En betent sak

Inntil betennelsen er leget vil vedtaket utvikle seg til en verkebyll for regionen.
Listen over betente tema i saken begynner å bli lang, og den vokser raskt. Helseforetaket og Helseminister Høie har i et imponerende raskt tempe klart å eskalere en konflikt som tidligere direktør Eidsvik hadde klart å dempe med en grundig og åpen prosess.

Bakgrunnen til at det var et så sterkt behov for å god prosess finner man i fortiden med vedtak fra 2001 om å bygge nytt sykehus i Molde. Planene for det nye sykehuset i Molde vokste og ble etterhvert så omfattende at funksjoner måte overføres fra Kristiansund for å kunne forsvare økonomien og "faglig tyngde". NRK har laget en artikkel som har tidslinje med linker til aktuelle artikler.

Fast forward til høsten 2014
I korte trekk lukket prosessen seg når styreleder Styve og direktør Andersen gikk av. Det nye styret og administrasjonen satte raskt igang med lukkede (styre)møter, som omtales som kun møter eller styremøter alt ettersom det er snakk om eiers instrukser eller om det er samkjøring av innstillinger.

Oppdatert 08.01.2015
Se tidslinjen for hva som skjedde utover høsten 2014 på tk.no.

Det nye styret og administrasjon startet også en omfattende utveksling av eposter og SMSer som man ennå ikke kjenner omfanget av, hvor formålet var å få samkjørt innstillingene til styrene, noe som er det motsatte av hensikten med loven om helseforetak.

Begge de avgåtte direktørene ble utsatt for svertekampanjer fra Moldemiljøet, og Eidsvik begrunnet sin avgang med innblanding i hennes arbeid fra sin eier. Dette også i strid med loven om helseforetak.
Det er underlig at når det oppstår turbulens i en så betent og viktig sak at en ikke forsikrer seg om at når sentrale personer avsettes eller går så ersattes de med nøytrale i saken. Daniel Haga kan ikke, selv om han bedyrer sin nøytralitet i lokaliseringsspørsmålet, anses som nøytral etter at han stod bak Strategi 2020 som innebar nedbygging av sykehuset i Kristiansund. Hvis Høies mål var å lande prosessen på en måte som ga tillit var ikke Haga riktig person. Haga kom inn som direktør etter helseforetakts tillitsvalgte sendte brev om mistillit. Måten dette ble håndtert på av Høie var oppsiktsvekkende, siden det tydeligvis hastet voldsomt med å få avsatt Andersen. Hvordan Haga ble aktuell har Høie gitt flere ulike forklaringer på, og burde ettergåes av Kontroll og Konstitusjonskomiteen. Moldemiljøet kan knyttes til flere avganger hvor nye personer kom inn som erstatning alle innstilte på Hjelset. Er det tilfeldig eller ble det skapt anledninger hvor man kunne sette inn de riktige personene?

Det er interessant å sammenligne de ulike forklaringene på hvordan Haga kom inn som erstatning for Andersen
Fra Dagbladet
«Når den forrige styrelederen i Helse Midt-Norge trakk seg, konstituerte styret nestlederen som styreleder, og det er min jobb å velge nytt styre for Helse Midt-Norge. Det jeg gjorde var å velge han som da var nestleder til styreleder, og supplerte styret. Så ble jeg orientert om at Daniel Haga kunne være interessert i å gå inn i rollen som konstituert direktør, og det synes jeg hørtes ut som en god løsning, for det er en rolle som han har vært i før og som han har bred erfaring for, men det er styret sitt eget valg og det er de som har ansvar for det.»

Svar fra Høie til Kontroll- og Konstituasjonskomiteen
«Jeg ser at enkelte gir utrykk for at dette ble gjort i en strategi for å "bane vei" for konstituert direktør Daniel Haga. Dette er selvsagt fullstendig feil. For det første er det styret i Helse Midt-Norge som konstituerer direktør i foretaket. For det andre var jeg på det tidspunktet klar over at Daniel Haga var sykemeldt. Jeg ville derfor ikke kunne forutse at resultatet av at Andersen trakk seg fra stillingen ville være at Haga ble konstituert».

