Friday, December 19, 2014

Når terrenget må stemme med kartet

I prosessen for å plassere sykehus i Nordmøre og Romsdal har noen kommet på ville veier.

Etter at utredningene har pågått i 2,5 år skiftes sentrale posisjoner raskt ut i tur og orden, og skyter inn nye momenter om krav til funksjonsdeling og at avstanden mellom de 2 gjenværende sykehusene ikke kan være for stor. Ergo er ikke disse forholdene utredet, og vedtaket ligger utenfor mandatet styret fikk for å finne lokasjon for nytt sykehus. De som bor lengst nordi fylket må nå helt til sørenden, eller til St. Olavs for å få de helsetjenestene de har krav på. Likeverdig?

Etter at personer i sentrale posisjoner som administrerende direktør og styreleder i Helse Midt ble mye av møtevirksomheten flyttet til hemmelige møter som ble forklart ikke var styremøter. Når det viser seg at Helse Midt ga instrukser til styret i Helse Møre og Romsdal ble de omtalt som styremøter av ledelsen og styret. For Riksrevisjonen må det være interessant å ettergå hva som er gjort i hvilke møter og hva slags status disse møtene hadde. De var ihvertfall lukket for offentligheten.

Funksjonsdeling er godt utprøvd i Hedmark, og det er ikke å anbefale for pasientene ihvertfall, så hvorfor skal man planlegge med dette fra starten av? Når dette i tillegg planlegges innført uten konsekvensanalyse for beredskap og samfunssikkerhet fordi det bare plusses på etter at utredningene er ferdig har vi en farse av en prosess.

Det er ikke evnen til å skjære gjennom som er mangelvare i denne saken. Det er evnen til å ta et valg basert på geografiske og demogrfiske fakta. Møre og Romsdal er et fylke med mye fjell, fjorder og øyer. Når man krangler om sykehusplassering i et fylke som Hedmark med veier som allerede langt overgår veiene særlig på Nordmøre sier det seg selv at det må bli het debatt når helseforetaket ikke tar hensyn til de som får minst 180 minutter til sykehus.
Jeg vil anbefale å lese hva styremedlemm Tore Kristiansen sier om dette, noe som ble vedlagt styreprotokollen fra vedtaket i Helse Midt
http://www.tk.no/__Vedtak_utenfor mandatet

Det som skjedde de siste ukene før avgjørelsen falt må kunne sies å ha innvirkning på utfallet. Når sentrale personer byttes ut, og disse endrer vilkårene for valg av lokasjon etter at utredningene er ferdig svarer ikke på oppdraget helseforetaket fikk av sin eier. Men de spiller ingen rolle lenger siden eieren også er skiftet, og helseministeren vil velsigne denne prosessen selv om den ikke svarer på oppdraget: Lokalisering av felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Istedet har man vedtatt et sykehus som har nærhet til sykehuset i Ålesund begrunnet med økonomi og funksjonsdeling, og ikke hva befolkningen har behov for. 

Thursday, October 9, 2014

Muligheter med elbiler

Norge har høyest tetthet av elbiler i verden. Det gir oss noen unike muligheter til prøve ut ting ingen andre kan. Elbilene har en (tilsynelatende) ulempe ved at de må lades, og de fleste modeller har ganske kort rekkevidde. Lading tar tid, og 20 minutter er et ofte minimum for å få litt rekkevidde, avhengig av effekt på laderen og type bil.

Hjemmelading og destinasjonslading løser imidlertidig brorparten av utfordringene. Det blir sjeldnere behov for å stoppe på grunn av at bilen må fylles. På lengre turer må man imidlertidig stoppe for å lade. Her er ligger det flere muligheter for å lage andre tilbud bensinstasjoner har. Siden det tar lengre tid å lade enn å fylle fossilt brennstoff, men uten at føreren blir opptatt med dette mens det pågår byr det på muligeter til å gjøre ting dersom det er et tilbud.

En fullading av en bil tar ihvertfall 1 time. I løpet av den tiden kan man spise et ordentlig og næringsrikt måltid. Dette er mye bedre enn pølser, burgere og annen såkalt veimat. Er det muligheter for fysisk aktivitet kan man få strekt ordentlig på kroppen. Lekeplasser, geocaching, badeplasser, sykkelbaner, klatreparker, skateanlegg, sykkel- og kanoutleie, you name it. For de som kjører bil i jobben er det en mulighet til å gjøre unna litt kontorarbeid om det er et lite kontorlandskap tilgjengelig. For kjøpesentere er det et så opplagt case at det burde ikke være nødvendig å nevne. Det er bare å prøve ut konsepter.

