Ideer for digital radio

I noen år har nå de store radiokanalaene forsøkt å overbevise lytterne om fortreffeligheten med digital radio, nærmere bestemt basert på standarden DAB. Lytterne har vært heller lunkne, særlig på grunn av den høye prisen på mottagere, men også at de ikke får noe mer igjen for pengene. FM-mottagere gir for de fleste mer enn god nok kvalitet til en rimelig penge. Pådriverne virker å ha trodd å kunne styre markedet som om vi bodde i en sovjetstat. Vi lever i en markedsøkonomi, remember?

Endel kritikere av DAB-standarden har inntatt en fundamentalstisk holdning, og vil ikke ha noe med DAB å gjøre. DAB+ som har endel tekniske fordeler, bl.a. bedre lydkvalitet på lavere båndbredde er et av argumentene for å ikke velge DAB. Personlig synes jeg det ikke er noen grunn til å tviholde på DAB, når DAB+ er her og vil gi noe mer verdi for lytterne.

I sommer satte DAB-pådriverne igang kampanjen Ja til radio. Jeg får ikke helt taket på hva målet med kampanjen er annet enn å overbevise lytterne om å kjøpe noe de ikke får noe vesentlig igjen for. Lisensbaserte kanaler brukte lisenspenger på å finansiere kampanjen, noe som ikke er helt OK etter mitt skjønn. Kritikerne på sin side startet motkampanjen Nei til radio. Da nærmer hele diskusjonen seg Monty Pythonske tilstander, som i The Argument Sketch. Hele diskusjonen glemmer det som er viktig: hva vil få lytterne til å velge digital radio. De må overbevises om at den høyere prisen gir dem noe igjen.

Jeg har noen forslag, som sikkert vil få opphavsrettsindustrien til å hoppe i stolen. Men de er også avhengig av radio for å spre musikk de har opphavsretten til. Uten radio, hvordan skal de gjøre nye utgivelser kjent? Radio beriker også musikken med kommentarer, intervjuer og anmeldelser. Altså må radiobransjen og opphavsrettsbransjen samarbeide. Begge må gi noe for å få noe igjen. Det vil kreve modige valg av en gjenstridig bransje, men vil de overleve har de ikke mye valg. I Norge har denne bransjen har nettopp sendt et brev til Kulturdepartementet med krav om at de må få tilgang til IP-adresser de mistenker for fildeling. Kravet kan virke berettighet, men de vil ikke virke med mindre de oppretter en global poltitistat mot den globale kopieringsmaskinen Internett. Les mer på Digi.no

Jeg har noen ideer som jeg gjerne skulle sett drevet gjennom åpen innovasjon og åpen kildekode. Jeg mener ideene er gode, men sett fra dagens opphavsrettsmessige standpunkt sikkert helt absurde. Det at jeg deler ideene er også et bevis på at jeg mener alvor med deling av kunnskap og informasjon, som jeg har blogget om i det siste. Dersom noen finner ideene gode nok, må de gjerne ta kontakt. Denne listen er ikke komplett og må videreutvikles, men er ihvertfall et innblikk i hvordan jeg tror innholds- og distribusjonsbransjene kan komme ut av myra de står oppe i. Dette er muligheter for videreutvikle radio- og innholdsbransjene istedet for å flyte med strømmen. Det er som kjent bare døde fisk som følger den.

For at folk skal velge digital radio må dette ha en merverdi ut over FM-radio. Jeg tror følgende kan være merverdi lytterne vil sette pris på:

• Lagring av innhold for gjenavspilling og deling. Ja du leste riktig! Kan f.eks. være tidsbegrenset.
• Koble radio med sosiale media direkte i apparetet. Nyttig både for musikk,  debatt og tilstedeværelsesløsninger (presence).
• Lagre til spillelister i f.eks. Spotify når man hører en sang man liker, og som man kan hente opp igjen i f.eks. bilen.
• Kjøp av musikk direkte til enheten når man hører en sang
• Programoversikt i et skikkelig display på radiomottageren.

Med Googles Android mobile operativsystem har man en plattform dette kan bygges på, og man kan få et mangfold av produkter for ulike formål. En slik plattform for digital radio kan bringe det sosiale tilbake ved opplevelse av lyd. I dag går mange rundt med iPods, og musikk har blitt en usosial opplevelse.

Regimer for kopibeskyttelse er den sosiale musikkopplevelsens værste fiende. Den eldre musikken jeg hører på i dag i f.eks. Spotify, er gjerne knyttet til minner jeg har fra ungdomstiden. Dagens ungdom vil ikke ha slike minner i samme grad som jeg.