Oppdatert
Til Sunnmørsposten sier Høie dette
«jeg ville ikke gjort jobben som leder om jeg ikke grep inn og styrte den».

Høres tilforlaterlig ut, men gjør Høie jobben sin når en direktør avskjediges på så kort varsel, uten å gjennomføre møte med de tillitsvalgte slik de ønsket (ihvertfall er det ikke kjent at et slikt møte har funnet sted) og medvirker til/ansetter en direktør med en kontroversiell bakgrunn i en pågående betent sak? Høie satt faktisk som leder av helse- og omsorgskomiteen (20.10.2009 - 30.09.2013) på det tidspunktet hvor kontroversen  om Strategi 2020 pågikk og skulle dermed være blandt de politikerne som har best oversikt over hva som skjedde den gangen. Høie var såpass engasjert at han gikk i fakkeltog for nytt sykehus i Molde i 2011.

Her bør Høie forklare hva som egentlig skjedde, siden Haga øvde sterkt press på Eidsvik og tidligere har jobbet for å få bygget nytt sykehus i Molde på bekostning av Kristiansund.

Oppdraget og mandatet helseforetaket fikk av tidligere helseminister Strøm Eriksen var å utrede lokalisering av et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Å finne en tomt som kunne forsvares faglig og som ville bli akseptert i hele regionen er en veldig vanskelig sak. For at valget skulle bli respektert måtte prosessen være åpen og konklusjonene etterprøvbare. Dette så bra ut inntill den 4.12.2014 da direktør og leder av arbeidet med lokalisering brått gikk av. I ettertid kan en se at det allerede da hadde ulmet i over en måned.
Vedtaket vektlegger at Hjelset gir kortest reisetid for ansatte i Molde, og har en nærhet til sykehuset i Ålesund. Nærhet til den befolkningen sykehuset skal betjene er dermed ikke vektlagt. Det ble også bakt inn i vedtaket, noe som ikke er utredet, at det skulle være funksjonsdeling med Ålesund. Hva dette har å si for et likeverdig helsetilbud, risiko- og sårbaret er ikke utredet. Konsekvenser for beredskapen for olje- og sjøfolk bli ikke nevnt i møtene og vedtakene. Vedtaket er dermed ikke svar på det oppdrag som ble gitt og ligger utenfor mandatet. Problemene som har oppstått i prosessen med valg av tomt er selvpåført av helseforetaket og helseministeren. Kristiansund og Nordmøre kan ikke lastes for en havarert prosess.

På toppen av dette resulterer nedlegging av sykehuset Kristiansund en ytterligere skjevhet i statlige arbeidsplasser mellom Kristiansund og Molde. Når viktige momenter nedprioriteres og holdes utenfor vedtaket, og det da blir sagt at tomtevalgene er likeverdige sier det seg selv at det reageres skarpt fra den tapende delen av regionen. Dette vil få konsekvenser for Nordmøre og befolkningen der.

Sykehustalen benyttet Høie til å komme med nye feilaktige utsagn om sakens forløp. Sykehustalen ble holdt dagen etter at Kontroll- og Konstitusjonskomiteen sendte ham nye spørsmål fordi svarene han avga ikke ga nok avklaring. Da er det oppsiktsvekkende at han velger å si at saken har vært utredet i 10 år når utredningen har pågått i 2,5 år. Hvorfor han nå velger å ikke være pinlig korrekt med Kontroll- og konstitusjonskomiteen hengende over nakken, når han uttaler seg om denne saken er til å forundres over.

Det som har pågått i 10 år er raidet på Kristiansund sykehus hvor funksjoner og stillinger flyttes til Molde uten utredninger. I vedtakene som ble gjort i 17. - 19 desember ble denne skjevheten i tilbud og stillinger attpåtil brukt som argument for at det nye sykehuset måtte ligge nær Molde. Sykehuset referes også til som Molde nye sykehus, og ikke som mandatet helseforetaket fikk som var å utrede nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. I 2010 ble kaoset stoppet av daværende helseminister og en ryddig prosess tok over, inntill høsten 2014 hvor man på kort tid har klart å rive ned tilliten og legitimeten til prosessen.

