Inntil betennelsen er leget vil vedtaket utvikle seg til en verkebyll for regionen.
Listen over betente tema i saken begynner å bli lang, og den vokser raskt. Helseforetaket og Helseminister Høie har i et imponerende raskt tempe klart å eskalere en konflikt som tidligere direktør Eidsvik hadde klart å dempe med en grundig og åpen prosess.
Bakgrunnen til at det var et så sterkt behov for å god prosess finner man i fortiden med vedtak fra 2001 om å bygge nytt sykehus i Molde. Planene for det nye sykehuset i Molde vokste og ble etterhvert så omfattende at funksjoner måte overføres fra Kristiansund for å kunne forsvare økonomien og "faglig tyngde". NRK har laget en artikkel som har tidslinje med linker til aktuelle artikler.
Fast forward til høsten 2014
I korte trekk lukket prosessen seg når styreleder Styve og direktør Andersen gikk av. Det nye styret og administrasjonen satte raskt igang med lukkede (styre)møter, som omtales som kun møter eller styremøter alt ettersom det er snakk om eiers instrukser eller om det er samkjøring av innstillinger.
Oppdatert 08.01.2015
Se tidslinjen for hva som skjedde utover høsten 2014 på tk.no.
Det nye styret og administrasjon startet også en omfattende utveksling av eposter og SMSer som man ennå ikke kjenner omfanget av, hvor formålet var å få samkjørt innstillingene til styrene, noe som er det motsatte av hensikten med loven om helseforetak.
Begge de avgåtte direktørene ble utsatt for svertekampanjer fra Moldemiljøet, og Eidsvik begrunnet sin avgang med innblanding i hennes arbeid fra sin eier. Dette også i strid med loven om helseforetak.
Det er underlig at når det oppstår turbulens i en så betent og viktig sak at en ikke forsikrer seg om at når sentrale personer avsettes eller går så ersattes de med nøytrale i saken. Daniel Haga kan ikke, selv om han bedyrer sin nøytralitet i lokaliseringsspørsmålet, anses som nøytral etter at han stod bak Strategi 2020 som innebar nedbygging av sykehuset i Kristiansund. Hvis Høies mål var å lande prosessen på en måte som ga tillit var ikke Haga riktig person. Haga kom inn som direktør etter helseforetakts tillitsvalgte sendte brev om mistillit. Måten dette ble håndtert på av Høie var oppsiktsvekkende, siden det tydeligvis hastet voldsomt med å få avsatt Andersen. Hvordan Haga ble aktuell har Høie gitt flere ulike forklaringer på, og burde ettergåes av Kontroll og Konstitusjonskomiteen. Moldemiljøet kan knyttes til flere avganger hvor nye personer kom inn som erstatning alle innstilte på Hjelset. Er det tilfeldig eller ble det skapt anledninger hvor man kunne sette inn de riktige personene?
Det er interessant å sammenligne de ulike forklaringene på hvordan Haga kom inn som erstatning for Andersen
Fra Dagbladet
«Når den forrige styrelederen i Helse Midt-Norge trakk seg, konstituerte styret nestlederen som styreleder, og det er min jobb å velge nytt styre for Helse Midt-Norge. Det jeg gjorde var å velge han som da var nestleder til styreleder, og supplerte styret. Så ble jeg orientert om at Daniel Haga kunne være interessert i å gå inn i rollen som konstituert direktør, og det synes jeg hørtes ut som en god løsning, for det er en rolle som han har vært i før og som han har bred erfaring for, men det er styret sitt eget valg og det er de som har ansvar for det.»
Svar fra Høie til Kontroll- og Konstituasjonskomiteen
«Jeg ser at enkelte gir utrykk for at dette ble gjort i en strategi for å "bane vei" for konstituert direktør Daniel Haga. Dette er selvsagt fullstendig feil. For det første er det styret i Helse Midt-Norge som konstituerer direktør i foretaket. For det andre var jeg på det tidspunktet klar over at Daniel Haga var sykemeldt. Jeg ville derfor ikke kunne forutse at resultatet av at Andersen trakk seg fra stillingen ville være at Haga ble konstituert».
Oppdatert
Til Sunnmørsposten sier Høie dette
«jeg ville ikke gjort jobben som leder om jeg ikke grep inn og styrte den».
Høres tilforlaterlig ut, men gjør Høie jobben sin når en direktør avskjediges på så kort varsel, uten å gjennomføre møte med de tillitsvalgte slik de ønsket (ihvertfall er det ikke kjent at et slikt møte har funnet sted) og medvirker til/ansetter en direktør med en kontroversiell bakgrunn i en pågående betent sak? Høie satt faktisk som leder av helse- og omsorgskomiteen (20.10.2009 - 30.09.2013) på det tidspunktet hvor kontroversen om Strategi 2020 pågikk og skulle dermed være blandt de politikerne som har best oversikt over hva som skjedde den gangen. Høie var såpass engasjert at han gikk i fakkeltog for nytt sykehus i Molde i 2011.
Her bør Høie forklare hva som egentlig skjedde, siden Haga øvde sterkt press på Eidsvik og tidligere har jobbet for å få bygget nytt sykehus i Molde på bekostning av Kristiansund.
Oppdraget og mandatet helseforetaket fikk av tidligere helseminister Strøm Eriksen var å utrede lokalisering av et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Å finne en tomt som kunne forsvares faglig og som ville bli akseptert i hele regionen er en veldig vanskelig sak. For at valget skulle bli respektert måtte prosessen være åpen og konklusjonene etterprøvbare. Dette så bra ut inntill den 4.12.2014 da direktør og leder av arbeidet med lokalisering brått gikk av. I ettertid kan en se at det allerede da hadde ulmet i over en måned.
Vedtaket vektlegger at Hjelset gir kortest reisetid for ansatte i Molde, og har en nærhet til sykehuset i Ålesund. Nærhet til den befolkningen sykehuset skal betjene er dermed ikke vektlagt. Det ble også bakt inn i vedtaket, noe som ikke er utredet, at det skulle være funksjonsdeling med Ålesund. Hva dette har å si for et likeverdig helsetilbud, risiko- og sårbaret er ikke utredet. Konsekvenser for beredskapen for olje- og sjøfolk bli ikke nevnt i møtene og vedtakene. Vedtaket er dermed ikke svar på det oppdrag som ble gitt og ligger utenfor mandatet. Problemene som har oppstått i prosessen med valg av tomt er selvpåført av helseforetaket og helseministeren. Kristiansund og Nordmøre kan ikke lastes for en havarert prosess.
På toppen av dette resulterer nedlegging av sykehuset Kristiansund en ytterligere skjevhet i statlige arbeidsplasser mellom Kristiansund og Molde. Når viktige momenter nedprioriteres og holdes utenfor vedtaket, og det da blir sagt at tomtevalgene er likeverdige sier det seg selv at det reageres skarpt fra den tapende delen av regionen. Dette vil få konsekvenser for Nordmøre og befolkningen der.
Sykehustalen benyttet Høie til å komme med nye feilaktige utsagn om sakens forløp. Sykehustalen ble holdt dagen etter at Kontroll- og Konstitusjonskomiteen sendte ham nye spørsmål fordi svarene han avga ikke ga nok avklaring. Da er det oppsiktsvekkende at han velger å si at saken har vært utredet i 10 år når utredningen har pågått i 2,5 år. Hvorfor han nå velger å ikke være pinlig korrekt med Kontroll- og konstitusjonskomiteen hengende over nakken, når han uttaler seg om denne saken er til å forundres over.
Det som har pågått i 10 år er raidet på Kristiansund sykehus hvor funksjoner og stillinger flyttes til Molde uten utredninger. I vedtakene som ble gjort i 17. - 19 desember ble denne skjevheten i tilbud og stillinger attpåtil brukt som argument for at det nye sykehuset måtte ligge nær Molde. Sykehuset referes også til som Molde nye sykehus, og ikke som mandatet helseforetaket fikk som var å utrede nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. I 2010 ble kaoset stoppet av daværende helseminister og en ryddig prosess tok over, inntill høsten 2014 hvor man på kort tid har klart å rive ned tilliten og legitimeten til prosessen.
Jeg tror ingen er tjent med at dette vedtaket blir stående. Mistilliten mellom Nordmære og Romsdal vil bli stående med en påminnelse i betong på Hjelset. Verkebyller som ikke blir leget er svært ødeleggende for kroppen, og verkebyllen som har oppstått om det felles sykehuset på Nordmøre og Romsdal vil også være det.
Showing posts with label sykehus. Show all posts
Showing posts with label sykehus. Show all posts
Wednesday, January 7, 2015
Friday, December 19, 2014
Når terrenget må stemme med kartet
I prosessen for å plassere sykehus i Nordmøre og Romsdal har noen kommet på ville veier.
Etter at utredningene har pågått i 2,5 år skiftes sentrale posisjoner raskt ut i tur og orden, og skyter inn nye momenter om krav til funksjonsdeling og at avstanden mellom de 2 gjenværende sykehusene ikke kan være for stor. Ergo er ikke disse forholdene utredet, og vedtaket ligger utenfor mandatet styret fikk for å finne lokasjon for nytt sykehus. De som bor lengst nordi fylket må nå helt til sørenden, eller til St. Olavs for å få de helsetjenestene de har krav på. Likeverdig?
Etter at personer i sentrale posisjoner som administrerende direktør og styreleder i Helse Midt ble mye av møtevirksomheten flyttet til hemmelige møter som ble forklart ikke var styremøter. Når det viser seg at Helse Midt ga instrukser til styret i Helse Møre og Romsdal ble de omtalt som styremøter av ledelsen og styret. For Riksrevisjonen må det være interessant å ettergå hva som er gjort i hvilke møter og hva slags status disse møtene hadde. De var ihvertfall lukket for offentligheten.
Funksjonsdeling er godt utprøvd i Hedmark, og det er ikke å anbefale for pasientene ihvertfall, så hvorfor skal man planlegge med dette fra starten av? Når dette i tillegg planlegges innført uten konsekvensanalyse for beredskap og samfunssikkerhet fordi det bare plusses på etter at utredningene er ferdig har vi en farse av en prosess.
Det er ikke evnen til å skjære gjennom som er mangelvare i denne saken. Det er evnen til å ta et valg basert på geografiske og demogrfiske fakta. Møre og Romsdal er et fylke med mye fjell, fjorder og øyer. Når man krangler om sykehusplassering i et fylke som Hedmark med veier som allerede langt overgår veiene særlig på Nordmøre sier det seg selv at det må bli het debatt når helseforetaket ikke tar hensyn til de som får minst 180 minutter til sykehus.
