Samfunnsikkerhetens verdigrunnlag

I går tweetet jeg følgende eksistensielle spørsmål:

#DLD Hjemmelekse: Hvilke land har best samfunnsikkerhet, og hvorfor? Hvilke verdier ligger til grunn for god samfunnsikkerhet?

Det finnes åpenbart ikke noe fasitsvar, og for noen vil det tilsynelatende være riktig å svare at totalitære stater har god samfunnsikkerhet. Det kan de muligens ha, i en snever definisjon og et isolert tidsperspektiv så lenge ledelsen har kontrollen.

En liberal rettstat med lange demokratiske tradisjoner, vil ha en maktbalanse som er mer robust enn den totalitære. Dersom noe fremmed forstyrrer maktbalansen vil de indre kreftene søke balanse igjen. Grunnen til at dette skjer er at den liberale rettstaten bygges på verdier som anerkjennes av borgerne, og er noe de er villig til å forsvare. Innbyggerne i en totalitær stat kjenner ikke slike verdier, og har ikke noe å forsvare. En totalitær stat har ingen maktbalanse, som vil søke tilbake til likevekt, men opprettholdes ved makt. For Norges del kom dette tydelig frem under 2. Verdenskrig. Motstandsbevegelsen og flertallet i folket ville kjempe for å få tilbake landet sitt. Ville de gjort det om de utgangspunktet var et kuet folk? En diktator er ofte ikke værre enn en annen.

Innholdet i begrepet samfunnsikkerhet vil variere avhengig av hvem du spør. Forsvar og Politi vil nok de fleste ta med, men dette er ikke dekkende for hele begrepet etter mitt skjønn. Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap har følgende i headingen på sin webside: "et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar". Samfunnsikkerhet er et et felleskapsprosjekt hvor alle bidrar sammen med institusjoner som har som sin oppgave å sørge for et sikkert samfunn.

I en liberal rettstat består samfunnsikkerhet av en rekke elementer som virker sammen slik at man opplever trygghet:

• Vellfungere Politi, på den liberale rettstatens premisser
• Godt distribuert akuttberedskap og helsevesen
• Forsvar
• Infrastruktur som er godt og egnet samt vedlikeholdt, herunder transportveier, energi forsyning, telenett, vannforsyning mv.
• Brannvesen
• Rettferdig rettsvesen

Man kan sikkert ramse opp flere konkrete tiltak for samfunnsikkerhet, men det viktigste og mest langsiktige er borgerne selv. Dersom de mister troen på den liberale rettstaten og demokratiske grunnverdier vil dens egenforsvarsevne bli svekket. I et lengre perspektiv er det verdiene som teller. Devaluerer man disse verdiene forvitrer eksistensgrunnlaget for den liberale rettstaten. En slik forvitring starter når en innfører løsninger,som ikke respekterer disse verdiene, på problemer man møter. Skulle vi komme ut for en virkelig trussel vil viljen til å forsvare landet med sitt liv være svekket. I en liberal rettstat har alle lovlydige borgere rett til å føle seg frie til livsutfoldelse og ikke trenge legge bånd på seg innenfor dens rammer. Det er dette borgerne vil kjempe for å få tilbake om det skulle bli alvorlige problemer.

Den liberale rettstaten er bl.a. manifestert gjennom lover og menneskerettigheter. Når et forslag til tiltak fremlegges, som helt klart er i konflikt med disse, må det ringe en bjelle. For de som ser disse problemstillingene er det bare å riste med bjella til alle husker på hvordan en liberal rettstat er skrudd sammen.

Ikke senk standardene for den liberal rettstaten!

PS! Inspirasjon til denne bloggposten er hentet fra Forsvarsledelsen og departementets bakholdsangrep på sine egne, og debatten om Datalagringsdirektivet. Vi lever i en global verden og det å ta ansvar i den er ikke noen lett oppgave. Men uansett må vi ikke glemme hvem vi er.
PS2! På min datters konfirmasjonsgudtjeneste kom presten med følgende sitat, som jeg festet med spesiellt ved, fra bibelen: Du kan ikke tvinge noen til å elske deg av sin frie vilje. Jeg er ikke videre religiøs, men mener at dette er en veldig viktig å ta med seg i verdidebatter.

Kategorisk imperativ i et digitalt samfunnsperspektiv

Jeg er ingen utdannet filosof, men fatter interesse for filosofiske temaer jeg kommer over. I går ledet det ene til det andre og jeg begynte å lese mer om et tema jeg har hørt om før, men ikke satt meg godt innn i.

Immanuel Kant formulerte det Kategoriske imperativ, som er et prinsipp for moralsk handling. Det vil si han formulerte det egentlig 3 ganger:

• Universalformuleringen: Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov

• Naturlovformuleringen: Handle som om maksimen for din handling gjennom din vilje skulle bli en allmenn naturlov

• Humanitetsformuleringen: Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel

Prinsippet kommer til anvendelse i alt vi gjør, og ligger i underbevisstheten til de fleste av oss. Men det er imidlertidig ikke gitt hvordan hver enkelt tolker og handler i ulike situasjoner, selv om de fleste baserer det på det samme prinsipp. Gitt ulik erfaringer og verdisyn vil man handle ulikt men allikevel i god hensikt.