Jeg tror ingen er tjent med at dette vedtaket blir stående. Mistilliten mellom Nordmære og Romsdal vil bli stående med en påminnelse i betong på Hjelset. Verkebyller som ikke blir leget er svært ødeleggende for kroppen, og verkebyllen som har oppstått om det felles sykehuset på Nordmøre og Romsdal vil også være det.

Når terrenget må stemme med kartet

I prosessen for å plassere sykehus i Nordmøre og Romsdal har noen kommet på ville veier.

Etter at utredningene har pågått i 2,5 år skiftes sentrale posisjoner raskt ut i tur og orden, og skyter inn nye momenter om krav til funksjonsdeling og at avstanden mellom de 2 gjenværende sykehusene ikke kan være for stor. Ergo er ikke disse forholdene utredet, og vedtaket ligger utenfor mandatet styret fikk for å finne lokasjon for nytt sykehus. De som bor lengst nordi fylket må nå helt til sørenden, eller til St. Olavs for å få de helsetjenestene de har krav på. Likeverdig?

Etter at personer i sentrale posisjoner som administrerende direktør og styreleder i Helse Midt ble mye av møtevirksomheten flyttet til hemmelige møter som ble forklart ikke var styremøter. Når det viser seg at Helse Midt ga instrukser til styret i Helse Møre og Romsdal ble de omtalt som styremøter av ledelsen og styret. For Riksrevisjonen må det være interessant å ettergå hva som er gjort i hvilke møter og hva slags status disse møtene hadde. De var ihvertfall lukket for offentligheten.

Funksjonsdeling er godt utprøvd i Hedmark, og det er ikke å anbefale for pasientene ihvertfall, så hvorfor skal man planlegge med dette fra starten av? Når dette i tillegg planlegges innført uten konsekvensanalyse for beredskap og samfunssikkerhet fordi det bare plusses på etter at utredningene er ferdig har vi en farse av en prosess.

Det er ikke evnen til å skjære gjennom som er mangelvare i denne saken. Det er evnen til å ta et valg basert på geografiske og demogrfiske fakta. Møre og Romsdal er et fylke med mye fjell, fjorder og øyer. Når man krangler om sykehusplassering i et fylke som Hedmark med veier som allerede langt overgår veiene særlig på Nordmøre sier det seg selv at det må bli het debatt når helseforetaket ikke tar hensyn til de som får minst 180 minutter til sykehus.
Jeg vil anbefale å lese hva styremedlemm Tore Kristiansen sier om dette, noe som ble vedlagt styreprotokollen fra vedtaket i Helse Midt
http://www.tk.no/__Vedtak_utenfor mandatet

Det som skjedde de siste ukene før avgjørelsen falt må kunne sies å ha innvirkning på utfallet. Når sentrale personer byttes ut, og disse endrer vilkårene for valg av lokasjon etter at utredningene er ferdig svarer ikke på oppdraget helseforetaket fikk av sin eier. Men de spiller ingen rolle lenger siden eieren også er skiftet, og helseministeren vil velsigne denne prosessen selv om den ikke svarer på oppdraget: Lokalisering av felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Istedet har man vedtatt et sykehus som har nærhet til sykehuset i Ålesund begrunnet med økonomi og funksjonsdeling, og ikke hva befolkningen har behov for. 

Varslere og samfunnsbyggere

Vis større kart
Nordmøre er et øy- og fjordsamfunn hvor det bor et stolt og stillferdig folk. Bruker ikke store ord. De liker ikke krangling med naboene. De vil være i fred. Klare seg selv. Verne om hverandre. De er vant til det. På Nordlandet står det et stormvarsel. Det følger de med på. Det blåser ofte kraftig på Nordmøre, og de blir avskåret fra hverandre og omverdenen. Da venter de til stormen stilner, og livet går videre som før.

Nordmøre er bundet sammen av ferger, bruer og tuneller. Når det blåser som værst settes infrastruktur ut av spill, noen ganger er det ikke engang trygt å ferdes på bruene. Da er helikoptere og fly også satt på bakken. Det bor ca 60000 innbyggere fordelt på 11 kommuner, og det er en region i vekst.

