Saturday, January 9, 2010

Klimakrisen er en prognose

Jeg er ikke noen ekspert på klodens klima, så jeg skal ikke prøve meg på noen analyse eller gjetninger på hva som egentlig skjer og ikke skjer. Jeg er mer opptatt av at diskusjonen om hvorvidt det er en klimakrise og om den evt er menneskeskapt overskygger det vi burde diskutere og foreta oss.

Det diskuteres vidt og bredt hvorvidt temperaturøkning på kloden er menneskeskapt eller ei, og om temperaturen kommer til å fortsette å stige. Jeg tror man må tenke på klimaforskernes prediksjoner som om de er en global værmelding. Akkurat som meterologene jobber de med flere parallelle scenarier og rangerer de etter sannsynlighet for at de inntreffer. Den med høyest rangering blir presentert (og ofte blåst opp i media slik at de ikke blir troverdige...)

Klimakrisen kan på en måte sees på som en kvalifisert gjetning om fremtiden, og trenger ikke nødvendigvis inntreffe. Når det er sagt så vil konsekvensene av at de værste scenarionene inntreffe være katastrofale for kloden vi lever på.

Hvis man tar utgangspunkt i at klimakrisen faktisk er menneskeskapt, så er det forbruk av fossilt brensel som er hovedårsaken. Fossilt brensel er som alle vet en energikilde som vil ta slutt om ikke alt for lenge. Videre satsning på fossilt brensel vil ikke være noen vinnerstrategi uansett, og skader trolig kloden i tillegg. Foreløpig virker det ikke som om disse tankene går nevneverdig inn på investorer. Kanskje er det et tegn på hvor kortsiktig disse tenker for tiden?

Satsning på alternative fremtidsrettede energikilder, uavhengig av klimakrisen, må ligge til grunn for investeringer og energipolitikk. Det vil være en vinn-vinn strategi. Norge er f.eks. en av verdens beste på offshore-teknologi, og havet kan by på en rekke kraftressurser. Det er med glede jeg leser om at Statoil vant en stor kontrakt på Offshore-vind på Doggerbank.

Det er fint at Statoil er ledende på dette området, men hvorfor bygges det så lite vindkraft i Norge? Hvorfor satses det ikke slik dengang man satte igang utbygging av de første oljefeltene. Hvor er risikoviljen og pådriverne? Er vi ferd med å bli kokt som frosker i Norge? Vi er kanskje så komfortable med vår nåværende situasjon at vi ikke kan forestille oss at den kan endres radikalt både mhp klima og økonomi.