Uproft styre i helseforetak

Som utflyttet Nordmøring har jeg over flere år vært vitne til en diskusjon om funksjonsfordeling mellom sykehusene i Møre og Romsdal. Parallelt pågår det også en diskusjon om sammenslåing av sykehuset i Molde og Kristiansund, samt at helsedepartementet holder på på med en utredning om sykehusstruktur på Nordmøre/Romsdal

Ministeren understreker at det må foreligge 2 alternativer:
Her ber hun om at det utredes to tilleggsalternativer: ett hvor driften videreføres i nåværende sjukehuslokaler og ett hvor det utredes et felles sjukehus for befolkningen i Nordmøre og Romsdal.

I uttalelsen fra ministeren fremgår det også at hun mener konseptplanene for Nye Molde sykehus (som kun er et alternativ) som en eventuell del av ny sykehusstruktur ikke er i samsvar med Strategi 2020.

Ingenting varer evig, og forandringer vil komme enten man vil eller ei. Norge er et demokratisk land, og vi liker å tro at vi gjør beslutninger basert på kunnskap og i tråd med flertallet i folket. I denne saken virker det ikke være tilfelle.

Den 23.03.2010 gjør imidlertidig styret i Helse Midt et vedtak om å flytte føde- og akuttavdeling til Molde. I følge de som var tilstede ble de som hadde innvendinger klubbet ned, mens andre fikk prate om Dr. Dyregod og krokodiller. Det er nesten så jeg nekter å tro at dette er Norge anno 2010! Dette virker som om beslutninger taes utenfor styrerommet, og styrerepresentantene ikke har reell innflytelse.
Styret legger bl.a. en SINTEF rapport til grunn for sin beslutning, men høringsinstansene fikk svært kort tisdfrist på å behandle denne. Høringsuttalelsen fra Formannskapet i Kristiansund er lesverdig i så måte.

Folket på Nordmøre har skjønt at de må handle, og diskusjonen går høyt (om enn noe usaklig) på TK.no og en nyopprettet Facebook-gruppe.
På 48 timer samlet gruppen ca. 5000 medlemmer, noe som tegn på stort engasjement. Spørsmålet er om man klarer å komme frem til argumentasjon som viser at avgjørelsen i styret ble gjort på sviktende grunnlag.

Jeg må si jeg stusser over hvordan det er mulig, og lovlig, å ta slike beslutninger uten å kunne forankre dette i en overordnet strategi for sykehusstrategi i Norge. Innbyggerne bør være sikret innen rimelighetens grenser å kunne nå et sykehus når det virkelig gjelder. Norge er et land med fjorder og fjell, vind og snø som kan sette infrastruktur ut av spill. Alle som har bodd på Vestlandet vet at at nettopp været kan gjøre det vanskelig å komme seg fram, samtidig som det fører til ulykker.

Det aller viktigste oppgaven for helsetjenestene, er etter mitt skjønn, å bidra til at hjulene holdes i gang i Norge. Sykehusene bidrar til å gjøre folk friske, slik at de får en best mulig livskvalitet og forhåpentligvis kan fortsette i jobbene sine etter å ha vært syke. I tillegg er sykehusene store arbeidsplasser og er pilarer i lokalsamfunnene rundt om i Norge. Det som nå skjer i Kristiansund oppleves som veldig brutalt, og i mot den lokale folkeviljen. Sykehusstyret har ikke klart å formidle hverken faglig eller folkelig at de har kommet frem til den beste løsningen. Det er kanskje grunn til å spørre hvorfor...