Nå står disse 11 kommunene i fare for å miste sitt lokalsykehus eller sitte igjen med et svekket sykehus uten akuttfunksjon. For Kristiansund som har størst befolkningstetthet vil det medføre mellom 2 til 5 broer, undersjøisk tunell for å komme seg på sykehus. Blir akutt- og fødefunksjon flyttet til Molde må en også passere et fjell på veien til sykehuset.

Dette blir for mye selv for Nordmøringer, og de reagererer.

Varslere
De skal man høre på, ikke sant. De har en historie å fortelle, som ofte kan løse en fastlåst konflikt.

Ved flere anledninger,og i full offentlighet, har styrerepresentanter i Helse Nordmøre og Romsdal sagt hva de har ment. På styrermøtet hvor det ble vedtatt funksjonsflytting fraskrev 3 styremedlemmer seg ansvaret for vedtaket. Leger, ansatte og befolkning har aksjonert, styremedlemmer vil ha ny ledelse, Tilslutt kom legene med en slags resignasjon. De sier at det blir tungt å drive videre når en stadig må kjempe mot egne ledere. Det blir veldig tungt å rekruttere når egen ledelse ikke har tro på sykehuset. En negativ ledelse vil ha selvforsterkende effekt. Det er forresten noe rart med bildet av legene. De står og smiler, mens de forteller at de tror arbeidsplassene sin og sine kollegaer skal legges ned. Dette skjer bare drøye 14 dager etter at de var med og organiserte og deltok i en stor demonstrasjon for å beholde akutt- og fødefunksjon i Kristiansund. Det er bare 1 av legene som uttaler seg til avisen. Historien bak bildet og denne omvendelsen skulle vært interessant å høre.

Allikevel blir ikke disse varslerne hørt. Ikke av styret, ikke av Helse Midt, og ikke sentralt.

På Facebook er det 3 grupper dedikert til ulike løsningsalternativer: Nytt felles sykehus (2700 medlemmer), beholde lokalsykehuset som det er (over 8000 medlemmer) og påbygning slik at det kan overta for Molde sykehus (7-800 medlemmer) som er nedslitt og allerede har kapasitetsproblemer.
Eldre, som er de største brukerne av sykehuset, er i liten grad representert på Facebook. Eldre er en pasientgruppe som vil ha stor nytte av nærhet, siden de trenger sine pårørende i større grad enn yngre pasienter. Jeg tør påstå at disse interessegruppene, og aksjonistene også er varslere. De prøver fortvilt å fortelle en historie. For de som er interessert, kan det være interessant lesning å se på leserinnleggene på linkene til de ulike nyhetene. Under nyheten om styremedlemmer som ønsker ny ledelse står det en svært så interessant diskusjon om administrerende direktørs empati for de ansatte. Er dette representativt for ledelsen, så skjønner man hvor fortvilelsen og engasjementet kommer fra.

Den usikkerheten de ansatte og pasientene nå lever med tærer på energi og motivasjon. Avgjørelsen om funksjonsflytting til Molde er satt på vent, og dette må de leve med inntil videre. Hvordan ivaretar helseforetaket de ansatte som må leve med denne usikkerheten hver dag. Det er kjent psykologi at usikkerhet går kraftig ut over produktivitet, motivasjon og glede over arbeidet en skal utføre. Dette går til syvende og sist ut over pasientene.

Samfunnsbyggere
Nordmørsordførerne har tatt initiativ for å bygge felles sykehus for regionen ved ved Krifast (trafikknutepunktet i regionen).

Vis større kart
Dette er kanskje det mest konstruktive som har skjedd i denne sykehusdebatten, og ledelsen burde absolutt ha en dialog med disse ordførerne. For en ganske stor andel av befolkningen er dette allerede et kompromiss på grunn av bruene og en undersjøisk tunell. Noen av de som allerede har lang vei til sykehus vil med dette strekke seg ganske langt for å kunne realisere dette alternativet. Veiene på Nordmøre har mye fin utsikt, men å kjøre fort på dem er ikke anbefalt. Vinterstid kan det gå riktig sakte.

