Som IT-konsulent vet at jeg at endringsprosesser ofte er nødvendige, men at de også kan gjøre vondt. Endringer kan være nødvendige for å oppnå ulike mål for organisasjon. Når målene er godt forstått av berørte parter aksepteres avgjørelsene mye lettere enn når endringer trees ned over hodet på folk. Når bedrifter gjør endringer som berører tjenestetilbudet mot sine kunder, forstår de fleste om ulønnsomme tjenester legges ned. For eksempel har omlegging til selvbetjent nettbank har stort sett gått greitt, kanskje fordi flertallet faktisk synes det er en bedre løsning enn å å stå i kø i banken.
I lys av den pågående Strategi 2020 som nå er ute på høring, virker det som om noen har hatt hastverk med å vedta funksjonsflytting (ikke fordeling som det kalles av styret) av føde- og akuttavdeling til Molde. I selve vedtaket knyttes iverksettelse opp mot et vedtak av strategien, men det skinner gjennom flere steder at det kun ansees som en formalitet. Allerede den 18.03.2010 sier styreleder at funksjonsfordeling kan iverksettes allerede til høsten 2010!. Hva er det styret vet om utfallet av høringsrunden som ikke har kommet frem i lyset?
Hvorfor så travelt? Jeg synes hele styrebehandlindingen er respektløs overfor ansatte og ikke minst de som nå er gravide og faktisk ikke vet hvor de skal føde. Når de som var tilstedet på styremøtet hvor vedtaket ble gjort, kan berette om at kritiske styremedlemmer ble klubbet ned og andre fikk snakke om Dr. Dyregod og krokodiller (se også støttegruppa på Facebook) virker hele saken som en farse. Styret gjør dermed endringer i tjenestetilbudet som berører mennesker som ikke har noe reelt alternativ, uten å ta hensyn til at det er tydelig engasjement mot avgjørelsen.
På toppen av det hele er ikke bygningsmassen på Molde sykehus i stand til å utvide kapasiteten, noe styret er relativt åpen på. Hva er det egentlig som foregår? Hvorfor gjøres vedtaket før det eventuellt utredes om det er gjennomførbart? Er styrevedtaket virkelig avgjort i styremøtet?
Vedtaket er forhåpentligvis ikke verdt papiret det er skrevet på, men de er allikevel godt egnet for å skape mistenksomhet og vondt blod mellom Nordmøre og Romsdal. Jeg synes det er et betimelig spørsmål ministeren bør stille styret, om hvorfor de skaper denne type situasjoner i en allerede omstridt sak. Det blir for lettvint å bygge ned et møysommelig oppbygd tilbud med et sånt vedtak. Befolkningen på Nordmøre opplever det som om de får et dårligere tilbud, og er det sånn vi vil ha det i 2010?
Styret viser til at de har gjennomført sommerstenginger og tar med seg erfaringer fra disse. Hvor mye verdt er disse erfarfingene, når de er gjort på en tid på året med optimale transportforhold og lavere fødselstall enn på senvinteren? På vestlandet kan vær sette infrastruktur ut av spill, samt at de undersjøiske tunellene innimellom må stenges pga vedlikehold. Iflg godt kjente risikoteorier skal hendelser med store negative konsekvenser, selv med lav probabilitet vektlegges. Da regner jeg med at man også vurderer ulykker i tunellene, steinras, terror osv.
Jeg valgte oversktiften fordi behandlingen av denne saken har et visst cowboy-preg over seg. Prosesser og beslutninger foregripes, og det går fort i svingene. Det taes ikke hensyn til innvendinger. Jeg håper de ansvarlige myndigheter tar seg tid til å sette seg inn i saken for å vurdere om behandlingen er riktig og forsvarlig.
Sunday, March 28, 2010
Friday, March 26, 2010
Uproft styre i helseforetak
Som utflyttet Nordmøring har jeg over flere år vært vitne til en diskusjon om funksjonsfordeling mellom sykehusene i Møre og Romsdal. Parallelt pågår det også en diskusjon om sammenslåing av sykehuset i Molde og Kristiansund, samt at helsedepartementet holder på på med en utredning om sykehusstruktur på Nordmøre/Romsdal
Ministeren understreker at det må foreligge 2 alternativer:
Her ber hun om at det utredes to tilleggsalternativer: ett hvor driften videreføres i nåværende sjukehuslokaler og ett hvor det utredes et felles sjukehus for befolkningen i Nordmøre og Romsdal.
I uttalelsen fra ministeren fremgår det også at hun mener konseptplanene for Nye Molde sykehus (som kun er et alternativ) som en eventuell del av ny sykehusstruktur ikke er i samsvar med Strategi 2020.
Ingenting varer evig, og forandringer vil komme enten man vil eller ei. Norge er et demokratisk land, og vi liker å tro at vi gjør beslutninger basert på kunnskap og i tråd med flertallet i folket. I denne saken virker det ikke være tilfelle.
Den 23.03.2010 gjør imidlertidig styret i Helse Midt et vedtak om å flytte føde- og akuttavdeling til Molde. I følge de som var tilstede ble de som hadde innvendinger klubbet ned, mens andre fikk prate om Dr. Dyregod og krokodiller. Det er nesten så jeg nekter å tro at dette er Norge anno 2010! Dette virker som om beslutninger taes utenfor styrerommet, og styrerepresentantene ikke har reell innflytelse.