Jeg vil anbefale å lese hva styremedlemm Tore Kristiansen sier om dette, noe som ble vedlagt styreprotokollen fra vedtaket i Helse Midt
http://www.tk.no/__Vedtak_utenfor mandatet
Det som skjedde de siste ukene før avgjørelsen falt må kunne sies å ha innvirkning på utfallet. Når sentrale personer byttes ut, og disse endrer vilkårene for valg av lokasjon etter at utredningene er ferdig svarer ikke på oppdraget helseforetaket fikk av sin eier. Men de spiller ingen rolle lenger siden eieren også er skiftet, og helseministeren vil velsigne denne prosessen selv om den ikke svarer på oppdraget: Lokalisering av felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Istedet har man vedtatt et sykehus som har nærhet til sykehuset i Ålesund begrunnet med økonomi og funksjonsdeling, og ikke hva befolkningen har behov for.
Etter at utredningene har pågått i 2,5 år skiftes sentrale posisjoner raskt ut i tur og orden, og skyter inn nye momenter om krav til funksjonsdeling og at avstanden mellom de 2 gjenværende sykehusene ikke kan være for stor. Ergo er ikke disse forholdene utredet, og vedtaket ligger utenfor mandatet styret fikk for å finne lokasjon for nytt sykehus. De som bor lengst nordi fylket må nå helt til sørenden, eller til St. Olavs for å få de helsetjenestene de har krav på. Likeverdig?
Etter at personer i sentrale posisjoner som administrerende direktør og styreleder i Helse Midt ble mye av møtevirksomheten flyttet til hemmelige møter som ble forklart ikke var styremøter. Når det viser seg at Helse Midt ga instrukser til styret i Helse Møre og Romsdal ble de omtalt som styremøter av ledelsen og styret. For Riksrevisjonen må det være interessant å ettergå hva som er gjort i hvilke møter og hva slags status disse møtene hadde. De var ihvertfall lukket for offentligheten.
Funksjonsdeling er godt utprøvd i Hedmark, og det er ikke å anbefale for pasientene ihvertfall, så hvorfor skal man planlegge med dette fra starten av? Når dette i tillegg planlegges innført uten konsekvensanalyse for beredskap og samfunssikkerhet fordi det bare plusses på etter at utredningene er ferdig har vi en farse av en prosess.
Det er ikke evnen til å skjære gjennom som er mangelvare i denne saken. Det er evnen til å ta et valg basert på geografiske og demogrfiske fakta. Møre og Romsdal er et fylke med mye fjell, fjorder og øyer. Når man krangler om sykehusplassering i et fylke som Hedmark med veier som allerede langt overgår veiene særlig på Nordmøre sier det seg selv at det må bli het debatt når helseforetaket ikke tar hensyn til de som får minst 180 minutter til sykehus.
Jeg vil anbefale å lese hva styremedlemm Tore Kristiansen sier om dette, noe som ble vedlagt styreprotokollen fra vedtaket i Helse Midt
http://www.tk.no/__Vedtak_utenfor mandatet
Det som skjedde de siste ukene før avgjørelsen falt må kunne sies å ha innvirkning på utfallet. Når sentrale personer byttes ut, og disse endrer vilkårene for valg av lokasjon etter at utredningene er ferdig svarer ikke på oppdraget helseforetaket fikk av sin eier. Men de spiller ingen rolle lenger siden eieren også er skiftet, og helseministeren vil velsigne denne prosessen selv om den ikke svarer på oppdraget: Lokalisering av felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Istedet har man vedtatt et sykehus som har nærhet til sykehuset i Ålesund begrunnet med økonomi og funksjonsdeling, og ikke hva befolkningen har behov for.
Sunday, November 28, 2010
Verdien av nærhet
Høringsttalelse på Fremtidens helsetjeneste, gjengitt her.
Premissene i argumentasjonen om endring i akutttilbudene er generelt ensidig og overforenklet. For det første er den Norske geografien svært variabel. Vårt langstrakte land består av flate sletter, fjorder og fjell. Værtypene er veldig forskjellige, og det finnes lokalsamfunn som blir helt eller delvis isolert i kortere perioder av året.
Så lenge vi har en offentlig finansierte helsetjenester, eid og betalt av borgerne må det sørges for at midlene brukes slik at så mange som overhodet mulig har et forsvarlig tilbud. Etterhvert som infrastuktur bedres kan lokalisering av tilbud endres. Endringene kan være riktig på grunn av endret reisemønster, økonomiske eller faglig karakter. Men endringer krever ansvarlighet og lokal kunnskap. I debatten om sykehusstrukur ser økonomi til å veie tungt, og akuttfunksjonen er ressurskrevende. Akutt krever vaktberedskap som ikke til enhver tid har fullt belegg med arbeidsoppgaver.
Som det er beskrevet på Regjerings nettsted om Ulike styringsformer for å nå samfunnsmessige eller sektorpolitiske mål:
“2.3.3 Velferdsstatlige og demokratiske begrunnelser for statlig eierskap
I de nordiske velferdsstatene har det vært tradisjon for at staten har tatt et økonomisk og innholdsmessig ansvar for flere sentrale tjenester og infrastrukturer i samfunnet med det formålet å sikre en lik tilgang for alle og et likt tilbud til alle. Det har vært antatt at tilgangen til og kvaliteten på noen sentrale tjenester som helse, utdanning og andre sosiale hjelpetjenester har stor betydning for hvordan samfunnet som helhet fungerer.”
I utgangspunktet må det være positivt at det er lite å gjøre på akutten, men det har allikevel verdi at den er der. Ressursbruk må balanseres med krav til tilgjengelighet for alle som er innenfor området som dekkes. Selv om akuttfunksjonen er den dyreste å drive så kan det ikke være automatikk i at det der man skal kutte. Økonomi er kun en av faktorene som spiller inn, og det vil alltid være en smertegrense når det gjelder tilgjenglighet. Handlingsrommet ligger mellom hva som er økonomisk mulig, og forsvarlig sett fra et samfunnsikkerhetsperspektiv. Akuttfunksjonen er en sentral del av et sykehus, og fjernes den reduseres innholdet betydelig. Overført i et banalt eksempel: ville du fjernet motoren på bilen fordi den er dyr og krever mye vedklikehold? Akutt er på mange måter motoren i et fullverdig sykehus.
Det er et paradoks at vi setter alle kluter til for sikkerhet på flyplassene, men i distriktene med den dårligste infrastrukturen legges det ned akuttavdelinger begrunnet i økonomi. Sjansen for å dø av terror på fly er tross alt forsvinnende liten i forhold til å ikke rekke frem til akutten når ulykken er ute. Dette synes jeg er irrasjonelt, og feil bruk av felles ressurser.
Må det ikke vurderes hvor viktig og verdifull akuttfunksjonen, med lokaler vurderinger, er før man kutter? Verdien i akutt ligger i nærhet, det ligger jo i navnet. Om akutttjenesten flyttes lengre vekk fra folk, reduseres verdien for samfunnet. Er det vel anvendte midler når kostnadsreduksjonen er marginal og verdien reduseres? Hva med økte kostnader i ambulanseberedskap og reisevirksomhet for pasienter, pårørende og ansatte. Jeg tror ikke store (hvor stort kan det egentlig bli i distrikts-Norge?) fagmiljø veier opp mot økte reiseavstander målt i verdien nærhet til akutt gir. Den samme argumentasjonen mener jeg også er gyldig for fødeavdelinger, siden fødsler like gjerne kan være akutt med fare for liv til både mor og barn.
Jeg savner mer dyptgående analyser av slike problemstillinger. Det ville hjulpet både på å forstå hvorfor folk i distriktene er opprørte, og gi bedre beslutninsgrunnlag til å løse virkelige problemer og gjøre virkelige forbedringer. Offentlige midler kan ikke kun sees på isolert i hvert enkelt budsjett. Kutt et sted vil slå ut i økte utgifter på et annet dersom endringer ikke i settes i sammenheng med resten av samfunnet. Verdien av nærhet kan måles med statistiske metoder, ROS-analyser, folkehelse, trygdebudsjetter og folkemening. Det er på tide det settes krav til at helseforetakene ser ut av vinduet til samfunnet som ligger utenfor.
Premissene i argumentasjonen om endring i akutttilbudene er generelt ensidig og overforenklet. For det første er den Norske geografien svært variabel. Vårt langstrakte land består av flate sletter, fjorder og fjell. Værtypene er veldig forskjellige, og det finnes lokalsamfunn som blir helt eller delvis isolert i kortere perioder av året.
Så lenge vi har en offentlig finansierte helsetjenester, eid og betalt av borgerne må det sørges for at midlene brukes slik at så mange som overhodet mulig har et forsvarlig tilbud. Etterhvert som infrastuktur bedres kan lokalisering av tilbud endres. Endringene kan være riktig på grunn av endret reisemønster, økonomiske eller faglig karakter. Men endringer krever ansvarlighet og lokal kunnskap. I debatten om sykehusstrukur ser økonomi til å veie tungt, og akuttfunksjonen er ressurskrevende. Akutt krever vaktberedskap som ikke til enhver tid har fullt belegg med arbeidsoppgaver.
Som det er beskrevet på Regjerings nettsted om Ulike styringsformer for å nå samfunnsmessige eller sektorpolitiske mål:
“2.3.3 Velferdsstatlige og demokratiske begrunnelser for statlig eierskap
I de nordiske velferdsstatene har det vært tradisjon for at staten har tatt et økonomisk og innholdsmessig ansvar for flere sentrale tjenester og infrastrukturer i samfunnet med det formålet å sikre en lik tilgang for alle og et likt tilbud til alle. Det har vært antatt at tilgangen til og kvaliteten på noen sentrale tjenester som helse, utdanning og andre sosiale hjelpetjenester har stor betydning for hvordan samfunnet som helhet fungerer.”
I utgangspunktet må det være positivt at det er lite å gjøre på akutten, men det har allikevel verdi at den er der. Ressursbruk må balanseres med krav til tilgjengelighet for alle som er innenfor området som dekkes. Selv om akuttfunksjonen er den dyreste å drive så kan det ikke være automatikk i at det der man skal kutte. Økonomi er kun en av faktorene som spiller inn, og det vil alltid være en smertegrense når det gjelder tilgjenglighet. Handlingsrommet ligger mellom hva som er økonomisk mulig, og forsvarlig sett fra et samfunnsikkerhetsperspektiv. Akuttfunksjonen er en sentral del av et sykehus, og fjernes den reduseres innholdet betydelig. Overført i et banalt eksempel: ville du fjernet motoren på bilen fordi den er dyr og krever mye vedklikehold? Akutt er på mange måter motoren i et fullverdig sykehus.