Det er verdt å merke seg at flere av kommunene som regnes med til Nordmøre, og som også er med i Akuttsykehus-initiativet har tidligere blitt med som om de sokner til Molde sykehus ved tidligere analyser og utredredninger. Det pågår nå en ny utredning, på oppdrag fra Helseministeren. I mandatet står det presisert hvordan medlemmer av utredningskomiteen skal fordeles. Det ville vært smart av Helseministeren å følge arbeidet med denne utredningen nøye, og hvordan den forholder seg til planlegging av fødselsomsorgen i regionen. Hva sier Direktoratet for Sikkerhet og beredskap om infrastruktur for tilførselstrafikk til et stort sykehus?. Er de med i utredningsarbeidet som nå pågår. Det pågår også planarbeid for ny stamvei, og som vil effektivisere transport til både Nordmøre og Sunnmøre. Dette arbeidet bør det vel også taes hensyn til i utredningen?

Sykehussaken er veldig betent, og enhver tvil om kvaliteten på arbeidet som gjøres vil skape ny grobunn for ytterligere uenighet. Det ligger veldig mange løsningsmuligheter her, og ressurser som er villig til å bidra til en løsning. Slipp dem til.

Oppdatering 06.05.2010:
Bjørn Engum høster kritikk for å ha uttalt at han ikke har empati for de ansatte ved Kristiansd sykehus. De ansatte om og hvor de skal jobbe om et halvt år etter vedtaket om flytting av akutt- og fødeavdeling til Molde.

Oppdatering 14.05.2010:
Empati under press - Sykepleien.no 2010 - 98

Oppdatering 22.05.2010
Offentlig ansatte og lojalitet Torbjørn A. Bore

Reblog: Påskekrim, Arbeiderpartiet den dårlige hundeeieren

I påsken har jeg engasjert meg litt i Samhandlingsreform-debatten, og spesielt på Nordmøre og Romsdal, hvor det nylig ble vedtatt flytting av føde- og akuttavdeling fra Kristiansund til Molde. Flyttingen medfører 1 times transport for folk fra Kristiansund, og opptil 2,5 for folk i omegnen. Dette er ikke unikt for dette helseforetaket, men når endel er avhengig av ferge og veiene ikke er av de beste blir risikoen og utryggheten for at noe skal gå galt større. På Facebook-gruppen for de som kjemper mot vedtaket dukket denne historien opp i dag, og jeg synes den sier litt om hva Samhandlingsreformen medfører.

Engasjementet er stort, og Rita Grimsmo, en av gruppens medlemmer har skrevet denne historien i en post, og den er et kraftig leggspark til Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet, en dårlig hundeier?
Basert på en sann historie:

Helsedepartementet(hundeeier) har skaffet seg fire store bikkjer.( de regionale helseforetakene)
Bikkjene heter New,Public, Management og Efficiency
Eieren har aldri holdt hund før men bryr seg ikke om å studere hundehold.
En får heller se hvordan det går.
Hundeeieren setter frem ei skål med vann og mat nok til minst to hunder og går på jobb.
Tenker at bikkjene kan greie seg selv.

Eieren har ingen kontroll på bikkjene som får mindre å spise i dag fordi de fikk litt ekstra i går.
Bikkjene har fått valper som er minst like ukontrollerbare.( de lokale helseforetakene)
Disse blir sulteforet og oppdratt av sine dårlige foreldre, så nå har valpene begynt å sloss seg i mellom for å overleve.
Det begynner å bli skikkelig støyete og ingen klarer å samarbeide.
Bikkjene krever nye kostbare store hus med plass til alle,selv om det gamle fungerer bra. og tenker ikke på at de også må ha mat og omsorg for å overleve.
Hundepasseren(Arbeiderpartiet) tar ansvaret for bikkjene og mener helseforebyggende tiltak er løsningen.

Hundeeieren har vist seg å være utydelig, uengasjert, inkonsekvent og gir flere beskjeder på en gang.
Hundepasseren lover å rydde opp før bikkjene ødelegger hele huset.
Dette blir ikke fulgt opp, ting begynner å gå i stykker og hvalpene har begynt å ta livet av hverandre.
Da fins tre alternativer:

1. Send dem på dressur
2. Gi dem bort til noen som tar utfordringen
3. Unnlater jeg å si, for ikke å få dyrevernere på nakken.