Styret legger bl.a. en SINTEF rapport til grunn for sin beslutning, men høringsinstansene fikk svært kort tisdfrist på å behandle denne. Høringsuttalelsen fra Formannskapet i Kristiansund er lesverdig i så måte.
Folket på Nordmøre har skjønt at de må handle, og diskusjonen går høyt (om enn noe usaklig) på TK.no og en nyopprettet Facebook-gruppe.
På 48 timer samlet gruppen ca. 5000 medlemmer, noe som tegn på stort engasjement. Spørsmålet er om man klarer å komme frem til argumentasjon som viser at avgjørelsen i styret ble gjort på sviktende grunnlag.
Jeg må si jeg stusser over hvordan det er mulig, og lovlig, å ta slike beslutninger uten å kunne forankre dette i en overordnet strategi for sykehusstrategi i Norge. Innbyggerne bør være sikret innen rimelighetens grenser å kunne nå et sykehus når det virkelig gjelder. Norge er et land med fjorder og fjell, vind og snø som kan sette infrastruktur ut av spill. Alle som har bodd på Vestlandet vet at at nettopp været kan gjøre det vanskelig å komme seg fram, samtidig som det fører til ulykker.
Det aller viktigste oppgaven for helsetjenestene, er etter mitt skjønn, å bidra til at hjulene holdes i gang i Norge. Sykehusene bidrar til å gjøre folk friske, slik at de får en best mulig livskvalitet og forhåpentligvis kan fortsette i jobbene sine etter å ha vært syke. I tillegg er sykehusene store arbeidsplasser og er pilarer i lokalsamfunnene rundt om i Norge. Det som nå skjer i Kristiansund oppleves som veldig brutalt, og i mot den lokale folkeviljen. Sykehusstyret har ikke klart å formidle hverken faglig eller folkelig at de har kommet frem til den beste løsningen. Det er kanskje grunn til å spørre hvorfor...
Ministeren understreker at det må foreligge 2 alternativer:
Her ber hun om at det utredes to tilleggsalternativer: ett hvor driften videreføres i nåværende sjukehuslokaler og ett hvor det utredes et felles sjukehus for befolkningen i Nordmøre og Romsdal.
I uttalelsen fra ministeren fremgår det også at hun mener konseptplanene for Nye Molde sykehus (som kun er et alternativ) som en eventuell del av ny sykehusstruktur ikke er i samsvar med Strategi 2020.
Ingenting varer evig, og forandringer vil komme enten man vil eller ei. Norge er et demokratisk land, og vi liker å tro at vi gjør beslutninger basert på kunnskap og i tråd med flertallet i folket. I denne saken virker det ikke være tilfelle.
Den 23.03.2010 gjør imidlertidig styret i Helse Midt et vedtak om å flytte føde- og akuttavdeling til Molde. I følge de som var tilstede ble de som hadde innvendinger klubbet ned, mens andre fikk prate om Dr. Dyregod og krokodiller. Det er nesten så jeg nekter å tro at dette er Norge anno 2010! Dette virker som om beslutninger taes utenfor styrerommet, og styrerepresentantene ikke har reell innflytelse.
Styret legger bl.a. en SINTEF rapport til grunn for sin beslutning, men høringsinstansene fikk svært kort tisdfrist på å behandle denne. Høringsuttalelsen fra Formannskapet i Kristiansund er lesverdig i så måte.
Folket på Nordmøre har skjønt at de må handle, og diskusjonen går høyt (om enn noe usaklig) på TK.no og en nyopprettet Facebook-gruppe.
På 48 timer samlet gruppen ca. 5000 medlemmer, noe som tegn på stort engasjement. Spørsmålet er om man klarer å komme frem til argumentasjon som viser at avgjørelsen i styret ble gjort på sviktende grunnlag.
Jeg må si jeg stusser over hvordan det er mulig, og lovlig, å ta slike beslutninger uten å kunne forankre dette i en overordnet strategi for sykehusstrategi i Norge. Innbyggerne bør være sikret innen rimelighetens grenser å kunne nå et sykehus når det virkelig gjelder. Norge er et land med fjorder og fjell, vind og snø som kan sette infrastruktur ut av spill. Alle som har bodd på Vestlandet vet at at nettopp været kan gjøre det vanskelig å komme seg fram, samtidig som det fører til ulykker.
Det aller viktigste oppgaven for helsetjenestene, er etter mitt skjønn, å bidra til at hjulene holdes i gang i Norge. Sykehusene bidrar til å gjøre folk friske, slik at de får en best mulig livskvalitet og forhåpentligvis kan fortsette i jobbene sine etter å ha vært syke. I tillegg er sykehusene store arbeidsplasser og er pilarer i lokalsamfunnene rundt om i Norge. Det som nå skjer i Kristiansund oppleves som veldig brutalt, og i mot den lokale folkeviljen. Sykehusstyret har ikke klart å formidle hverken faglig eller folkelig at de har kommet frem til den beste løsningen. Det er kanskje grunn til å spørre hvorfor...
Subscribe to:
Posts (Atom)