Til forsvar av personvernet
Bok i debattformat, redigert av Kristin Clemet og John Olav Egeland.
Her finner du kapitler om personvernets og rettsstatens historiske bakteppe; om det filosofiske og prinsipielle forsvaret for personvernet; dagsaktuelle eksempler på områder der personvernet utfordres - samt diskusjoner om hvordan personvernet kan og bør styrkes.
Terrorindustrien
Denne boken gir et skremmende innblikk i et kontrollsamfunn under utvikling. Den reiser et stort spørsmål for vårt demokrati: Er det virkelig dette vi ønsker?
Norge i kamp mot terrorisme
Bok som beskriver tiltak mot terror i Norge. Taktikk er endret fra passiv til preaktiv. Boken viser problemstillingen knyttet til disse tiltakene.
Sjekk også ut aksjonen mot Datalagringsdirektivets hjemmeside og Facebookside
Thursday, August 12, 2010
Sunday, August 1, 2010
Trafikkdata er avledet av sosialisering og daglig kommunikasjon
Mennesker har delt sine tanker og visjoner gjennom lange tider, og det begynte med som hulemalerier og steintavler. Disse mediene var forholdsvis tungvindte å produsere, kopiere og distribuere. Inntil ganske nylig (i dette perspektiv) har mellommenneskelig dagligtale vært forbehold de som var tilstede fysisk. Dette gjelder også kunnskapen om hvem som har snakket med hvem. I det man tar ibruk elektroniske kommunikasjonsmidler oppheves begrensninger som at en samtale er bundet til en fysisk lokasjon. En sideeffekt er at fordi leverendørene av elektroniske kommunikasjonstjenester skal faktuerer kundene, lagres det trafikkdata. Trafikkdata er egentlig å anse som derivater av min og din kommunikasjon. Dersom vi tiltror en tjenesteleverandør å lagre denne informasjonen, må vi kunne forvente at den forblir der, og vi selv kan avsløre hvem vi har kommunisert med og når. Trafikkdata er endel av vår private sfære, men alikevel tilgjengelig for andre. Vanlig dagligtale er som ringer i vannet; de ebber ut. Det gjør forsåvidt trafikkdata også, men hvis staten griper inn i lagringstid er det en 3dje part som tar kontroll over hvor raskt dette skjer.
Siden trafikkdata kan avsløre hvem man har snakket med og når, har dette naturligvis vakt interesse ifbm etterforskning av kriminalsaker. Etterhvert som elektronisk kommunikasjon griper stadig mer inn i vår daglige kommunikasjon og sosialisering, vil avledet informasjon kunne si enda mer om våre vaner og kommunikasjonsmønstre. Det at myndigheter skaffer seg tilgang til disse dataene er et etisk dilemma, og må rettferdigjøres. Graden av innsyn må være veloverveid, og balansere med et reellt behov.
EUs Datalagringsdirektiv pålegger teleoperatører og internettleverendører å lagre visse opplysninger, samt en miniums lagringstid. Desto mer detaljert, og desto lengre lagringstid, jo større er inngrepet i individets privatliv. Dessuten så vil en økning i bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester også medføre en økning i mengde og detaljeringen. Denne utviklingen er ikke medregnet når man veier behovet opp mot inngrepet det vil medføre i den enkeltes privatliv. Det er ikke triviellt at man tvangslagrer data avledet av vår daglige kommunikasjon og sosialisering til politiformål.
Har det virkelig oppstått en trussel mot vårt samfunn som krever et slikt inngrep i den enkeltes privatliv?
Siden lokasjon vil bli pålagt lagret, ihht det gjeldene forslag for implementering av direktivet, vil det i effekt fungere som et overvåkningskamera: Man kan se hvor, hvem og når noen har kommunisert. Forskjellen er at trafikkdata er (eller ihvertfall kan gi inntrykk av) å være veldig presise når det gjelder fakta, mens overvåkningskamera kan nyansere med sinnstemning o.l. Begge deler har elementer av Panopticon, som er ment å gi en følelse av å være overvåket slik at uønsket oppførsel dempes. Det er kanskje ikke intensjonen med direktivet, men effekten vil være der likefullt. Dessuten er det veldig fristende å utvide bruken av trafikkdata.
En av opplysningene som blir lagret av alle internettleverendører i dag er IP-adresse. Den lånes ut til brukerne og må fornyes med jevne mellomrom. Ved å finne ut hvilken IP-adresse en husstand (den er ikke personlig med mindre det kun er 1 bruker av forbindelsen) hadde på et gitt tidspunkt, kan man også finne innhold lastet opp via denne adressen. IP-adressen er en innholdspeker, og kan dermed indirekte angi innhold. Det er understreket at innhold ikke skal lagres ifbm Datalagringsdirektivet, men allerede i dag kan Politiet raskt finne en god del innhold knyttet til IP-adressen. Fordi de som ikke vet hvordan man skal omgå denne knytningen ( og lagring av trafikkdata generellt) vil Politiet ha meget bra verktøy for å finne innhold. Jeg synes ikke dette er tilstrekkelig belyst i debatten om direktivet, og må absolutt med i balansering av tiltak vs inngrep i uskyldiges liv.