Hundepasseren(Arbeiderpartiet) vil gå utefor læreboka si, og bruke metoder som ikke er utprøvd på denne rasen, uten å snakke med andre hunde-eiere som har erfaring.
Disse ville anbefalt å bytte metode før bikkjene raserte huset.
Hundepasseren har i tillegg begynt å føle seg litt dårlig og mistenker å ha blitt stukket i ryggen av sine egne.
Plutselig blir denne så elendig at ambulanse må tilkalles.
Søren, så lang tid det tar da!

På vei til akutten dør hundepasseren (Arbeiderpartiet.)
Det var dessverre alt for lang vei til sykehuset fordi bikkjene i sin uforstand hadde rasert sitt eget hus.
Dødsårsak:
Hundepasseren fulgte ikke sitt eget råd om helseforebyggende tiltak så det var valgflesket som til slutt tok livet av partiet.

Bryr du deg om ditt lokalsykehus bør du lese denne rapporten

PS! Arbeiderpartiet var ikke alene om å vedta reformen, men de hadde sterk innflytelse da den ble utarbeidet.

I ville Nordvesten

Som IT-konsulent vet at jeg at endringsprosesser ofte er nødvendige, men at de også kan gjøre vondt. Endringer kan være nødvendige for å oppnå ulike mål for organisasjon. Når målene er godt forstått av berørte parter aksepteres avgjørelsene mye lettere enn når endringer trees ned over hodet på folk. Når bedrifter gjør endringer som berører tjenestetilbudet mot sine kunder, forstår de fleste om ulønnsomme tjenester legges ned. For eksempel har omlegging til selvbetjent nettbank har stort sett gått greitt, kanskje fordi flertallet faktisk synes det er en bedre løsning enn å å stå i kø i banken.

I lys av den pågående Strategi 2020 som nå er ute på høring, virker det som om noen har hatt hastverk med å vedta funksjonsflytting (ikke fordeling som det kalles av styret) av føde- og akuttavdeling til Molde. I selve vedtaket knyttes iverksettelse opp mot et vedtak av strategien, men det skinner gjennom flere steder at det kun ansees som en formalitet. Allerede den 18.03.2010 sier styreleder at funksjonsfordeling kan iverksettes allerede til høsten 2010!. Hva er det styret vet om utfallet av høringsrunden som ikke har kommet frem i lyset?

Hvorfor så travelt? Jeg synes hele styrebehandlindingen er respektløs overfor ansatte og ikke minst de som nå er gravide og faktisk ikke vet hvor de skal føde. Når de som var tilstedet på styremøtet hvor vedtaket ble gjort, kan berette om at kritiske styremedlemmer ble klubbet ned og andre fikk snakke om Dr. Dyregod og krokodiller (se også støttegruppa på Facebook) virker hele saken som en farse. Styret gjør dermed endringer i tjenestetilbudet som berører mennesker som ikke har noe reelt alternativ, uten å ta hensyn til at det er tydelig engasjement mot avgjørelsen.

På toppen av det hele er ikke bygningsmassen på Molde sykehus i stand til å utvide kapasiteten, noe styret er relativt åpen på. Hva er det egentlig som foregår? Hvorfor gjøres vedtaket før det eventuellt utredes om det er gjennomførbart? Er styrevedtaket virkelig avgjort i styremøtet?

Vedtaket er forhåpentligvis ikke verdt papiret det er skrevet på, men de er allikevel godt egnet for å skape mistenksomhet og vondt blod mellom Nordmøre og Romsdal. Jeg synes det er et betimelig spørsmål ministeren bør stille styret, om hvorfor de skaper denne type situasjoner i en allerede omstridt sak. Det blir for lettvint å bygge ned et møysommelig oppbygd tilbud med et sånt vedtak. Befolkningen på Nordmøre opplever det som om de får et dårligere tilbud, og er det sånn vi vil ha det i 2010?

Styret viser til at de har gjennomført sommerstenginger og tar med seg erfaringer fra disse. Hvor mye verdt er disse erfarfingene, når de er gjort på en tid på året med optimale transportforhold og lavere fødselstall enn på senvinteren? På vestlandet kan vær sette infrastruktur ut av spill, samt at de undersjøiske tunellene innimellom må stenges pga vedlikehold. Iflg godt kjente risikoteorier skal hendelser med store negative konsekvenser, selv med lav probabilitet vektlegges. Da regner jeg med at man også vurderer ulykker i tunellene, steinras, terror osv.