Ved å komme frem til konsepter som slår an kan man bygge nye virksomheter og arbeidsplasser.

Å dra på tur med elbil kan bli mer innholdsrikt og spennende enn med dagens biler. Bedre helse og flere opplevelser på en gang. I tillegg blir sjåføren mer uthvilt, som igjen kan være positivt for ulykkesstatistikken.

Thursday, September 18, 2014

Eksosbiler

Noen som husker da røykeloven kom? Det var ramaskrik. Kafeer og restauranter kom til å gå konkurs. Hva skjedde? Jo de som ikke kunne gå på kafe og restaurant kunne nå begynne å gå ut. Røykingen har avtatt i befolkningen. Vi har fått bedre miljø i våre fellesrom, og bedre folkehelse. Folk sparer penger. Og staten får mindre inntekter per solgte sigarettpakke. (men her i landet har snusbruken tatt helt av, så tobakksfabrikantene og staten lider ingen nød).

Tenkt deg at røykeloven ikke ble innført. Vi ville fortsatt hatt dårlig luft på utestedene og i en rekke andre fellesrom. Vi ville hatt dårligere helse, og mange ville i praksis blitt utestengt fra fellesrom på grunn av luftveisplager.

I 2014 har endelig salget av elbiler tatt av. Nå er det ramaskrik på grunn av at elbileiere har økonomiske fordeler, og attpåtil får vi biler som er sprekere enn biler med forbrenningsmotor. Elmotorer tar mye mindre plass, så det blir mer plass til bagasje i bilen også. Elbilen gir renere luft i lokalmiljøet, og igjen får vi en bedring til det positive for mennesker med luftveisplager. Elbilen er en nødvending erstatning for eksosbiler som slipper ut partikkelforurensning og klimagasser. Dersom forskerne har rett vil det ikke gå særlig bra om vi fortsetter som nå. Med strategisk utplasserte ladere på steder hvor vi kan drive med fritidsaktiviteter, vil vi ikke lengre ha noen behov for ekstra stopp langs veien. Bilen lader mens vi gjør noe annet.

For hver eksosbil som erstattes med elbil vil etterspørselen etter drivstoff også gå ned. Oljeindustrien slipper ut store mengder klimagasser før drivstoffet overhodet kommer på tanken, så effektene er mye større enn utslippene fra den enkelte bil.

I går ble det lagt frem en rapport som viser at økonomisk vekst er mulig med grønnere hverdag og ny grønn teknologi, og vi har 15 år på redusere utslippene.

Dette er akkurat som røykeloven bare i en kjempestor skala. Elbiler er en av de teknologiene som vi trenger, samt mer fornybar kraft. Det er bare å gi gass!

Med andre ord, elbilen må få en ordentlig sjanse til å etablere seg som alternativ. At elbilene viser seg å være bedre enn eksosbilene får vi ta som en bonus. Jeg anbefaler alle å dra til en bilbutikk som selger elbiler til å ta en prøvetur og kjenn på forskjellen.

Tuesday, September 16, 2014

Hvorfor har Tesla blitt symbolet på urettferdighet og trafikkproblemer?

Rundt Oslo og endel andre byer er det klare kapasitetsproblemer på veiene. Årsaken er for mange biler på veien. Jeg har pendlet med buss til Oslo i 14 år, og det har alle disse årene vært kø inn mot Oslo.

Etter at elbilsalget tok av har disse fått skylden for kø i kollektivfeltene, og særlig Tesla av en eller annen grunn. Dette ser ut til å generere en masse negativ omtale av avgiftsfordelene når man kjøper en Tesla, men ikke for elbiler generelt. Hvorfor den produsenten som ser ut til å kunne realisere de visjonene elbilpolitikken har i seg skal kritiseres er ubegripelig.

Det er virker som om forskere og samfunnsøkonomer ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Elbilene er fortsatt ikke helt konkurransedyktige på rekkevidde, og det mangler fortsatt rimelige modeller som har de praktiske egenskapene familier trenger. Tesla har en modell med praktiske egenskaper (og noen andre ekstreme kvaliteter som muligens bidrar til holdningen om dette har da staten ingenting med å bidra til at folk kjøper) som familier trenger for å kunne bruke den som eneste bil. Den er en ganske genuin kombinasjon av familiesportsbil med enkelte premiumkvaliteter. Den har 900 l bagasjeplass, noe få stasjonsvogner har.