Det er et paradoks at vi setter alle kluter til for sikkerhet på flyplassene, men i distriktene med den dårligste infrastrukturen legges det ned akuttavdelinger begrunnet i økonomi. Sjansen for å dø av terror på fly er tross alt forsvinnende liten i forhold til å ikke rekke frem til akutten når ulykken er ute. Dette synes jeg er irrasjonelt, og feil bruk av felles ressurser.
Må det ikke vurderes hvor viktig og verdifull akuttfunksjonen, med lokaler vurderinger, er før man kutter? Verdien i akutt ligger i nærhet, det ligger jo i navnet. Om akutttjenesten flyttes lengre vekk fra folk, reduseres verdien for samfunnet. Er det vel anvendte midler når kostnadsreduksjonen er marginal og verdien reduseres? Hva med økte kostnader i ambulanseberedskap og reisevirksomhet for pasienter, pårørende og ansatte. Jeg tror ikke store (hvor stort kan det egentlig bli i distrikts-Norge?) fagmiljø veier opp mot økte reiseavstander målt i verdien nærhet til akutt gir. Den samme argumentasjonen mener jeg også er gyldig for fødeavdelinger, siden fødsler like gjerne kan være akutt med fare for liv til både mor og barn.
Jeg savner mer dyptgående analyser av slike problemstillinger. Det ville hjulpet både på å forstå hvorfor folk i distriktene er opprørte, og gi bedre beslutninsgrunnlag til å løse virkelige problemer og gjøre virkelige forbedringer. Offentlige midler kan ikke kun sees på isolert i hvert enkelt budsjett. Kutt et sted vil slå ut i økte utgifter på et annet dersom endringer ikke i settes i sammenheng med resten av samfunnet. Verdien av nærhet kan måles med statistiske metoder, ROS-analyser, folkehelse, trygdebudsjetter og folkemening. Det er på tide det settes krav til at helseforetakene ser ut av vinduet til samfunnet som ligger utenfor.
Monday, October 4, 2010
Verdiskaping i helsesektoren
Hvordan skaper man verdi i helsesektoren? For hvem skapes det verdi?
Still disse spørsmålene neste gang du treffer på en vaskeekte helsebyråkrat eller politiker som ikke ser noen feil ved dagens organisering. Svar som utførte behandlinger basert på et absurd diagnosekodesystem er ikke verdiskaping. Det er aktivitetsindikatorer, men sier ikke noe om hvor mange og hvor effektivt pasientene behandles, ei heller kvalitet eller hvor human behandlingen er.
Bloggposten Offentlig ansatt - vær stolt av det sier noe om at det offentlige skaper verdi. På grunn av de økonomiske modellene som brukes, isoleres det offentliges forbruk fra den verdien de skaper. Jeg tror dette er årsaken til mange misforståelser rundt offentlig verdiskaping, og som får helsebyråkrater til å tro at de kan skape verdi ved å ha flere farger på kulene i kuleramma (mange diagnosekoder).
Selvfølgelig skal man ha indikatorer på aktivitet i helsetjenestene, men man skaper verdi ved å gi pasientene et bedre liv, forhåpentligvis tilbake til et normalt liv og ut i jobb/skole om mulig. Helsevesenet må måles på hvor godt de ivaretar det helsemessige ansvaret i samfunnet.
På konsulentspråket bruker man begreper som prosesser og kvalitet for å beskrive hvordan og hvor godt man jobber. I helsevesenet er prosessene kanskje de mest intense mellommenneskelige form for profesjonelle tjenester mennesker yter til andre, men store deler av prosessene lar seg ikke uttrykke i flytskjemaer. Prosessene består av mer en piller, røntgen og teknikk. De består også av et smil på lur, et øre å låne bort, vennlige hender, motivasjon, empati, mulighet for besøk av familie og venner og våkne sinn. Hvordan skal denne pasienten kunne ha det best mulig og hvordan gi denne tilbake et normalt liv? Jeg er overbevist om at arbeidere i Norsk helsevesen i stor grad gjør en god jobb både på det tekniske og mellommenneskelige plan, men den mellommenneskelige delen blir ikke sett, selv om den er uhyre viktig del av den jobben de gjør.
Min påstand er at de mellommenneskelige faktorene er så viktige for kvaliteten og verdien på tjenestene helsevesenet leverer at de må synliggøres og verdsettes.
Ser man på verdiskapingen i helsesektoren, og utformer tjenestetilbudet slik at det gir størst mulig verdi for pasientene og samfunnet vinner alle interessenter, og helsearbeidere får kanskje et nytt syn på den jobben de utfører. Det kan hjelpe dem til å se hvordan hver enkelt kan bidra til verdiskaping i kontakten de har med pasientene og til faglig utvikling.
Det sier seg selv at slik verdiskaping ikke kan uttrykkes i et økonomisystem og modell som f.eks. beskrevet her. Økonomisystemene må brukes til det er best til: styre ressursbruk. Men ikke la dette utforme og kontrollere verdiskapingen, se heller hvor mye verdi man kan skape for de ressurser man har.
Still disse spørsmålene neste gang du treffer på en vaskeekte helsebyråkrat eller politiker som ikke ser noen feil ved dagens organisering. Svar som utførte behandlinger basert på et absurd diagnosekodesystem er ikke verdiskaping. Det er aktivitetsindikatorer, men sier ikke noe om hvor mange og hvor effektivt pasientene behandles, ei heller kvalitet eller hvor human behandlingen er.
Bloggposten Offentlig ansatt - vær stolt av det sier noe om at det offentlige skaper verdi. På grunn av de økonomiske modellene som brukes, isoleres det offentliges forbruk fra den verdien de skaper. Jeg tror dette er årsaken til mange misforståelser rundt offentlig verdiskaping, og som får helsebyråkrater til å tro at de kan skape verdi ved å ha flere farger på kulene i kuleramma (mange diagnosekoder).
Selvfølgelig skal man ha indikatorer på aktivitet i helsetjenestene, men man skaper verdi ved å gi pasientene et bedre liv, forhåpentligvis tilbake til et normalt liv og ut i jobb/skole om mulig. Helsevesenet må måles på hvor godt de ivaretar det helsemessige ansvaret i samfunnet.
På konsulentspråket bruker man begreper som prosesser og kvalitet for å beskrive hvordan og hvor godt man jobber. I helsevesenet er prosessene kanskje de mest intense mellommenneskelige form for profesjonelle tjenester mennesker yter til andre, men store deler av prosessene lar seg ikke uttrykke i flytskjemaer. Prosessene består av mer en piller, røntgen og teknikk. De består også av et smil på lur, et øre å låne bort, vennlige hender, motivasjon, empati, mulighet for besøk av familie og venner og våkne sinn. Hvordan skal denne pasienten kunne ha det best mulig og hvordan gi denne tilbake et normalt liv? Jeg er overbevist om at arbeidere i Norsk helsevesen i stor grad gjør en god jobb både på det tekniske og mellommenneskelige plan, men den mellommenneskelige delen blir ikke sett, selv om den er uhyre viktig del av den jobben de gjør.
Min påstand er at de mellommenneskelige faktorene er så viktige for kvaliteten og verdien på tjenestene helsevesenet leverer at de må synliggøres og verdsettes.
Ser man på verdiskapingen i helsesektoren, og utformer tjenestetilbudet slik at det gir størst mulig verdi for pasientene og samfunnet vinner alle interessenter, og helsearbeidere får kanskje et nytt syn på den jobben de utfører. Det kan hjelpe dem til å se hvordan hver enkelt kan bidra til verdiskaping i kontakten de har med pasientene og til faglig utvikling.
Det sier seg selv at slik verdiskaping ikke kan uttrykkes i et økonomisystem og modell som f.eks. beskrevet her. Økonomisystemene må brukes til det er best til: styre ressursbruk. Men ikke la dette utforme og kontrollere verdiskapingen, se heller hvor mye verdi man kan skape for de ressurser man har.
Saturday, May 29, 2010
Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
I det siste har det vært flere saker i media om ansatte i helseforetakene som varsler om problemer, hvor ledelsen svarer ganske arrogant tilbake på ulike vis. Jeg har tidligere skrevet om de ansatte ved Kristiansund sykehus, som varslet om manglende tilstedeværelse og interesse. De er i en spesiell situasjon siden føde- og akuttavdeling er vedtatt flyttet til Molde, men prosessen er satt på vent av Helseministeren. Allikevel jobbes det med videre planene om flytting, men uten at det de ansatte informeres om hva som vil skje med deres stillinger. Denne uka kom det endelig frem at det nå skal utredes (alt må visst utredes av et byråkrati i Helseforetakene) om Kristiansund skal få stedlig ledelse.
Enda mer alvorlig er er det når de ansatte ved St. Olav varsler om for liten kapasitet og problemer i de nye lokalene, og ledelsen svarer med at de ansatte må endre holdningene sine.
Senest i dag er det en nyhet om at fagfolk som har sittet i et utvalg for akuttberedskap føler seg misbrukte. Helse Nord lytter ikke til uttalelsene fra utvalget og har i ettertid innført nye begrep og endret argumentasjon. Hva skal man da med faglige utvalg, om man bare stryker det som ikke passer inn i ledelsens planer? Skal ikke slike utvalg påvirke planene?
Dette er bare noen eksempler. Det er mange slike lignende saker i helseforetakene.
Skal ikke ledelsen i foretakene ta konsekvensen av sine egne beslutninger? Dette får meg til å tenke på Trond-Viggos gamle slager "Tenke sjæl". Måtte stå for det du sa...
Enda mer alvorlig er er det når de ansatte ved St. Olav varsler om for liten kapasitet og problemer i de nye lokalene, og ledelsen svarer med at de ansatte må endre holdningene sine.
Senest i dag er det en nyhet om at fagfolk som har sittet i et utvalg for akuttberedskap føler seg misbrukte. Helse Nord lytter ikke til uttalelsene fra utvalget og har i ettertid innført nye begrep og endret argumentasjon. Hva skal man da med faglige utvalg, om man bare stryker det som ikke passer inn i ledelsens planer? Skal ikke slike utvalg påvirke planene?
Dette er bare noen eksempler. Det er mange slike lignende saker i helseforetakene.