Håkon Wium Lie er en mann med visjoner. Han spår at weben vil påvirke samfunnet på samme måte de neste 500 årene som boktrykkerkunsten har gjort de siste 500 årene i dette intervjuet. Det tror jeg man skal ta inn over seg, og gjøre noe med. Å kjempe i mot er en tapt kamp. Weben og internett vil drive utviklingen av radio også. Digital distribusjon krever digital verdikjede. Merverdien ligger ikke i koding av signalet, men i deling av musikk og sosiale opplevelser.

Infrastruktur for verdiskaping

Siden start har kulturer som deler og utveksler vært mer levedyktige enn andre. Se nøye på denne TED Talk videoen med Matt Ridley, som uttrykker dette som When Ideas have sex

For at deling og utveksling skal kunne skje må man ha infrastruktur. Dette ble veldig tydelig med oppblomstring av seilskutekompanier på 17- og 1800-tallet, veldig levende beskrevet i Vi, De druknede av Carsten Jensen. Videre så er betydningen av jernbanen i Amerikansk historie godt beskrevet i The Longtail: Why The Future Of Business is selling less of more av Chris Anderson. Uten sjøfart og jernbane ville verdiskaping på tvers av landegrenser og store avstander vært vanskelig for ikke å si umulig. Jeg har har hørt at de Bergensbanen ble bygget, så hadde vi egentlig ikke råd, men gjorde det allikevel. Man hadde en visjon og det viste seg etterpå hvor viktig dette arbeidet var. I dag kan vi se eksempler som Amazon.com som er et vidunder av en distribusjonsmaskin og er en videreføring av det som startet med jernbanen i USA. Hvorfor har vi ikke noe sånt i Norge?

Vårt økonomiske system er bygget på uendelig vekst, men vår verden er på mange måter endelig. Uendelig vekst er ikke mulig, ihvertfall ikke på tradisjonelle områder på grunn av fysiske begrensninger. Skal man ha fortsatt vekst er man avhengig av innovasjon, og det ligger i menneskets natur å utforske. Derfor vil det være mulig å ha fortsatt vekst på nye områder. Innovasjon i dag bygger ofte på eksisterende teknologi og deling av kunnskap. Ting har blitt såpass avansert at få eller ingen har komplett innsikt i hvordan de virker. Derfor er deling av kunnskap og informasjon essentiellt for innovasjon og vekst. Effektiv deling av kunnskap er en forutsetning for det samfunnet som nå utformer seg.

Når statsbudsjettet for neste år ble lagt frem, er moms på ebøker og elektroniske tjenester nye avgifter. Det er ikke moms på bøker av papir, og det finnes ikke norske ebøker ennå. Media fokuserte på at det ble moms på Spotify, som er digital distribusjon og arena for deling av musikkopplevelser. Musikkopplevelser som konserter er fritatt fra moms, mens CDer (noen som kjøper disse lengre?) ikke er det. Det som media ikke fikk med seg er at det også vil bli moms på Google Apps, leie av plass til blogger osv. Jeg skjønner at staten må ha inntekter, (og bortsett fra med ebøker) er en harmonisering med avgifter som er pålagt Norske tjenestetilbydere. Problemet er at dette vil være unntaket for de utenlandske tjenestetilbyderne, og det kan være enklere å ikke tilby tjenestene i Norge enn å underlegge seg Norske regler. De vil bare velge bort Norge eller drifte tjenestene fra land der Norge har lite de skal ha sagt. Særnorske regler på nett er og blir sært. Det er ikke hensiktsmessig å tenke landegrenser på nett på samme måte, og særlig elektroniske tjenester. Dessuten snakker vi om beskjedne inntekter, og relativt høye administrasjonskostnader. Finansdepertementets anslag på 5 mill kr for å sette dette ut i livet virker ikke særlig realistisk.

Jeg vil ikke bestride at det på sikt kan være nødvendig å pålegge avgifter på elektroniske tjenester, men tidspunktet er helt feil. Jeg er en stor tilhenger av velferdstaten, og betaler skatt om ikke med glede så ihvertfall ikke uvilje.