Teslas plan er å klare å designe og produsere en folkeelbil med fornuftig pris og rekkevidde og lansere den i 2017. Skal de klare det må de finansiere utvikling, design og produksjon frem til inntektene for denne modellen står på egne bein. For å klare dette må de ha inntekter. Norge er med sin vellykkede elbilpolitikk et viktig marked for at de skal nå sine mål. i tillegg er vi et av de landene hvor elbiler kan kjøre på bortimot ren fornybar kraft. Altså blir CO2 avtrykket ved at elbiler selges i Norge lite og fungerer som drivhus for produsenter som vil satse på elbiler. Vi er et lite og oversiktlig marked hvor man kan prøve ut både teknologi og egenskaper. Det hjelper også at nordmenn er relativt nysjerrige på ny teknologi. Elbilforeningen har en ganske god artikkel på hvordan det norske elbilmarkedet er med å bidra til utvikling av bedre elbiler.

Tesla bygger også ut ladenettverk for inntektene fra salget av bilene. Det er det faktisk ingen andre av produsentene som gjør. I et lite land som Norge er det lett å bygge god dekning i, men som det fremgår av kartet på linken over bygges det ut i EU også. En Tesla Model S kan fint benyttes til ferietur på kontinentet til neste år. En kan således stille spørsmål ved om ikke staten burde stille krav til standardisering (eller at det stilles krav til modellgodkjenning til EU/nasjonale krav) på ladeteknologi og tilgang på ladenettverk som har en viss utbredelse og kvalitet for å blir fritatt for avgifter. Mange elbileiere sliter i dag med ladestasjoner som ikke virker, og det kan være at man ikke rekker fram til neste ladestasjon. Mangel på rekkevidde kombinert med dårlige lademuligheter reduserer verdien på bilen både for eieren og staten som har gitt fritak fra avgifter. Skal en elbil kunne erstatte en eksosbil fullt og helt er det avgjørende med god rekkevidde og pålitelig samt distribuert ladenettverk. De har også planer om å bygge en batterifabrikk som netto ikke skal bruke mer energi enn den produserer med egne sol- og vindkraftverk. Faktum er at Tesla er en foregangsprodusent som kan vekke resten av bilbransjen til å ta ansvar for sine utslipp og lage mer klimavennlige transportmidler. For å spre sin ladeteknologi som er mye raskere enn dagens alternativer har Tesla frigitt en rekke patenter.

Hvis man ikke skal premiere en elbilprodusent som faktisk kan realisere løsninger på lokal- og global forurensning så må jeg si vi har blitt vel nærsynte her på berget. Nissan, og muligens Kia har kommet litt på vei, mens de andre bilprodusentene ser ut til å være bundet opp i store utviklingsbudsjetter innen forbedring av forbrenningsmotorer og hybridbiler. Ingen av disse kommer noen gang til å slippe ut 0 CO2. Toyota satser på brenselceller, noe som har meget høy kompleksitet og krever mye energi. Om brenselcellebiler noen gang blir en realitet på massemarkedet er det en lang vei dit. Det skal mye til for å slå elektromotoren på effektivitet.

Problemet med for mange biler på veiene må løses ved at færre biler kjører på veien. Ingen overraskelser og kompliserte resonnementer her altså. Kapasiteten må økes, lokal tilførsel til de store kollektivlinjene må forbedres og det må være god parkeringsplass ved tog- og busstasjoner. Å kaste elbilene (hodeløst) ut av kollektivfeltene kan i værste fall skape flere problemer.

Enkelte av- og påkjøringsfeltene er de virkelige problene i de områdene hvor elbilene (Tesla) får skylden for problemer for kollektivtrafikken skaper unødvendige problemer.

Elbilen har en mye bredere anvendelse enn i de områdene hvor det er trafikkproblemer. Hvis problemene, hvor Tesla mer eller mindre blir utpekt som syndebukk, enkeltsteder skal setter stopper for en vellykket politikk er det gi tapt for manglende innsikt i hvilke problemer man forsøker og løse og virkemidler til disposisjon. Å sette elbilene opp mot kollektivtransporten generellt på grunn av enkelte lokale problemer vitner om at man ikke har satt seg grundig inn i problemene som har eksistert lenge på innfartsveiene til byene, og løsninger på klimaproblemene. Å konstruere en slik problemstilling bidrar til at man ikke får løst noen av de enkeltstående problemene.