Skal ikke ledelsen i foretakene ta konsekvensen av sine egne beslutninger? Dette får meg til å tenke på Trond-Viggos gamle slager "Tenke sjæl". Måtte stå for det du sa...
Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl
Saturday, May 1, 2010
Brukeropplevd tjenestekvalitet på sykehus
I IT-bransjen er det mye snakk om Quality of Service (QoS). QoS navngir en rekke attributter man måler kvalitet på for å kunne si noe om hvor bra en tjeneste oppleves.
For å generellt kunne beskrive om en tjeneste oppleves som bra eller dårlig må en definere hva man mener med kvalitet, relatert til den aktuelle tjenestetypen. For Tjenesteorientert Arkitektur (SOA) kan man utrykke en masse underliggende kvaliteter som et Tjenestemanifest og Regler som bør følges for å oppnå ulike tjenestekvaliteter.
IT-bransjen har på sett og vis kommet langt i å definere kvalitets-referanser, og jeg bruker her min bakgrunn som programmerer til å beskrive hvordan jeg opplever tjenestekvalitet i helsevesenet.
Jeg har i det siste satt meg inn i samhandlingsreformen, og hvordan det i den forbindelse argumenteres med krav til kvalitet for å underbygge sentralisering av funksjoner og nedleggelser av mindre sykehus. Kvalitet knyttes ofte mot, eller nevnes i sammenheng med, bruk av avansert teknologi uten at man forklarer hvordan. Dessuten virker bruken av ordet kvalitet uten noen henvisning til hva man egentlig mener. Kvalitet består alltid av ulike attributter, og ofte noen som ikke lar seg forbedre uten at det går på bekostning av andre. Har man egentlig noen klar formening om hvilke kvalitetsattributter man vil forbedre, og eventuellt hva disse vil påvirke andre attributter? Hva menes med kvalitet i helsevesenet?
Jeg vil her forsøke å beskrive hvorfor kvalitetsbegrepet er overforenklet slik det blir brukt i sentraliseringsdiskusjoner, og hvordan det relateter seg til teknologi.
Kvalitetsattributter
Hvilke attributter har kvalitet i helsevesenet?
Jeg kommer ikke på noen kvaliteter som er direkte knyttet til teknologi (og husk jeg er teknolog, og elsker å bruke alle mulige gadgets). Bak flere av disse kvalitetsattributtene er det mye teknologi i bruk, men det er langt viktigere at jeg får riktig behandling, at jeg får riktig hjelp raskt når det er akutt fare for liv og at jeg forstår diagnoser. Jeg synes også det er viktig at diagnoser og behandling dokumenteres riktig. Det totale tjenestetilbudet må være blant de beste i verden, men jeg skjønner godt at jeg blir transportert til de store sykehusene for kompliserte sykdommer eller for behandling som er nært knyttet til pågående forskning og teknologiutvikling. Det snakkes lite om hvor viktig det er at den som tar avgjørelser om akutt-transport, utskrivelse osv har best mulig lokal kunnskap som etter mitt skjønn ofte er helt avgjørende i forebygging, livredning og oppfølging.
Fellesnevneren for alle disse attributtene er gode faglige kvalifikasjoner og godt utført håndverk. Så langt jeg har lest meg opp på dette, spiller teknologi mindre rolle enn at legen gjør de riktige valgene og tiden det tar før man kan få behandling utover akutt livredning av ambulansepersjonell. Kvaliteten kan sannsynligvis økes om en finner ut hvordan man kan oppnå best mulig kompetanse distribuert ut over landet, ikke sentralisere hvor en mister f.eks. lokal kunnskap.
Tjenestetilbudet må være godt nok distribuert til å kunne være gode støttepunkter rundt om i landet. Hvordan de stedfaste tilbudene er distribuert og støttes av ambulanser er vesentlig. Samtidig må strukturen være robust slik at den ikke lett settes ut av spill av vær eller stengte veier. En kan ikke komme utenom at avstand til sykehuset for hver enkelt kan være helt avgjørende når det står om liv, og været hindrer ambulansehelikopter fra å ta av. Avstand og tid spiller en avgjørende rolle når man snakker om kvalitet for akutttjenester. Militære strateger vet mye om distribusjon av mannskap og utstyr, og har nok innspill på tenkemåter her. Direktoratet for Sikkerhet og beredskap virker å være mest opptatt av sikkerhet inne på sykehuset, og ikke samfunnsikkerheten som ligger i distribusjon av tjenestene. På grunn av landets veldig varierende geografi må også distribusjon tilpasses lokale forhold. På Østlandet kan man ha lengre avstand mellom fysiske permanente tilbud enn i områder som består av fjell, fjorder og øyer som også har en mye mer utfordrende værtype en Østlandet. For å kunne levere samme kvalitet mhp tilgjengelighet må distribusjonen tilpasses de lokale forholdene f.eks. på Vestlandet. Tilgjengelighet er relativ i forhold til infrastruktur.
Det er ikke alltid like intuitivt for innbyggerne å skjønne hvilke tjenester sykehuset tilbyr, lokalisering og hvordan de "virker". Det er ligger mye potiensiale i å utvikle kommunikasjonsformer og fysisk arkitektur på sykehuset slik at man lett finner frem. Det kan være så enkelt at man blir fulgt til riktig avdeling når en kommer til sykehuset. Elektronisk samhandling kan gir bedre utnyttelse av tjenestekapasitet. Som programmerer vil jeg kalle dette sykehusenes grensesnitt.
Teknologiutvikling
De største sykehusene vil alltid ligge foran de andre, selv om man slår sammen noen lokalsykehus. Disse vil ikke kunne oppnå samme kompetanse på teknologi som delvis er under utprøvning, og spesialistkompetanse. I IT-bransjen kaller vi slike Early Adopters, og de er ofte veldig få, og teknologien er så dyr at den ikke har allmen interesse. Det er først i 2. og 3. generasjon utbredelsen blir stor. Jeg tror ikke helsevesenet kommer til å bryte disse mønstrene.
Ergo så vil ikke avansert teknologi forbedre tjenestene på de mindre sykehusene. Man kan imidlertidig jobbe hardere for å forbedre og forenkle teknologien slik at den kan brukes av flere. Det vil øke kvaliteten og verdien på tjenestene i et mye større omfang.
Kvalitetsforbedring vha ledende avansert teknologi
Ledende eller avansert teknologi er stort sett alltid i første generasjon. I 2. og 3. generasjon har det blitt allemannseie og krav til kompetanse er senket. Hvis man for eksempel ønsker å forbedre behandlingsmetoder ved hjelp av avansert ledende teknologi, så vil det være veldig krevende å øke kompetansen på bred basis. Det vil være kostbart, tidkrevende og mulighet for feil bruk er ganske reell. Dokumentasjonskravene er også store siden det foregår en læringsprosess og det er juridisk påkrevet. Det er logisk at man da søker å sentralisere de som skal bruke slik teknologi for å effektivisere kompetanseheving. Det som da skjer er at man reduserer kvalitet mhp. lokalkunnskap og tilgjengelighet i distriktene samt at pasientene i noe større grad blir prøvekaniner.
Kvalitetsheving ved hjelp av avansert teknologi er etter mitt skjønn en suboptimalisering, og vil faktisk kunne senke kvaliteten mhp noen attributter dersom det medfører sentralisering. Det skulle vært svært interessant å vite andel akutt-tilfeller der tilgjengelig teknologi er mer avgjørende enn tid for utfallet av behandlingen.
Hvor mye kan kvaliteten realistisk heves ved å slå sammen noen lokalsykehus slik at en kan få noe høyere kompetanse og teknologiske hjelpemidler?
Balansert kvalitetsforbedring
Dersom en balanserer mulige kvalitetsforbedringer, og ser hvordan tjenestene kan forbedres avveiet mot hva som blir dårligere, vil det være lettere å argumentere og kommunisere både hvorfor og hvordan man gjør struktur- og organisasjonsendringer for heve kvaliteten. Det vil imidlertidig være langt mellom teknologier som reduserer behovet for lokal tilstedeværelse som gir mulighet til direkte kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell.
Der veier og annen infrastruktur er vesentlig forbedret de senere år vil det være naturlig å vurdere om sentralisering av tibudet er riktig. Dette er ganske kompliserte vurderinger, og vil vel ofte være kontroversiellt, så en åpen og ærlig dialog må anvendes.
Det er veldig vanskelig å forutsi teknologisk utvikling, og dersom man organiserer mhp teknologiens status quo, mister man kontrollen. Hvis en heller starter med hvilket tjenestetilbud man skal ha, og støtter denne med teknologi utviklet med dette som bakgrunn, beholder man kontrollen og teknologien utnyttes optimalt. Planlegging og bygging kompetanse vil også være enklere når man organiserer for de tjenestene som skal tilbys.
PS! Kommunikasjonsteknologi som kan forbedre informasjonsflyt innad i helsevesenet er derimot innen rekkevidde, og kan styrke de andre kvalitetsattributtene.
Oppdatering 02.05.2010:
Gode artikler og referanser, men som mangler ordentlig definisjon på kvalitet:
Hver mann sitt sykehus - Elin Ørjasæter E24, 09.04.2010
Hvordan kan sykehusene få bedre resultater? - Tidsskrift for Den norske legeforening, 05.03.2009
Oppdatering 04.05.2010
Legeforeningen etterlyser kvalitet og pasientsikkerhet - Dagens Medisin, 13.09.2009
Effektivitet gir kvalitet - Dagens Medisin, 06.11.2003
Størrelse avgjør ikke kvalitet - Dagens Medisin, 26.09.202
Kvalitet i Sykehus - Den Norske Legeforening 28.02.2010
Fra artikkelen: "Manglende kvalitetsindikatorer medfører liten oversikt over effekten av utviklingen på kvaliteten på tilbudene. Utvikling av kvalitetsindikatorer kan ikke avvises med at det er vanskelig."
For å generellt kunne beskrive om en tjeneste oppleves som bra eller dårlig må en definere hva man mener med kvalitet, relatert til den aktuelle tjenestetypen. For Tjenesteorientert Arkitektur (SOA) kan man utrykke en masse underliggende kvaliteter som et Tjenestemanifest og Regler som bør følges for å oppnå ulike tjenestekvaliteter.
IT-bransjen har på sett og vis kommet langt i å definere kvalitets-referanser, og jeg bruker her min bakgrunn som programmerer til å beskrive hvordan jeg opplever tjenestekvalitet i helsevesenet.