I saken om Datalagringsdirektivet ser vi at tolkningen er veldig ulik. Begge sider, motstandere og tilhengere, ønsker å oppnå noe de mener er til det bedre. I motstandernes tilfelle handler det om å beskytte den enkeltes privatliv, frihet og våre demokratiske rettigheter. Tilhengerne vil beskytte oss mot trusler som rettes mot samfunnet vårt i form av kriminalitet og terror. På overflaten er det tilsynelatende ikke noe brudd på disse prinsippene sett fra noen av ståstedene. Jeg mener allikevel at det er vesensforskjell i den dypere mening i prinsippet.

Universalformuleringen kan benyttes av begge sider slik jeg tolker den, og ingen er mer moralsk riktigere enn den andre. Motstanderne har allerede den Europeeiske Menneskerettighetskonvensjon å vise til, som faktisk er allmen lov. Tilhengerne kan til en viss grad støtte seg til at visse inngrep i privatliv mm må påregnes for å beskytte samfunnet i sin helhet. Når vi snakker om innføring av Datalagringsdirektivet er det en form for "allmen lov" som det kan argumentes for at er nødvendig. Jeg tror det her vil være grunnleggende verdisyn som avgjør hvilken side man lander på. Personlig vektlegger jeg privatliv, personvern, frihet og demokratiske rettigheter over å overvåke alle borgere for å motvirke trusler. Endel av truslene kommer nettopp fra samfunn i verden som ikke vektlegger de verdier vårt liberale rettstat og demokrati bygger på, og river vi ned det for å beskytte oss mot terrortrusler hva er så meningen med det?

Naturlovsformuleringen synes jeg viser tydeligere forskjell på om innføring av Datalagringsdirektivet er en riktig moralsk handling. Det er så enkelt som dette: Vil ta fra borgerne privatlivet, og på sikt begrense vår frihet som er fundamentet i vår liberale rettstat og demokrati? Dersom lagring tvangslagring av personopplysninger aksepteres ikke bare flyttes en grense, men det kan bli vanskelig å dra en ny. Man skaper en logikk hvor det er aksept for inntrenging i privatlivet for et samfunnsformål. Nei sier jeg. Skal innføringen kunne rettferdigjjøres må det foreligge en reell trussel mot demokratiet. Noe sånt har vi vel ikke sett siden invasjonen i 1940 (1).

Humanitetsformuleringen er mer direkte i forhold selve direktivet: avledete private kommunikasjonsdata skal benyttes som et middel for kriminalitets- og terrorbekjempelse. Man anser ikke individets frihet og kraft til å motvirke negative krefter (og gjøre dette til målet) som et middel, men man vil heller bruke individet som et middel (verktøy). Jeg tror at det er bedre å fremheve hvordan frihet og demokratiske verdier kan være motkraft til negative istedet for å ta ibruk borgerne som midler er en riktigere vei å gå. Det vil også være i tråd med våre tradisjoner, og styrke dem.

Det er viktig å ha klart for seg at Datalagringsdirektivet ikke er en garanti mot terror og kriminalitet. Det kan sikkert hindre, og bidra til oppklaring til noen saker. Problemet er at det ikke styrker de verdier vi har bygd demoktratiet og den liberale rettstaten på. Jeg mener det faktisk svekker disse istedet. Hvis man tenker 100 år frem, hva vil være den sterkeste grunnmuren for vårt samfunn? En grunnmur kan ikke bygges på kortsiktige tiltak som virker riktig i snevert perspektiv. Den må stå på solid grunn, og det vil si på borgerne som utgjør det demokratiske sammfunnet. Ergo er det viktig at borgerne er seg bevisst disse verdiene, og vi er tilbake til start ved det kategoriske imperativ.

1) Det var nettopp grunnmuren, bygget på stolthet over frihet og demokrati, i folket som utgjorde kraften i motstandsbevegelsen. I motsetning til registrene som var et verktøy for de Tyske okkupantene. Dette belyser hvorfor forskjellen er så viktig.

Oppdatert 08.06.20011
Anbefalt lesning:
Staten preger sitt samfunn - Jørn Jacobsen for Nils Klim-prisen for sin forskning innen strafferett.

Manifest mot datalagringsdirektivet

I går fikk jeg ideen til å lage et manifest mot Datalagringsdirektivet (DLD). Jeg overvar DLD-debatten på JavaZone 2010, og det slo meg hvor "lett" representantene for tilhengerne kunne vise til det ene argumentet etter det andre. Motstanderne har en mye mer krevende jobb med å bygge opp en tankerekke for tilhørere slik at de virkelig ser det langsiktige konsekvensene for demokratiet og den liberale rettstat.
Et manifest som er godt formulert vil inneholde konsentrert argumentasjon som kan inspirere til videre søk etter kunnskap om temaet.

Jeg ønsker innspill til forbedringer av manifestet, og at det republiseres på andre sosiale media. Send meg melding på @dagbnor for innspill og beskjed om republisering, gjerne med forbedringer.  Jeg kommer til å forsøke å oppsummere i dokumentet her.