Til slutt må jeg nevne den forsømte sykkelpolitikken i Norge. Er det noe som kan bidra til å redusere bilbruk og plass til biler og busser er det sykkelen. En enkelt bil krever plass på veien og minst 2 parkeringsplasser. Samtidig er sykkelen et ypperlig folkehelsetiltak.

Å peke ut Tesla som syndebukk for alle køproblemer er å behandle symptomer, og ikke problemer. jeg forventer at forskere, samsfunnsøkonomer og journalister klarer å løfte blikket litt istedet for å jage Tesla som om de var en okse med rød klut foran seg.

Hvis du som leser dette er en av dem som synes å slippe avgifter på en Tesla er urettferdig, kan du tenke på dette neste gang du ser en. Avgiftene elbileiere slipper å betale blir ikke rare greiene.

For ordens skyld så eier jeg ikke elbil, men det er ikke umulig det blir en i 2015.

Wednesday, July 16, 2014

Sykkelruter i Norefjell

På leting etter sykkelruter i Norefjell fant jeg GPS-filene til Norefjelltrippelen (N3). De har lagt ut spor for 4 sykkelruter i GPX-format. Jeg benytter stort sett Google Maps for å orientere meg, og forsøkte derfor å konvertere filene til et format Google Maps kan importere. For å konvertere fant jeg et tips om å bruke GPS Visualizer. Desverre funket ikke dette så bra, men GPS Visualizer lar deg opprette spor i Everytrail fra importerte GPX filer. Everytrail har apps både for iPhone og Android og sporene er dermed rimelig tilgjengelige for de fleste.

De fire sporene N3 har lagt ut, kan du finne finne i Everytrail.

Thursday, May 8, 2014

Dårlige reflekser

Erna Solberg og Regjeringen avviser å møte Fredsprisvinner Dalai Lama for å dempe konfliktnivået med Kina. Kina følger opp med flere krav til Norges styresmakter. Riktignok sa Børge Brende fra Stortingets talerstol at dette var en vanskelig sak. Etter mitt skjønn er dette ikke vanskelig i det hele tatt. Det er Kina som ikke skjønner forskjellen på Nobelkomiteen og den norske Regjering.

Det er ikke vårt problem, men når Regjeringen gir etter for Kina vil det oppfattes som om at Regjeringen tar ansvar for Nobelkomiteens avgjørelser og kan styre fremtidige fredspristildelinger. Jeg antar at kinesiske ledere nå mener de har den norske Regjeringen der de vil ha dem.

At ikke Høyre kontant avviser Kinas krav er foruroligende. Det virker som om refleksene som skal slå inn når menneskerettigheter settes på prøve ikke lengre virker i dette partiet. Dårlige reflekser er tegn på at noe er galt.

Men avvisningen av Dalai Lama er ikke første gang Høyre ikke responderer med reflekser. I 2011 vedtok de sammen med Arbeiderpartiet at Datalagringsdirektivet skal innføres i Norge. I ettertid har direktivet blitt kjent ugyldig i EU-domstolen, fordi det strider mot menneskerettighetene. I Høyre og Arbeiderpartiet var det kun antydning til at man så problemet. Ledelsen i begge partier fornektet at dette stred mot menneskerettigheter, og noen påstod at det styrket dem. Alvorlige problemer med refleksene der.

Som bloggeren Knut Johannesen skrev i 2008 da debatten om Datalagringsdirektivet startet, handler dette om de små skritts tyranni. Når menneskerettighetene undergraves litt her og litt der, har man ikke noen motstandskraft når de virkelige prøvene kommer. Skal man stå opp for menneskerettigheter må man følge prinsipper, koste hva det koste vil. Gir man etter, ser motparten svakheter og utnytter de. Man mangler også noe å navigere etter når presset er stort.

Da fredsprisen ble delt ut til Liu Xiaobo i 2010 ble kinesiske styresmakter svært irritert på Norge. De har sin fulle rett til å kritisere pristildelingen, men de bommet på mål. Når den norske Regjeringen nå gir etter for Kinas press, får de allikevel uttelling. I sin streben etter å rette opp inntrykket av Norge i Kina, taper vi ansikt i resten av den demokratiske og frie verden.