Jeg har i det siste satt meg inn i samhandlingsreformen, og hvordan det i den forbindelse argumenteres med krav til kvalitet for å underbygge sentralisering av funksjoner og nedleggelser av mindre sykehus. Kvalitet knyttes ofte mot, eller nevnes i sammenheng med, bruk av avansert teknologi uten at man forklarer hvordan. Dessuten virker bruken av ordet kvalitet uten noen henvisning til hva man egentlig mener. Kvalitet består alltid av ulike attributter, og ofte noen som ikke lar seg forbedre uten at det går på bekostning av andre. Har man egentlig noen klar formening om hvilke kvalitetsattributter man vil forbedre, og eventuellt hva disse vil påvirke andre attributter? Hva menes med kvalitet i helsevesenet?
Jeg vil her forsøke å beskrive hvorfor kvalitetsbegrepet er overforenklet slik det blir brukt i sentraliseringsdiskusjoner, og hvordan det relateter seg til teknologi.
Kvalitetsattributter
Hvilke attributter har kvalitet i helsevesenet?
- Riktig behandling
- Riktig diagnose
- Responstid (herunder rask tilgang til akutt-tjenester, ellers generell ventetid)
- Tilgjengelighet
- Kommunikasjon (faglig og mellommenneskelig)
- Lokalkunnskap
- Dokumentasjon
- Tjenestetilbud totalt
- Distribusjon av tjenestetilbud (fysisk permanente og mobile tilbud som ambulanser)
- Presentasjon og beskrivelse
Jeg kommer ikke på noen kvaliteter som er direkte knyttet til teknologi (og husk jeg er teknolog, og elsker å bruke alle mulige gadgets). Bak flere av disse kvalitetsattributtene er det mye teknologi i bruk, men det er langt viktigere at jeg får riktig behandling, at jeg får riktig hjelp raskt når det er akutt fare for liv og at jeg forstår diagnoser. Jeg synes også det er viktig at diagnoser og behandling dokumenteres riktig. Det totale tjenestetilbudet må være blant de beste i verden, men jeg skjønner godt at jeg blir transportert til de store sykehusene for kompliserte sykdommer eller for behandling som er nært knyttet til pågående forskning og teknologiutvikling. Det snakkes lite om hvor viktig det er at den som tar avgjørelser om akutt-transport, utskrivelse osv har best mulig lokal kunnskap som etter mitt skjønn ofte er helt avgjørende i forebygging, livredning og oppfølging.
Fellesnevneren for alle disse attributtene er gode faglige kvalifikasjoner og godt utført håndverk. Så langt jeg har lest meg opp på dette, spiller teknologi mindre rolle enn at legen gjør de riktige valgene og tiden det tar før man kan få behandling utover akutt livredning av ambulansepersjonell. Kvaliteten kan sannsynligvis økes om en finner ut hvordan man kan oppnå best mulig kompetanse distribuert ut over landet, ikke sentralisere hvor en mister f.eks. lokal kunnskap.
Tjenestetilbudet må være godt nok distribuert til å kunne være gode støttepunkter rundt om i landet. Hvordan de stedfaste tilbudene er distribuert og støttes av ambulanser er vesentlig. Samtidig må strukturen være robust slik at den ikke lett settes ut av spill av vær eller stengte veier. En kan ikke komme utenom at avstand til sykehuset for hver enkelt kan være helt avgjørende når det står om liv, og været hindrer ambulansehelikopter fra å ta av. Avstand og tid spiller en avgjørende rolle når man snakker om kvalitet for akutttjenester. Militære strateger vet mye om distribusjon av mannskap og utstyr, og har nok innspill på tenkemåter her. Direktoratet for Sikkerhet og beredskap virker å være mest opptatt av sikkerhet inne på sykehuset, og ikke samfunnsikkerheten som ligger i distribusjon av tjenestene. På grunn av landets veldig varierende geografi må også distribusjon tilpasses lokale forhold. På Østlandet kan man ha lengre avstand mellom fysiske permanente tilbud enn i områder som består av fjell, fjorder og øyer som også har en mye mer utfordrende værtype en Østlandet. For å kunne levere samme kvalitet mhp tilgjengelighet må distribusjonen tilpasses de lokale forholdene f.eks. på Vestlandet. Tilgjengelighet er relativ i forhold til infrastruktur.
Det er ikke alltid like intuitivt for innbyggerne å skjønne hvilke tjenester sykehuset tilbyr, lokalisering og hvordan de "virker". Det er ligger mye potiensiale i å utvikle kommunikasjonsformer og fysisk arkitektur på sykehuset slik at man lett finner frem. Det kan være så enkelt at man blir fulgt til riktig avdeling når en kommer til sykehuset. Elektronisk samhandling kan gir bedre utnyttelse av tjenestekapasitet. Som programmerer vil jeg kalle dette sykehusenes grensesnitt.
Teknologiutvikling
De største sykehusene vil alltid ligge foran de andre, selv om man slår sammen noen lokalsykehus. Disse vil ikke kunne oppnå samme kompetanse på teknologi som delvis er under utprøvning, og spesialistkompetanse. I IT-bransjen kaller vi slike Early Adopters, og de er ofte veldig få, og teknologien er så dyr at den ikke har allmen interesse. Det er først i 2. og 3. generasjon utbredelsen blir stor. Jeg tror ikke helsevesenet kommer til å bryte disse mønstrene.
Ergo så vil ikke avansert teknologi forbedre tjenestene på de mindre sykehusene. Man kan imidlertidig jobbe hardere for å forbedre og forenkle teknologien slik at den kan brukes av flere. Det vil øke kvaliteten og verdien på tjenestene i et mye større omfang.
Kvalitetsforbedring vha ledende avansert teknologi
Ledende eller avansert teknologi er stort sett alltid i første generasjon. I 2. og 3. generasjon har det blitt allemannseie og krav til kompetanse er senket. Hvis man for eksempel ønsker å forbedre behandlingsmetoder ved hjelp av avansert ledende teknologi, så vil det være veldig krevende å øke kompetansen på bred basis. Det vil være kostbart, tidkrevende og mulighet for feil bruk er ganske reell. Dokumentasjonskravene er også store siden det foregår en læringsprosess og det er juridisk påkrevet. Det er logisk at man da søker å sentralisere de som skal bruke slik teknologi for å effektivisere kompetanseheving. Det som da skjer er at man reduserer kvalitet mhp. lokalkunnskap og tilgjengelighet i distriktene samt at pasientene i noe større grad blir prøvekaniner.
Kvalitetsheving ved hjelp av avansert teknologi er etter mitt skjønn en suboptimalisering, og vil faktisk kunne senke kvaliteten mhp noen attributter dersom det medfører sentralisering. Det skulle vært svært interessant å vite andel akutt-tilfeller der tilgjengelig teknologi er mer avgjørende enn tid for utfallet av behandlingen.
Hvor mye kan kvaliteten realistisk heves ved å slå sammen noen lokalsykehus slik at en kan få noe høyere kompetanse og teknologiske hjelpemidler?
Balansert kvalitetsforbedring
Dersom en balanserer mulige kvalitetsforbedringer, og ser hvordan tjenestene kan forbedres avveiet mot hva som blir dårligere, vil det være lettere å argumentere og kommunisere både hvorfor og hvordan man gjør struktur- og organisasjonsendringer for heve kvaliteten. Det vil imidlertidig være langt mellom teknologier som reduserer behovet for lokal tilstedeværelse som gir mulighet til direkte kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell.
Der veier og annen infrastruktur er vesentlig forbedret de senere år vil det være naturlig å vurdere om sentralisering av tibudet er riktig. Dette er ganske kompliserte vurderinger, og vil vel ofte være kontroversiellt, så en åpen og ærlig dialog må anvendes.
Det er veldig vanskelig å forutsi teknologisk utvikling, og dersom man organiserer mhp teknologiens status quo, mister man kontrollen. Hvis en heller starter med hvilket tjenestetilbud man skal ha, og støtter denne med teknologi utviklet med dette som bakgrunn, beholder man kontrollen og teknologien utnyttes optimalt. Planlegging og bygging kompetanse vil også være enklere når man organiserer for de tjenestene som skal tilbys.
PS! Kommunikasjonsteknologi som kan forbedre informasjonsflyt innad i helsevesenet er derimot innen rekkevidde, og kan styrke de andre kvalitetsattributtene.
Oppdatering 02.05.2010:
Gode artikler og referanser, men som mangler ordentlig definisjon på kvalitet:
Hver mann sitt sykehus - Elin Ørjasæter E24, 09.04.2010
Hvordan kan sykehusene få bedre resultater? - Tidsskrift for Den norske legeforening, 05.03.2009
Oppdatering 04.05.2010
Legeforeningen etterlyser kvalitet og pasientsikkerhet - Dagens Medisin, 13.09.2009
Effektivitet gir kvalitet - Dagens Medisin, 06.11.2003
Størrelse avgjør ikke kvalitet - Dagens Medisin, 26.09.202
Kvalitet i Sykehus - Den Norske Legeforening 28.02.2010
Fra artikkelen: "Manglende kvalitetsindikatorer medfører liten oversikt over effekten av utviklingen på kvaliteten på tilbudene. Utvikling av kvalitetsindikatorer kan ikke avvises med at det er vanskelig."
Thursday, April 22, 2010
Teknologi i helsevesenet
Teknologi som innføres må øke verdien på tjenestene. Dersom teknologien ikke er generellt anvendbar tyder det på at det enten er umoden eller kun kan brukes på små pasientgrupper.
I debatten rundt endringer i sykehusstrukturen argumenteres det blant annet med at man må bygge opp store fagmiljøer fordi teknologien krever det.
I Stortingets spørretime 21.04.2010 (ca 51 minutter fra start) brukte Statsminister Jens Stoltenberg dette som et av argumentene for endringer. Jeg lurer på om han har satt seg inn i hvordan teknologi kan og bør påvirke tjenesteytende organisasjoner, og verdien av tjenestene de leverer?
Det vil alltid være utvikling av teknologi. Ny teknologi, er umoden, og må alltid prøves ut av spesialister, men det er viktig at den videreutvikles slik at den blir mer allment tilgjengelig. Teknologi som kan brukes av mange er mer verdt en den som bare kan brukes av spesialister.
Ny og umoden teknologi vil aldri anvendes på store pasientgrupper. Det vil være mye videreutvikling i den første utrullingen av en gitt teknologi, og i 2. og 3. utrulling kan flere ta den i bruk. Det er også viktig å få med seg at noen ganger viser det seg at en teknologi faktisk var et blindspor.
