Kategorisk imperativ i et digitalt samfunnsperspektiv

Jeg er ingen utdannet filosof, men fatter interesse for filosofiske temaer jeg kommer over. I går ledet det ene til det andre og jeg begynte å lese mer om et tema jeg har hørt om før, men ikke satt meg godt innn i.

Immanuel Kant formulerte det Kategoriske imperativ, som er et prinsipp for moralsk handling. Det vil si han formulerte det egentlig 3 ganger:

• Universalformuleringen: Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov

• Naturlovformuleringen: Handle som om maksimen for din handling gjennom din vilje skulle bli en allmenn naturlov

• Humanitetsformuleringen: Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel

Prinsippet kommer til anvendelse i alt vi gjør, og ligger i underbevisstheten til de fleste av oss. Men det er imidlertidig ikke gitt hvordan hver enkelt tolker og handler i ulike situasjoner, selv om de fleste baserer det på det samme prinsipp. Gitt ulik erfaringer og verdisyn vil man handle ulikt men allikevel i god hensikt.

I saken om Datalagringsdirektivet ser vi at tolkningen er veldig ulik. Begge sider, motstandere og tilhengere, ønsker å oppnå noe de mener er til det bedre. I motstandernes tilfelle handler det om å beskytte den enkeltes privatliv, frihet og våre demokratiske rettigheter. Tilhengerne vil beskytte oss mot trusler som rettes mot samfunnet vårt i form av kriminalitet og terror. På overflaten er det tilsynelatende ikke noe brudd på disse prinsippene sett fra noen av ståstedene. Jeg mener allikevel at det er vesensforskjell i den dypere mening i prinsippet.

Universalformuleringen kan benyttes av begge sider slik jeg tolker den, og ingen er mer moralsk riktigere enn den andre. Motstanderne har allerede den Europeeiske Menneskerettighetskonvensjon å vise til, som faktisk er allmen lov. Tilhengerne kan til en viss grad støtte seg til at visse inngrep i privatliv mm må påregnes for å beskytte samfunnet i sin helhet. Når vi snakker om innføring av Datalagringsdirektivet er det en form for "allmen lov" som det kan argumentes for at er nødvendig. Jeg tror det her vil være grunnleggende verdisyn som avgjør hvilken side man lander på. Personlig vektlegger jeg privatliv, personvern, frihet og demokratiske rettigheter over å overvåke alle borgere for å motvirke trusler. Endel av truslene kommer nettopp fra samfunn i verden som ikke vektlegger de verdier vårt liberale rettstat og demokrati bygger på, og river vi ned det for å beskytte oss mot terrortrusler hva er så meningen med det?

Naturlovsformuleringen synes jeg viser tydeligere forskjell på om innføring av Datalagringsdirektivet er en riktig moralsk handling. Det er så enkelt som dette: Vil ta fra borgerne privatlivet, og på sikt begrense vår frihet som er fundamentet i vår liberale rettstat og demokrati? Dersom lagring tvangslagring av personopplysninger aksepteres ikke bare flyttes en grense, men det kan bli vanskelig å dra en ny. Man skaper en logikk hvor det er aksept for inntrenging i privatlivet for et samfunnsformål. Nei sier jeg. Skal innføringen kunne rettferdigjjøres må det foreligge en reell trussel mot demokratiet. Noe sånt har vi vel ikke sett siden invasjonen i 1940 (1).

Humanitetsformuleringen er mer direkte i forhold selve direktivet: avledete private kommunikasjonsdata skal benyttes som et middel for kriminalitets- og terrorbekjempelse. Man anser ikke individets frihet og kraft til å motvirke negative krefter (og gjøre dette til målet) som et middel, men man vil heller bruke individet som et middel (verktøy). Jeg tror at det er bedre å fremheve hvordan frihet og demokratiske verdier kan være motkraft til negative istedet for å ta ibruk borgerne som midler er en riktigere vei å gå. Det vil også være i tråd med våre tradisjoner, og styrke dem.

Det er viktig å ha klart for seg at Datalagringsdirektivet ikke er en garanti mot terror og kriminalitet. Det kan sikkert hindre, og bidra til oppklaring til noen saker. Problemet er at det ikke styrker de verdier vi har bygd demoktratiet og den liberale rettstaten på. Jeg mener det faktisk svekker disse istedet. Hvis man tenker 100 år frem, hva vil være den sterkeste grunnmuren for vårt samfunn? En grunnmur kan ikke bygges på kortsiktige tiltak som virker riktig i snevert perspektiv. Den må stå på solid grunn, og det vil si på borgerne som utgjør det demokratiske sammfunnet. Ergo er det viktig at borgerne er seg bevisst disse verdiene, og vi er tilbake til start ved det kategoriske imperativ.

1) Det var nettopp grunnmuren, bygget på stolthet over frihet og demokrati, i folket som utgjorde kraften i motstandsbevegelsen. I motsetning til registrene som var et verktøy for de Tyske okkupantene. Dette belyser hvorfor forskjellen er så viktig.

Oppdatert 08.06.20011
Anbefalt lesning:
Staten preger sitt samfunn - Jørn Jacobsen for Nils Klim-prisen for sin forskning innen strafferett.