I forbindelse med forslaget om innføring av EUs Datalagringsdirektiv ser det heller ikke ut til å være utført slikt arbeid for forberede et beslutningsgrunnlag. Det finnes noe, men ganske motstridene, fakta om hvorvidt direktivet er et bra verktøy for Politiet. I EU er det tendensen at man ser at direktivet ikke har mye for seg. Trafikkdata brukes som etterforskningsverktøy, men det er først og fremst den målrettede lagringen som gir resultater. Bevissikring som om internett er et gedigent åsted har ikke det, noe Storberget skrev i Dagbladet. EUs evaluering av Datalagringsdirektivet er forsinket men når den foreligger kan det være viktig kunnskap å benytte i beslutningen om innføring. Det er viktig å merke seg det Regjeringen selv skriver om evalueringen:
en pågående evalueringen vil ha til hensikt å vurdere om de proporsjonalitetsvurderingene som ble gjort ved vedtakelsen av direktivet i 2005 fortsatt er gjeldende. Evalueringen vil vurdere om direktivet er proporsjonalt i forhold til hensynene for kriminalitetsbekjempelse, kostnadene for markedet, samt virkningen på grunnleggende rettigheter, særlig retten til privatliv og personvern. Malmström indikerte også at en konsekvensanalyse for mulige endringer kan starte når evalueringsrapporten er ferdigstilt.
At Storberget ikke vil avvente denne evalueringen før en beslutning taes er ikke annet enn oppsiktsvekkende. Det blir ikke bedre av at forespørsel i innsyn i prosessen konsekvent avslåes av Justisdepartement.
Det er også på det rene at datalekkasjer er en sikkerhetsrisiko både for individer og samfunn. I Rettsstaten i et digitalt samfunn trekker jeg frem noen slike problemstillinger. Slike analyser må inn i DSBs arbeid, og Datatilsynet har allerede en god del kunnskap om dette. Problemet er at Datatilsynet blir ansett av flere som hysteriske. Det er verdt å minne om at en av de første aksjonene motstandsgruppen til Max Manus gjennomførte var nettopp sprengning av registere som var et viktig verktøy for okkupasjonsmakten. Sensitive data krever godt gjennomtenkte løsninger for innsamling, lagring, omfang og sletting.
Helseforetakene, og spesiellt Helse Nordmøre og Romsdal hvor jeg har fulgt med på endringer i akutttilbudet faller inn i det samme mønsteret. De ønsker å legge ned akuttmottak i Kristiansund og sentralisere i Molde, uten ROS analyse og konsekvensutredning. Heldigvis ble forslaget enstemming stoppet av styret i Helse-Midt. Men helseforetaket er pålagt å utføre slike analyser, det er ikke valgfritt. Å hoppe bukk over innhenting av nødvendig beslutningsgrunnlag er direkte uansvarlig og burde havne på helseministerens bord.
Hvor kommer denne motstanden mot å skaffe grunnleggende beslutningsgrunnlag fra? Det virker som om det er en trend at man vet svaret på forhånd, og en ikke ønsker informasjon som kan komme i veien. Slik som enkelte aktører nå turer frem står man i fare for å svekke samfunnssikkerheten istedet for å styrke den. Informasjon og kunnskap om konsekvenser mangler, men det er veldig mange som sier at endringene som er iferd med å skje er utvikling i gal retning.
Et vesentlig trekk med disse tingene er manglende forståelse for problemstillingene hos media. De blir ansett som for komplekse. Har vi fått et mediebransje som bare vil surfe saker som er enkle å beskrive på 1 linje over forsiden? Som Anders Brenna, leder i StoppDLD nettopp sa: Journalistene sover. Den kritiske journalistikken og viktig samfunnsdebatt flyttes mer og mer vekk fra tradisjonelle media og over i bloggsfæren. Jeg har ikke noe sterke meninger for og imot en slik utvikling, men akkurat nå utelukker dette en stor andel av befolkningen fra debatten. Det er for mange som knapt nok har lært seg å surfe på nett. Å delta i debatt er et godt stykke frem for de fleste.
No comments:
Post a Comment