Norsk kultur

Såkalte kulturkonservative har fått meg til å tenke over hva norsk kultur er. Det er da viktig å holde det adskilt fra hva den har vært. Kulturhistorie finner man på museum og i historiebøker, og viser kun det typiske for utvalgte tidsepoker. Hvordan hver enkelt opplever sin egen kultur blir ganske individuellt, selv om det er enighet om det typiske. Kulturellt er faktisk en god avstand mellom de som lever på vidda i Finnmark og Grønland i Oslo selv om begge steder vil si de har norsk kultur.

Nåværende Norsk kultur er summen av tradisjoner og aktiviteter vi praktiserer til enhver tid. Det er ganske innlysende at kultur ikke er noe statisk, men påvirkes og utvikles fortløpende. Med globaliseringen ble den ytre påvirkningen både sterkere og bredere. Globaliseringen skjøt for alvor fart med seilskuter som fraktet varer og personer, og Norge var en av de store sjøfartsnasjonene og en pådriver i denne utviklingen. Før seilskutene ble varer fraktet på silkeveien fra østen. Kulturpåvirkning er altså ikke noe nytt fenomen.

I dag får vi kultur inn i stua og på mobilene våre på elektronisk utstyr designet og produsert i andre land, gjerne fattige industriland (faktisk så livnærer en god del borgerkriger seg på gull og andre metaller elektronikkindustrien er avhengig av, men det er en annen historie). Kulturen som vi får elektronisk er mangfoldig , men dominert av amerikansk underholdningskultur.

Nordmenn er glade i reise på ferie og oppleve andre kulturer. Ikke fordi vår kultur ikke er bra nok, men fordi vi setter pris på forandring og nye opplevelser. Historisk sett har det vært store folkevandringer. Langt større enn flyktningestrømmene vi ser i dag. Med tanke på at vi er langt flere mennesker nå enn da de store folkevandringene foregikk, blir dagens innvandring peanuts. Forskjellen er at innvandrere i større grad må gjennom en formell integreringsprosess i en velferdsstat som vår. Det er ikke bare å bosette seg og søke jobb sånn uten videre. Før velferdsstaten måtte man skaffe seg en inntekt for å kunne bosette seg, og her ligger det sikkert noen utfordringer. Men utfordringer er da vel til for å løses? Særlig når det ikke er reelle alternativer. Å skylde på multikulturalismen er skivebom.

Matindustrien gir oss muligheten til å velge fra et veldig variert tilbud, og matbordet vårt er allerede ganske multikulturellt. Slik kan vi fortsette for hverdagen består av svært ulike kulturelle innslag. De som kaller seg kulturkonservative kan ikke ha fulgt med helt i timen, eller så er kulturkonservatisme bare et påskudd for å skjule helt andre fordommer mot mennesker som kommer fra fremmede kulturer. Og da gjerne mot det man kaller ikke-vestlig eller nærmere bestemt muslimske kulturer.

Jeg vil ihvertfall ikke være multikuralismen foruten. Uten den hadde vi spist havresuppe, med øl eller aquavit. Underholdningen hadde vært fest på lokalet. Ikke noe galt med noen av disse tingene, men vi ville gått glipp av så mye annet.

I et større perspektiv kan man si at monokulturer aldri har eksistert, selv om ting skjedde mye saktere da vi var huleboere. Menneskets evne til å dra veksler på hverandre (handel av varer og tjenester) er vårt største fortrinn. Kulturkonservatisme passer dårlig for mennesket. Fra naturens siden er multikulturer langt med levedyktige enn monokulturer. Matt Ridley sier dette svært bra i TED Talk "When Ideas have sex"