Forresten, etter at refleksene til amerikanske politikere har vært svært dårlige en stund, er det nå grunn til optimisme. En enstemming justiskomite har bestemt at masseinnsamling av metadata skal forbys. Det er et skritt i riktig retning.

Jeg kan bare oppfordre Erna og den norske Regjering. Det er aldri for sent å snu! En kan ikke komme i dialog for å diskutere menneskerettigheter ved å vise at man ikke mener dette er viktigere enn andre hensyn. Som Dalai Lama selv sier: mennesker er viktigere enn regjeringer. Tenk litt over den...

Friday, April 11, 2014

Elbiler kommer aldri til å fungere

Elbilene har hatt en trang fødsel, og inntil Tesla viste hvordan de skulle designes og lages gikk det trått. De siste månedene har Tesla tatt steget opp til å bli den mest solgte bilen. Selvsagt har skattemessige fordeler sitt å si, men mange har også fått sansen for stillegående biler og lavere driftskostnader.

Fortsatt henger kritikken mot elbilene igjen, med ulemper som begrenset kjørelengde, energikildene er ikke noe mer grønne enn fossilbiler. Det er ikke like god tilgang på ladestasjoner som bensinstasjoner. Slik fortsetter det. Argumentasjonen minner meg om den gang bensinbilen kom på markedet, og konkurrerte mot hesten. Biler ville bli altfor dyre å produsere. De ville forurense og bråke. Hvor skulle man fylle bensin? Dessuten kom de til å gå i stykker hele tiden. Og elbiler tar ofte fyr [3][4][6]

Elbil er ikke svaret på alle problemene som fossilbiler har, men det er et viktig moment som mange overser: Fordi den går på strøm har den mye løsere knytning til energikilden. En bensin/dieselbil kan ikke bruke andre energikilder enn hydrokarboner. Selv om noe av dette kan komme fra biologiske kilder vil hovedkilden være olje/gass. Elbilen har ingen krav til hvordan elektrisiteten genereres. Det definerer et helt nytt løsningsrom for energiproduksjon til transport.

Miljøvennlig energiproduksjon krever noen inngrep i naturen. Disse møter av en eller annen grunn ofte lokal motstand for de er stygge, lager lyd osv. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor oljeplattformer, gasskraftverk, raffinerier, fracking og oljesand er mer estetisk enn vindmøller.

Utvinning av fossile energikilder medfører alltid permanente inngrep i naturen. Installasjoner for raffinering og lagring er også dominerende i naturen, og krever strenge sikkerhetstiltak [5][7]

Dermed vil det bli enklere å benytte ulike energikilder. Dette skaper mange nye muligheter. Istedet for å problematisere med ustabil og skjemmende vindkraft, er dette muligheter for kraftproduksjon som ikke innebærer store naturinngrep. Olje og gassproduksjon krever mye energi. Det slippes ut en god del klimagasser før drivstoffet endelig kommer på tanken. [1][2][3]

Elbilen har kun en komponent som gjennom livsløpet gir mer klimautslipp, og det er utvinning av råmaterialet til batteriet og produksjon av batterier. Batteriene er delvis gjennvinnbare, så energibehovet er mindre i senere generasjoner (gitt at råmaterialet fortsatt er aktuelt i nye batterier).

Elbilen har noen genuine muligheter som kommer til å bli mer fremtredene. Siden motoren og kjøling er mye mindre vil det påvirke design og gi rom for innovasjon. Her har vi ennå bare sett starten.

Når man snakker om rekkevidde elektrisk vs fossil, så har fortsatt fossil et fortrinn når man tenker kontinuerlig kjøring. I praksis derimot så vil en elbil stort sett være fulladet. Er man er på tur bør man ihvertfall på norske veier ikke kjøre mer enn 20 mil uten å ta pause på grunn av konsentrasjon/trafikksikkerhet og helsa. Rekkeviddeangst er i stor grad et psykologisk konstruert problem, ikke et praktisk.

Referanser
[1] Oil, Gas Production Among Top Greenhouse-Gas Sources
[2] OPGEE: the Oil Production Greenhouse gas Emissions Estimator
[3] Will Cars Ever Replace The Family Horse?
[4] It'll Never Work! (Se Automobiles)
[5] Debunking The “Electric Cars Aren’t Greener” Myth
[6] It's Oil vs electric
[7] Myths and realities of clean technologies