Jeg valgte oversktiften fordi behandlingen av denne saken har et visst cowboy-preg over seg. Prosesser og beslutninger foregripes, og det går fort i svingene. Det taes ikke hensyn til innvendinger. Jeg håper de ansvarlige myndigheter tar seg tid til å sette seg inn i saken for å vurdere om behandlingen er riktig og forsvarlig.

Uproft styre i helseforetak

Som utflyttet Nordmøring har jeg over flere år vært vitne til en diskusjon om funksjonsfordeling mellom sykehusene i Møre og Romsdal. Parallelt pågår det også en diskusjon om sammenslåing av sykehuset i Molde og Kristiansund, samt at helsedepartementet holder på på med en utredning om sykehusstruktur på Nordmøre/Romsdal

Ministeren understreker at det må foreligge 2 alternativer:
Her ber hun om at det utredes to tilleggsalternativer: ett hvor driften videreføres i nåværende sjukehuslokaler og ett hvor det utredes et felles sjukehus for befolkningen i Nordmøre og Romsdal.

I uttalelsen fra ministeren fremgår det også at hun mener konseptplanene for Nye Molde sykehus (som kun er et alternativ) som en eventuell del av ny sykehusstruktur ikke er i samsvar med Strategi 2020.

Ingenting varer evig, og forandringer vil komme enten man vil eller ei. Norge er et demokratisk land, og vi liker å tro at vi gjør beslutninger basert på kunnskap og i tråd med flertallet i folket. I denne saken virker det ikke være tilfelle.

Den 23.03.2010 gjør imidlertidig styret i Helse Midt et vedtak om å flytte føde- og akuttavdeling til Molde. I følge de som var tilstede ble de som hadde innvendinger klubbet ned, mens andre fikk prate om Dr. Dyregod og krokodiller. Det er nesten så jeg nekter å tro at dette er Norge anno 2010! Dette virker som om beslutninger taes utenfor styrerommet, og styrerepresentantene ikke har reell innflytelse.
Styret legger bl.a. en SINTEF rapport til grunn for sin beslutning, men høringsinstansene fikk svært kort tisdfrist på å behandle denne. Høringsuttalelsen fra Formannskapet i Kristiansund er lesverdig i så måte.

Folket på Nordmøre har skjønt at de må handle, og diskusjonen går høyt (om enn noe usaklig) på TK.no og en nyopprettet Facebook-gruppe.
På 48 timer samlet gruppen ca. 5000 medlemmer, noe som tegn på stort engasjement. Spørsmålet er om man klarer å komme frem til argumentasjon som viser at avgjørelsen i styret ble gjort på sviktende grunnlag.

Jeg må si jeg stusser over hvordan det er mulig, og lovlig, å ta slike beslutninger uten å kunne forankre dette i en overordnet strategi for sykehusstrategi i Norge. Innbyggerne bør være sikret innen rimelighetens grenser å kunne nå et sykehus når det virkelig gjelder. Norge er et land med fjorder og fjell, vind og snø som kan sette infrastruktur ut av spill. Alle som har bodd på Vestlandet vet at at nettopp været kan gjøre det vanskelig å komme seg fram, samtidig som det fører til ulykker.

Det aller viktigste oppgaven for helsetjenestene, er etter mitt skjønn, å bidra til at hjulene holdes i gang i Norge. Sykehusene bidrar til å gjøre folk friske, slik at de får en best mulig livskvalitet og forhåpentligvis kan fortsette i jobbene sine etter å ha vært syke. I tillegg er sykehusene store arbeidsplasser og er pilarer i lokalsamfunnene rundt om i Norge. Det som nå skjer i Kristiansund oppleves som veldig brutalt, og i mot den lokale folkeviljen. Sykehusstyret har ikke klart å formidle hverken faglig eller folkelig at de har kommet frem til den beste løsningen. Det er kanskje grunn til å spørre hvorfor...