Utviklingen av elektroniske tjenester på nett er voldsom, og dette er gjøres i stor grad av oppstartsfirmaer. De vil neppe prioritere å være kompatible med Norske særregler. Bok- og musikkbransjen prøver (noe gjenstridig) å finne ut av sin rolle i digital distribusjon og det blir feil å gjøre det vanskeligere å distribuere på nett enn fysiske media. Det vil bare føre til mer piratkopiering. Jeg tror det vil være riktigere av Norge å ta dette opp i internasjonale fora, og diskutere når og hvordan slike avgifter eventuellt skal innføres. Jeg vil anbefale å lese Werner Frimandslunds kommentarer på Pål Skogholts blog, om hvorfor det ikke vil være helt rett frem å sette disse avgiftene ut i livet

Moms på ebøker og digitalt distribuert musikk blir bilder på betydningen i en større sammenheng. Regjeringen har ikke respekt for de byrder de pålegger andre, og avgiftsbelegger infrastrukturen vi er avhengig av for innovasjon, verdiskaping og vekst. Vi har også betalt en god del avgifter allerede på datautstyret og bredbåndstilkoblingen vi benytter for å bruke disse tjenestene. Er det noe vi ikke trenger er det nettopp avgifter på elektroniske tjenester nå. Det finnes gode gamle uttrykk for dette:

• Sage av greina man sitter på
• Skyte seg selv i foten

Velferdstaten må være bærekraftig. Årets statsbudsjett viser at utgiftsnivået er veldig høyt, og uten oljeinntektene ville vi måtte velge bort deler av den. Man skal være forsiktig med å finansiere velferdstaten i dag med grunnlaget for morgendagens inntekter.

Verdiskaping i helsesektoren

Hvordan skaper man verdi i helsesektoren? For hvem skapes det verdi?

Still disse spørsmålene neste gang du treffer på en vaskeekte helsebyråkrat eller politiker som ikke ser noen feil ved dagens organisering. Svar som utførte behandlinger basert på et absurd diagnosekodesystem er ikke verdiskaping. Det er aktivitetsindikatorer, men sier ikke noe om hvor mange og hvor effektivt pasientene behandles, ei heller kvalitet eller hvor human behandlingen er.

Bloggposten Offentlig ansatt - vær stolt av det sier noe om at det offentlige skaper verdi. På grunn av de økonomiske modellene som brukes, isoleres det offentliges forbruk fra den verdien de skaper. Jeg tror dette er årsaken til mange misforståelser rundt offentlig verdiskaping, og som får helsebyråkrater til å tro at de kan skape verdi ved å ha flere farger på kulene i kuleramma (mange diagnosekoder).

Selvfølgelig skal man ha indikatorer på aktivitet i helsetjenestene, men man skaper verdi ved å gi pasientene et bedre liv, forhåpentligvis tilbake til et normalt liv og ut i jobb/skole om mulig. Helsevesenet må måles på hvor godt de ivaretar det helsemessige ansvaret i samfunnet.

På konsulentspråket bruker man begreper som prosesser og kvalitet for å beskrive hvordan og hvor godt man jobber. I helsevesenet er prosessene kanskje de mest intense mellommenneskelige form for profesjonelle tjenester mennesker yter til andre, men store deler av prosessene lar seg ikke uttrykke i flytskjemaer. Prosessene består av mer en piller, røntgen og teknikk. De består også av et smil på lur, et øre å låne bort, vennlige hender, motivasjon, empati, mulighet for besøk av familie og venner og våkne sinn. Hvordan skal denne pasienten kunne ha det best mulig og hvordan gi denne tilbake et normalt liv? Jeg er overbevist om at arbeidere i Norsk helsevesen i stor grad gjør en god jobb både på det tekniske og mellommenneskelige plan, men den mellommenneskelige delen blir ikke sett, selv om den er uhyre viktig del av den jobben de gjør.

Min påstand er at de mellommenneskelige faktorene er så viktige for kvaliteten og verdien på tjenestene helsevesenet leverer at de må synliggøres og verdsettes.

Ser man på verdiskapingen i helsesektoren, og utformer tjenestetilbudet slik at det gir størst mulig verdi for pasientene og samfunnet vinner alle interessenter, og helsearbeidere får kanskje et nytt syn på den jobben de utfører. Det kan hjelpe dem til å se hvordan hver enkelt kan bidra til verdiskaping i kontakten de har med pasientene og til faglig utvikling.

Det sier seg selv at slik verdiskaping ikke kan uttrykkes i et økonomisystem og modell som f.eks. beskrevet her. Økonomisystemene må brukes til det er best til: styre ressursbruk. Men ikke la dette utforme og kontrollere verdiskapingen, se heller hvor mye verdi man kan skape for de ressurser man har.