Hvis en begynner å omorganisere en tjeneste basert på status quo i teknologiutviklingen mister man i prinsippet kontrollen. Slike omorganiseringsprosesser skaper veldig mye støy, har liten verdi (kanskje til og med negativ verdi), og har negativ innvirkning på arbeidsmoral. Det vi ser skjer med sykehusstrukturen nå, skaper misnøye med og mistenksomhet mot våre ledere.
Alle tjenesteorienterte organisasjoner må organiseres etter de tjenestene som skal ytes, og så tar man i bruk og utvikler teknologi som passer formålet. Når det gjelder sykehusstrukturen så lurer jeg på hvordan det kan være så vesentlig forskjell på hvordan en stor del av befolkningen, helseforetak og poltikere ser på verdien av nærhet til tjenester som er tidskritiske? Skjønner ikke folket hvorfor endringene som gjøres er til det beste, er det er forklaringsproblem eller bygges det luftslott istedet for sykehusene for faktisk er fornøyde med?
Noen ganger kommer det teknologi som endrer måten vi jobber på til det bedre. Da er det helt riktig og forståelig at man omorganiserer, og det vil normalt ikke medføre høylytte protester fra ansatte og befolkningen.
Norge har generellt høy teknologikompetanse. Våre muligheter til å utvikle helseteknologi som er brukervennlig, som kan bidra til bedre helsetjenester over hele landet må vi gripe tak i. Dette er teknologi som vil være etterspurt globalt. Vi kan ikke forvente at andre utvikler teknologi slik at den passer oss, vi er tross alt ikke et spesiellt stort marked. Det at vi har høy teknologikompetanse, er et lite marked og vår geografi og demografi må vi snu til vår fordel. Det vil gi verdiskapning for innyggerne og landet.
Dersom man klarer å forenkle og modne avansert teknologi slik at den kan brukes på lokalsykehus har det en enorm verdi fordi det kan kobles sammen med personellets lokalkunnskap.
Jeg synes denne artikkelen i Computerworld Norge og Teknologirådet er gode startpunkt og initiativer.
Oppdatering 22.04.2010: Reportasje fra møte hvor Bjarne Jensen kritiserer helse Førdes valg av analysemetoder.
I debatten rundt endringer i sykehusstrukturen argumenteres det blant annet med at man må bygge opp store fagmiljøer fordi teknologien krever det.
I Stortingets spørretime 21.04.2010 (ca 51 minutter fra start) brukte Statsminister Jens Stoltenberg dette som et av argumentene for endringer. Jeg lurer på om han har satt seg inn i hvordan teknologi kan og bør påvirke tjenesteytende organisasjoner, og verdien av tjenestene de leverer?
Det vil alltid være utvikling av teknologi. Ny teknologi, er umoden, og må alltid prøves ut av spesialister, men det er viktig at den videreutvikles slik at den blir mer allment tilgjengelig. Teknologi som kan brukes av mange er mer verdt en den som bare kan brukes av spesialister.
Ny og umoden teknologi vil aldri anvendes på store pasientgrupper. Det vil være mye videreutvikling i den første utrullingen av en gitt teknologi, og i 2. og 3. utrulling kan flere ta den i bruk. Det er også viktig å få med seg at noen ganger viser det seg at en teknologi faktisk var et blindspor.
Hvis en begynner å omorganisere en tjeneste basert på status quo i teknologiutviklingen mister man i prinsippet kontrollen. Slike omorganiseringsprosesser skaper veldig mye støy, har liten verdi (kanskje til og med negativ verdi), og har negativ innvirkning på arbeidsmoral. Det vi ser skjer med sykehusstrukturen nå, skaper misnøye med og mistenksomhet mot våre ledere.
Alle tjenesteorienterte organisasjoner må organiseres etter de tjenestene som skal ytes, og så tar man i bruk og utvikler teknologi som passer formålet. Når det gjelder sykehusstrukturen så lurer jeg på hvordan det kan være så vesentlig forskjell på hvordan en stor del av befolkningen, helseforetak og poltikere ser på verdien av nærhet til tjenester som er tidskritiske? Skjønner ikke folket hvorfor endringene som gjøres er til det beste, er det er forklaringsproblem eller bygges det luftslott istedet for sykehusene for faktisk er fornøyde med?
Noen ganger kommer det teknologi som endrer måten vi jobber på til det bedre. Da er det helt riktig og forståelig at man omorganiserer, og det vil normalt ikke medføre høylytte protester fra ansatte og befolkningen.
Norge har generellt høy teknologikompetanse. Våre muligheter til å utvikle helseteknologi som er brukervennlig, som kan bidra til bedre helsetjenester over hele landet må vi gripe tak i. Dette er teknologi som vil være etterspurt globalt. Vi kan ikke forvente at andre utvikler teknologi slik at den passer oss, vi er tross alt ikke et spesiellt stort marked. Det at vi har høy teknologikompetanse, er et lite marked og vår geografi og demografi må vi snu til vår fordel. Det vil gi verdiskapning for innyggerne og landet.
Dersom man klarer å forenkle og modne avansert teknologi slik at den kan brukes på lokalsykehus har det en enorm verdi fordi det kan kobles sammen med personellets lokalkunnskap.
Jeg synes denne artikkelen i Computerworld Norge og Teknologirådet er gode startpunkt og initiativer.
Oppdatering 22.04.2010: Reportasje fra møte hvor Bjarne Jensen kritiserer helse Førdes valg av analysemetoder.
Wednesday, April 14, 2010
Rød løper til de fødende
For å sette det på spissen: Hva er den mest verdifulle tjenesten det norske helsevesen tilbyr? På fødeavdelinger pågår det verdiskapning, faktisk helt grunnleggende verdiskapning for Norge.
Jeg ønsker ikke å sette ulike pasientgrupper opp mot hverandre, men det gjør jo helseforetakene allerede så jeg har ikke spesiellt dårlig samvittighet for det. Noen må sette spørsmål ved beslutningsgrunnlaget for endringene som nå gjøres.
Slik sykehusstrukturen er nå, med helseforetak som styres av profesjonelle byråkrater, legges den type verdiskapning som skjer på sykehus liten eller ingen vekt. Det er tallene som bestemmer. Det styres etter rasjonelle og kynisk økonomiske prinsipper. I mitt hode er dette destruktiv samfunnnsutvikling. Det er kaldt klima i styrerommene. I beslutningene som gjøres virker det ikkke være noen relasjon til verdier og verdiskapning for samfunnet og den enkelte.
Hvis en ser på hva som er verdifullt for samfunnet, og spesiellt distrikts-Norge, er nærhet til grunnleggende helsetjenester veldig viktig. Og ja, jeg vet at det finnes de som har 10-talls mil til nærmeste sykehus. Men det kan da ikke fungere som argumentasjon for å redusere tilbudet til andre?
Nå er det kanskje vanskelig å tallfeste relasjonen mellom økning/nedgang i fødsler ift avstand til nærmeste fødeavdeling, men det gir ihvertfall et signal. En banal sammenligning, men for å illustrere: Vil det være fornuftig å flytte salgsavdeling og bare beholde bilverkstedet i distriktet? Er ikke det å skjære av greina en sitter på? Det er de som allerede har lang vei til sykehus som dette svir aller mest for, og nedleggelse av fødeavdelinger er et veldig negativt distriktspolitisk tiltak. De fødende burde blitt tatt imot på rød løper, som filmstjerner. Intet mindre.
Det virker så urettferdig og feil at det er nettopp fødeavdelinger det skal gå ut over når en skal spare penger. Hva med selvpåførte livsstilsykdommer? Skal en være kynisk er det vel folk som har påført seg selv sykdommer som burde vært prioritert lavest? Mener ikke at man virkelig skal sette disse pasientgruppene opp mot hverandre, men tenke over dette. I tillegg kan det vises til rapporter der det kommer frem at innsparing på slike flyttinger er beskjeden. Skal "småpenger" få bestemme i så viktige spørsmål?
Det forunder meg forøvrig at viljen til å komme livstilssykdommer til livs er så liten. Det finnes faktisk folk som ikke har råd til skiutstyr til ungene sine. Som ikke er med på fotball fordi det er for dyrt. Hva koster dette i kroner og øre på lang sikt? Hva vil det koste å endre avgiftene på sunn mat, tur- og treningsutstyr? Jeg kjenner ingen som hadde blitt sur om disse tingene ble billigere. Jeg tror sofaen, Gullrekka på NRK og potetgullposen er det som driver kostnadene i helsevesenet oppover ;-)
Til de som kjemper for sitt loklasykehus og fødeavdelinger: Stå på. Dere kjemper en av de viktigste kamper i Norge i 2010, 70 år etter at vi kjempet mot tyskerne.
Jeg ønsker ikke å sette ulike pasientgrupper opp mot hverandre, men det gjør jo helseforetakene allerede så jeg har ikke spesiellt dårlig samvittighet for det. Noen må sette spørsmål ved beslutningsgrunnlaget for endringene som nå gjøres.
Slik sykehusstrukturen er nå, med helseforetak som styres av profesjonelle byråkrater, legges den type verdiskapning som skjer på sykehus liten eller ingen vekt. Det er tallene som bestemmer. Det styres etter rasjonelle og kynisk økonomiske prinsipper. I mitt hode er dette destruktiv samfunnnsutvikling. Det er kaldt klima i styrerommene. I beslutningene som gjøres virker det ikkke være noen relasjon til verdier og verdiskapning for samfunnet og den enkelte.
Hvis en ser på hva som er verdifullt for samfunnet, og spesiellt distrikts-Norge, er nærhet til grunnleggende helsetjenester veldig viktig. Og ja, jeg vet at det finnes de som har 10-talls mil til nærmeste sykehus. Men det kan da ikke fungere som argumentasjon for å redusere tilbudet til andre?
Nå er det kanskje vanskelig å tallfeste relasjonen mellom økning/nedgang i fødsler ift avstand til nærmeste fødeavdeling, men det gir ihvertfall et signal. En banal sammenligning, men for å illustrere: Vil det være fornuftig å flytte salgsavdeling og bare beholde bilverkstedet i distriktet? Er ikke det å skjære av greina en sitter på? Det er de som allerede har lang vei til sykehus som dette svir aller mest for, og nedleggelse av fødeavdelinger er et veldig negativt distriktspolitisk tiltak. De fødende burde blitt tatt imot på rød løper, som filmstjerner. Intet mindre.