En skal også huske på at det som vedtas av dagens politikere nedarves til etterkommere, og de kan ha andre agendaer og mål enn dagens. En bruksutvidelse av trafikkdata for f.eks. profilering av individer vil utvilsomt kunne medføre massiv maktforsyvning i samfunnet. Det vil bl.a. rokke ved organisasjonsfrihet og ytringsfrihet, siden individet vil avveie ulempen dette vil kunne ha i andre sammenhenger dersom man selv ikke bestemmer hva man videreformidler.
Både Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og UN's Human Right Council mener lover tilknyttet terrorbekjempelse går altfor langt og medfører altfor stort inngrep i innbyggernes liv. Disse intansene vil få mange saker å jobbe med om utviklingen fortsetter i den iheldige retningen den nå har.
Siden trafikkdata kan avsløre hvem man har snakket med og når, har dette naturligvis vakt interesse ifbm etterforskning av kriminalsaker. Etterhvert som elektronisk kommunikasjon griper stadig mer inn i vår daglige kommunikasjon og sosialisering, vil avledet informasjon kunne si enda mer om våre vaner og kommunikasjonsmønstre. Det at myndigheter skaffer seg tilgang til disse dataene er et etisk dilemma, og må rettferdigjøres. Graden av innsyn må være veloverveid, og balansere med et reellt behov.
EUs Datalagringsdirektiv pålegger teleoperatører og internettleverendører å lagre visse opplysninger, samt en miniums lagringstid. Desto mer detaljert, og desto lengre lagringstid, jo større er inngrepet i individets privatliv. Dessuten så vil en økning i bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester også medføre en økning i mengde og detaljeringen. Denne utviklingen er ikke medregnet når man veier behovet opp mot inngrepet det vil medføre i den enkeltes privatliv. Det er ikke triviellt at man tvangslagrer data avledet av vår daglige kommunikasjon og sosialisering til politiformål.
Har det virkelig oppstått en trussel mot vårt samfunn som krever et slikt inngrep i den enkeltes privatliv?
Siden lokasjon vil bli pålagt lagret, ihht det gjeldene forslag for implementering av direktivet, vil det i effekt fungere som et overvåkningskamera: Man kan se hvor, hvem og når noen har kommunisert. Forskjellen er at trafikkdata er (eller ihvertfall kan gi inntrykk av) å være veldig presise når det gjelder fakta, mens overvåkningskamera kan nyansere med sinnstemning o.l. Begge deler har elementer av Panopticon, som er ment å gi en følelse av å være overvåket slik at uønsket oppførsel dempes. Det er kanskje ikke intensjonen med direktivet, men effekten vil være der likefullt. Dessuten er det veldig fristende å utvide bruken av trafikkdata.
En av opplysningene som blir lagret av alle internettleverendører i dag er IP-adresse. Den lånes ut til brukerne og må fornyes med jevne mellomrom. Ved å finne ut hvilken IP-adresse en husstand (den er ikke personlig med mindre det kun er 1 bruker av forbindelsen) hadde på et gitt tidspunkt, kan man også finne innhold lastet opp via denne adressen. IP-adressen er en innholdspeker, og kan dermed indirekte angi innhold. Det er understreket at innhold ikke skal lagres ifbm Datalagringsdirektivet, men allerede i dag kan Politiet raskt finne en god del innhold knyttet til IP-adressen. Fordi de som ikke vet hvordan man skal omgå denne knytningen ( og lagring av trafikkdata generellt) vil Politiet ha meget bra verktøy for å finne innhold. Jeg synes ikke dette er tilstrekkelig belyst i debatten om direktivet, og må absolutt med i balansering av tiltak vs inngrep i uskyldiges liv.
En skal også huske på at det som vedtas av dagens politikere nedarves til etterkommere, og de kan ha andre agendaer og mål enn dagens. En bruksutvidelse av trafikkdata for f.eks. profilering av individer vil utvilsomt kunne medføre massiv maktforsyvning i samfunnet. Det vil bl.a. rokke ved organisasjonsfrihet og ytringsfrihet, siden individet vil avveie ulempen dette vil kunne ha i andre sammenhenger dersom man selv ikke bestemmer hva man videreformidler.
Både Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og UN's Human Right Council mener lover tilknyttet terrorbekjempelse går altfor langt og medfører altfor stort inngrep i innbyggernes liv. Disse intansene vil få mange saker å jobbe med om utviklingen fortsetter i den iheldige retningen den nå har.
Subscribe to:
Posts (Atom)