Det virker så urettferdig og feil at det er nettopp fødeavdelinger det skal gå ut over når en skal spare penger. Hva med selvpåførte livsstilsykdommer? Skal en være kynisk er det vel folk som har påført seg selv sykdommer som burde vært prioritert lavest? Mener ikke at man virkelig skal sette disse pasientgruppene opp mot hverandre, men tenke over dette. I tillegg kan det vises til rapporter der det kommer frem at innsparing på slike flyttinger er beskjeden. Skal "småpenger" få bestemme i så viktige spørsmål?
Det forunder meg forøvrig at viljen til å komme livstilssykdommer til livs er så liten. Det finnes faktisk folk som ikke har råd til skiutstyr til ungene sine. Som ikke er med på fotball fordi det er for dyrt. Hva koster dette i kroner og øre på lang sikt? Hva vil det koste å endre avgiftene på sunn mat, tur- og treningsutstyr? Jeg kjenner ingen som hadde blitt sur om disse tingene ble billigere. Jeg tror sofaen, Gullrekka på NRK og potetgullposen er det som driver kostnadene i helsevesenet oppover ;-)
Til de som kjemper for sitt loklasykehus og fødeavdelinger: Stå på. Dere kjemper en av de viktigste kamper i Norge i 2010, 70 år etter at vi kjempet mot tyskerne.
Friday, April 2, 2010
Reblog: Påskekrim, Arbeiderpartiet den dårlige hundeeieren
I påsken har jeg engasjert meg litt i Samhandlingsreform-debatten, og spesielt på Nordmøre og Romsdal, hvor det nylig ble vedtatt flytting av føde- og akuttavdeling fra Kristiansund til Molde. Flyttingen medfører 1 times transport for folk fra Kristiansund, og opptil 2,5 for folk i omegnen. Dette er ikke unikt for dette helseforetaket, men når endel er avhengig av ferge og veiene ikke er av de beste blir risikoen og utryggheten for at noe skal gå galt større. På Facebook-gruppen for de som kjemper mot vedtaket dukket denne historien opp i dag, og jeg synes den sier litt om hva Samhandlingsreformen medfører.
Engasjementet er stort, og Rita Grimsmo, en av gruppens medlemmer har skrevet denne historien i en post, og den er et kraftig leggspark til Arbeiderpartiet:
Helsedepartementet(hundeeier) har skaffet seg fire store bikkjer.( de regionale helseforetakene)
Bikkjene heter New,Public, Management og Efficiency
Eieren har aldri holdt hund før men bryr seg ikke om å studere hundehold.
En får heller se hvordan det går.
Hundeeieren setter frem ei skål med vann og mat nok til minst to hunder og går på jobb.
Tenker at bikkjene kan greie seg selv.
Eieren har ingen kontroll på bikkjene som får mindre å spise i dag fordi de fikk litt ekstra i går.
Bikkjene har fått valper som er minst like ukontrollerbare.( de lokale helseforetakene)
Disse blir sulteforet og oppdratt av sine dårlige foreldre, så nå har valpene begynt å sloss seg i mellom for å overleve.
Det begynner å bli skikkelig støyete og ingen klarer å samarbeide.
Bikkjene krever nye kostbare store hus med plass til alle,selv om det gamle fungerer bra. og tenker ikke på at de også må ha mat og omsorg for å overleve.
Hundepasseren(Arbeiderpartiet) tar ansvaret for bikkjene og mener helseforebyggende tiltak er løsningen.
Hundeeieren har vist seg å være utydelig, uengasjert, inkonsekvent og gir flere beskjeder på en gang.
Hundepasseren lover å rydde opp før bikkjene ødelegger hele huset.
Dette blir ikke fulgt opp, ting begynner å gå i stykker og hvalpene har begynt å ta livet av hverandre.
Da fins tre alternativer:
1. Send dem på dressur
2. Gi dem bort til noen som tar utfordringen
3. Unnlater jeg å si, for ikke å få dyrevernere på nakken.
Hundepasseren(Arbeiderpartiet) vil gå utefor læreboka si, og bruke metoder som ikke er utprøvd på denne rasen, uten å snakke med andre hunde-eiere som har erfaring.
Disse ville anbefalt å bytte metode før bikkjene raserte huset.
Hundepasseren har i tillegg begynt å føle seg litt dårlig og mistenker å ha blitt stukket i ryggen av sine egne.
Plutselig blir denne så elendig at ambulanse må tilkalles.
Søren, så lang tid det tar da!
På vei til akutten dør hundepasseren (Arbeiderpartiet.)
Det var dessverre alt for lang vei til sykehuset fordi bikkjene i sin uforstand hadde rasert sitt eget hus.
Dødsårsak:
Hundepasseren fulgte ikke sitt eget råd om helseforebyggende tiltak så det var valgflesket som til slutt tok livet av partiet.
Bryr du deg om ditt lokalsykehus bør du lese denne rapporten
PS! Arbeiderpartiet var ikke alene om å vedta reformen, men de hadde sterk innflytelse da den ble utarbeidet.
Engasjementet er stort, og Rita Grimsmo, en av gruppens medlemmer har skrevet denne historien i en post, og den er et kraftig leggspark til Arbeiderpartiet:
Arbeiderpartiet, en dårlig hundeier?
Basert på en sann historie:
Basert på en sann historie:
Helsedepartementet(hundeeier) har skaffet seg fire store bikkjer.( de regionale helseforetakene)
Bikkjene heter New,Public, Management og Efficiency
Eieren har aldri holdt hund før men bryr seg ikke om å studere hundehold.
En får heller se hvordan det går.
Hundeeieren setter frem ei skål med vann og mat nok til minst to hunder og går på jobb.
Tenker at bikkjene kan greie seg selv.
Eieren har ingen kontroll på bikkjene som får mindre å spise i dag fordi de fikk litt ekstra i går.
Bikkjene har fått valper som er minst like ukontrollerbare.( de lokale helseforetakene)
Disse blir sulteforet og oppdratt av sine dårlige foreldre, så nå har valpene begynt å sloss seg i mellom for å overleve.
Det begynner å bli skikkelig støyete og ingen klarer å samarbeide.
Bikkjene krever nye kostbare store hus med plass til alle,selv om det gamle fungerer bra. og tenker ikke på at de også må ha mat og omsorg for å overleve.
Hundepasseren(Arbeiderpartiet) tar ansvaret for bikkjene og mener helseforebyggende tiltak er løsningen.
Hundeeieren har vist seg å være utydelig, uengasjert, inkonsekvent og gir flere beskjeder på en gang.
Hundepasseren lover å rydde opp før bikkjene ødelegger hele huset.
Dette blir ikke fulgt opp, ting begynner å gå i stykker og hvalpene har begynt å ta livet av hverandre.
Da fins tre alternativer:
1. Send dem på dressur
2. Gi dem bort til noen som tar utfordringen
3. Unnlater jeg å si, for ikke å få dyrevernere på nakken.
Hundepasseren(Arbeiderpartiet) vil gå utefor læreboka si, og bruke metoder som ikke er utprøvd på denne rasen, uten å snakke med andre hunde-eiere som har erfaring.
Disse ville anbefalt å bytte metode før bikkjene raserte huset.
Hundepasseren har i tillegg begynt å føle seg litt dårlig og mistenker å ha blitt stukket i ryggen av sine egne.
Plutselig blir denne så elendig at ambulanse må tilkalles.
Søren, så lang tid det tar da!
På vei til akutten dør hundepasseren (Arbeiderpartiet.)
Det var dessverre alt for lang vei til sykehuset fordi bikkjene i sin uforstand hadde rasert sitt eget hus.
Dødsårsak:
Hundepasseren fulgte ikke sitt eget råd om helseforebyggende tiltak så det var valgflesket som til slutt tok livet av partiet.
Bryr du deg om ditt lokalsykehus bør du lese denne rapporten
PS! Arbeiderpartiet var ikke alene om å vedta reformen, men de hadde sterk innflytelse da den ble utarbeidet.
Sunday, March 28, 2010
I ville Nordvesten
Som IT-konsulent vet at jeg at endringsprosesser ofte er nødvendige, men at de også kan gjøre vondt. Endringer kan være nødvendige for å oppnå ulike mål for organisasjon. Når målene er godt forstått av berørte parter aksepteres avgjørelsene mye lettere enn når endringer trees ned over hodet på folk. Når bedrifter gjør endringer som berører tjenestetilbudet mot sine kunder, forstår de fleste om ulønnsomme tjenester legges ned. For eksempel har omlegging til selvbetjent nettbank har stort sett gått greitt, kanskje fordi flertallet faktisk synes det er en bedre løsning enn å å stå i kø i banken.
I lys av den pågående Strategi 2020 som nå er ute på høring, virker det som om noen har hatt hastverk med å vedta funksjonsflytting (ikke fordeling som det kalles av styret) av føde- og akuttavdeling til Molde. I selve vedtaket knyttes iverksettelse opp mot et vedtak av strategien, men det skinner gjennom flere steder at det kun ansees som en formalitet. Allerede den 18.03.2010 sier styreleder at funksjonsfordeling kan iverksettes allerede til høsten 2010!. Hva er det styret vet om utfallet av høringsrunden som ikke har kommet frem i lyset?
Hvorfor så travelt? Jeg synes hele styrebehandlindingen er respektløs overfor ansatte og ikke minst de som nå er gravide og faktisk ikke vet hvor de skal føde. Når de som var tilstedet på styremøtet hvor vedtaket ble gjort, kan berette om at kritiske styremedlemmer ble klubbet ned og andre fikk snakke om Dr. Dyregod og krokodiller (se også støttegruppa på Facebook) virker hele saken som en farse. Styret gjør dermed endringer i tjenestetilbudet som berører mennesker som ikke har noe reelt alternativ, uten å ta hensyn til at det er tydelig engasjement mot avgjørelsen.
På toppen av det hele er ikke bygningsmassen på Molde sykehus i stand til å utvide kapasiteten, noe styret er relativt åpen på. Hva er det egentlig som foregår? Hvorfor gjøres vedtaket før det eventuellt utredes om det er gjennomførbart? Er styrevedtaket virkelig avgjort i styremøtet?
Vedtaket er forhåpentligvis ikke verdt papiret det er skrevet på, men de er allikevel godt egnet for å skape mistenksomhet og vondt blod mellom Nordmøre og Romsdal. Jeg synes det er et betimelig spørsmål ministeren bør stille styret, om hvorfor de skaper denne type situasjoner i en allerede omstridt sak. Det blir for lettvint å bygge ned et møysommelig oppbygd tilbud med et sånt vedtak. Befolkningen på Nordmøre opplever det som om de får et dårligere tilbud, og er det sånn vi vil ha det i 2010?
Styret viser til at de har gjennomført sommerstenginger og tar med seg erfaringer fra disse. Hvor mye verdt er disse erfarfingene, når de er gjort på en tid på året med optimale transportforhold og lavere fødselstall enn på senvinteren? På vestlandet kan vær sette infrastruktur ut av spill, samt at de undersjøiske tunellene innimellom må stenges pga vedlikehold. Iflg godt kjente risikoteorier skal hendelser med store negative konsekvenser, selv med lav probabilitet vektlegges. Da regner jeg med at man også vurderer ulykker i tunellene, steinras, terror osv.
Jeg valgte oversktiften fordi behandlingen av denne saken har et visst cowboy-preg over seg. Prosesser og beslutninger foregripes, og det går fort i svingene. Det taes ikke hensyn til innvendinger. Jeg håper de ansvarlige myndigheter tar seg tid til å sette seg inn i saken for å vurdere om behandlingen er riktig og forsvarlig.
I lys av den pågående Strategi 2020 som nå er ute på høring, virker det som om noen har hatt hastverk med å vedta funksjonsflytting (ikke fordeling som det kalles av styret) av føde- og akuttavdeling til Molde. I selve vedtaket knyttes iverksettelse opp mot et vedtak av strategien, men det skinner gjennom flere steder at det kun ansees som en formalitet. Allerede den 18.03.2010 sier styreleder at funksjonsfordeling kan iverksettes allerede til høsten 2010!. Hva er det styret vet om utfallet av høringsrunden som ikke har kommet frem i lyset?
Hvorfor så travelt? Jeg synes hele styrebehandlindingen er respektløs overfor ansatte og ikke minst de som nå er gravide og faktisk ikke vet hvor de skal føde. Når de som var tilstedet på styremøtet hvor vedtaket ble gjort, kan berette om at kritiske styremedlemmer ble klubbet ned og andre fikk snakke om Dr. Dyregod og krokodiller (se også støttegruppa på Facebook) virker hele saken som en farse. Styret gjør dermed endringer i tjenestetilbudet som berører mennesker som ikke har noe reelt alternativ, uten å ta hensyn til at det er tydelig engasjement mot avgjørelsen.
På toppen av det hele er ikke bygningsmassen på Molde sykehus i stand til å utvide kapasiteten, noe styret er relativt åpen på. Hva er det egentlig som foregår? Hvorfor gjøres vedtaket før det eventuellt utredes om det er gjennomførbart? Er styrevedtaket virkelig avgjort i styremøtet?
Vedtaket er forhåpentligvis ikke verdt papiret det er skrevet på, men de er allikevel godt egnet for å skape mistenksomhet og vondt blod mellom Nordmøre og Romsdal. Jeg synes det er et betimelig spørsmål ministeren bør stille styret, om hvorfor de skaper denne type situasjoner i en allerede omstridt sak. Det blir for lettvint å bygge ned et møysommelig oppbygd tilbud med et sånt vedtak. Befolkningen på Nordmøre opplever det som om de får et dårligere tilbud, og er det sånn vi vil ha det i 2010?
Styret viser til at de har gjennomført sommerstenginger og tar med seg erfaringer fra disse. Hvor mye verdt er disse erfarfingene, når de er gjort på en tid på året med optimale transportforhold og lavere fødselstall enn på senvinteren? På vestlandet kan vær sette infrastruktur ut av spill, samt at de undersjøiske tunellene innimellom må stenges pga vedlikehold. Iflg godt kjente risikoteorier skal hendelser med store negative konsekvenser, selv med lav probabilitet vektlegges. Da regner jeg med at man også vurderer ulykker i tunellene, steinras, terror osv.
Jeg valgte oversktiften fordi behandlingen av denne saken har et visst cowboy-preg over seg. Prosesser og beslutninger foregripes, og det går fort i svingene. Det taes ikke hensyn til innvendinger. Jeg håper de ansvarlige myndigheter tar seg tid til å sette seg inn i saken for å vurdere om behandlingen er riktig og forsvarlig.
Friday, March 26, 2010
Uproft styre i helseforetak
Som utflyttet Nordmøring har jeg over flere år vært vitne til en diskusjon om funksjonsfordeling mellom sykehusene i Møre og Romsdal. Parallelt pågår det også en diskusjon om sammenslåing av sykehuset i Molde og Kristiansund, samt at helsedepartementet holder på på med en utredning om sykehusstruktur på Nordmøre/Romsdal
Ministeren understreker at det må foreligge 2 alternativer:
Her ber hun om at det utredes to tilleggsalternativer: ett hvor driften videreføres i nåværende sjukehuslokaler og ett hvor det utredes et felles sjukehus for befolkningen i Nordmøre og Romsdal.
I uttalelsen fra ministeren fremgår det også at hun mener konseptplanene for Nye Molde sykehus (som kun er et alternativ) som en eventuell del av ny sykehusstruktur ikke er i samsvar med Strategi 2020.
Ingenting varer evig, og forandringer vil komme enten man vil eller ei. Norge er et demokratisk land, og vi liker å tro at vi gjør beslutninger basert på kunnskap og i tråd med flertallet i folket. I denne saken virker det ikke være tilfelle.
Den 23.03.2010 gjør imidlertidig styret i Helse Midt et vedtak om å flytte føde- og akuttavdeling til Molde. I følge de som var tilstede ble de som hadde innvendinger klubbet ned, mens andre fikk prate om Dr. Dyregod og krokodiller. Det er nesten så jeg nekter å tro at dette er Norge anno 2010! Dette virker som om beslutninger taes utenfor styrerommet, og styrerepresentantene ikke har reell innflytelse.
Styret legger bl.a. en SINTEF rapport til grunn for sin beslutning, men høringsinstansene fikk svært kort tisdfrist på å behandle denne. Høringsuttalelsen fra Formannskapet i Kristiansund er lesverdig i så måte.
Folket på Nordmøre har skjønt at de må handle, og diskusjonen går høyt (om enn noe usaklig) på TK.no og en nyopprettet Facebook-gruppe.
På 48 timer samlet gruppen ca. 5000 medlemmer, noe som tegn på stort engasjement. Spørsmålet er om man klarer å komme frem til argumentasjon som viser at avgjørelsen i styret ble gjort på sviktende grunnlag.
Jeg må si jeg stusser over hvordan det er mulig, og lovlig, å ta slike beslutninger uten å kunne forankre dette i en overordnet strategi for sykehusstrategi i Norge. Innbyggerne bør være sikret innen rimelighetens grenser å kunne nå et sykehus når det virkelig gjelder. Norge er et land med fjorder og fjell, vind og snø som kan sette infrastruktur ut av spill. Alle som har bodd på Vestlandet vet at at nettopp været kan gjøre det vanskelig å komme seg fram, samtidig som det fører til ulykker.
Det aller viktigste oppgaven for helsetjenestene, er etter mitt skjønn, å bidra til at hjulene holdes i gang i Norge. Sykehusene bidrar til å gjøre folk friske, slik at de får en best mulig livskvalitet og forhåpentligvis kan fortsette i jobbene sine etter å ha vært syke. I tillegg er sykehusene store arbeidsplasser og er pilarer i lokalsamfunnene rundt om i Norge. Det som nå skjer i Kristiansund oppleves som veldig brutalt, og i mot den lokale folkeviljen. Sykehusstyret har ikke klart å formidle hverken faglig eller folkelig at de har kommet frem til den beste løsningen. Det er kanskje grunn til å spørre hvorfor...
Ministeren understreker at det må foreligge 2 alternativer:
Her ber hun om at det utredes to tilleggsalternativer: ett hvor driften videreføres i nåværende sjukehuslokaler og ett hvor det utredes et felles sjukehus for befolkningen i Nordmøre og Romsdal.
I uttalelsen fra ministeren fremgår det også at hun mener konseptplanene for Nye Molde sykehus (som kun er et alternativ) som en eventuell del av ny sykehusstruktur ikke er i samsvar med Strategi 2020.
Ingenting varer evig, og forandringer vil komme enten man vil eller ei. Norge er et demokratisk land, og vi liker å tro at vi gjør beslutninger basert på kunnskap og i tråd med flertallet i folket. I denne saken virker det ikke være tilfelle.
Den 23.03.2010 gjør imidlertidig styret i Helse Midt et vedtak om å flytte føde- og akuttavdeling til Molde. I følge de som var tilstede ble de som hadde innvendinger klubbet ned, mens andre fikk prate om Dr. Dyregod og krokodiller. Det er nesten så jeg nekter å tro at dette er Norge anno 2010! Dette virker som om beslutninger taes utenfor styrerommet, og styrerepresentantene ikke har reell innflytelse.
Styret legger bl.a. en SINTEF rapport til grunn for sin beslutning, men høringsinstansene fikk svært kort tisdfrist på å behandle denne. Høringsuttalelsen fra Formannskapet i Kristiansund er lesverdig i så måte.
Folket på Nordmøre har skjønt at de må handle, og diskusjonen går høyt (om enn noe usaklig) på TK.no og en nyopprettet Facebook-gruppe.
På 48 timer samlet gruppen ca. 5000 medlemmer, noe som tegn på stort engasjement. Spørsmålet er om man klarer å komme frem til argumentasjon som viser at avgjørelsen i styret ble gjort på sviktende grunnlag.
Jeg må si jeg stusser over hvordan det er mulig, og lovlig, å ta slike beslutninger uten å kunne forankre dette i en overordnet strategi for sykehusstrategi i Norge. Innbyggerne bør være sikret innen rimelighetens grenser å kunne nå et sykehus når det virkelig gjelder. Norge er et land med fjorder og fjell, vind og snø som kan sette infrastruktur ut av spill. Alle som har bodd på Vestlandet vet at at nettopp været kan gjøre det vanskelig å komme seg fram, samtidig som det fører til ulykker.
Det aller viktigste oppgaven for helsetjenestene, er etter mitt skjønn, å bidra til at hjulene holdes i gang i Norge. Sykehusene bidrar til å gjøre folk friske, slik at de får en best mulig livskvalitet og forhåpentligvis kan fortsette i jobbene sine etter å ha vært syke. I tillegg er sykehusene store arbeidsplasser og er pilarer i lokalsamfunnene rundt om i Norge. Det som nå skjer i Kristiansund oppleves som veldig brutalt, og i mot den lokale folkeviljen. Sykehusstyret har ikke klart å formidle hverken faglig eller folkelig at de har kommet frem til den beste løsningen. Det er kanskje grunn til å spørre hvorfor...
Subscribe to:
Posts (Atom)