I dag vil jeg låne Trine Skei Grandes utsagn fra debatten om Datalagringsdirektivet, i et retrospektivt blikk på terrorangrepet mot USA for 10 år siden.
Mye har skjedd i kjølvannet av dette terrorangrepet: kriger, ny lovgivning, et voldsomt oppbluss for sikkerhetsbransjen. Samtidig har Internett forandret våre kommunikasjonsmuligheter. Menneskeheten kan nå kommunisere globalt, i sanntid. Store deler av menneskeheten har nå muligheten til å konsumere og produsere informasjon, uavhengig av tradisjonelle media. Generellt kan vi si at innholdsproduksjon og konsum er demokratisert. Styring av informasjon er mer desentralisert enn noensinne, og dette er i tråd med nettets opphavsmenn/kvinner intensjon.
Siden 9/11-2001 synes verden å ha blitt mer "nervøs". Det går kortere tid mellom økonomiske kriser. EU er nærmest i en kronisk krise-tilstand. Jeg vet ikke om det er en noen sterk korrelasjon, men det slår meg at terroristene kan ha oppnådd mer enn de håpet på. De ønsket å destabilisere den vestlige verden, og den er mer ustabil enn på lang tid. Vi kan ihvertfall slå fast at terrorangrepene har medført nye lover og tiltak som preges av nervøsitet. Istedet for å møte hat og krigsærkleringer med mot, forstand og toleranse skrues kontrollskruene til mot hele folket i den vestlige verden. Som om økt kontroll har løst problemer noen gang....
Demokratisering av innholdsproduksjon og konsum forandrer endel betingelser, og det styrker demokratiet. Allikevel virker demokratiske ledere skremt, når nye kommunikasjonsmuligheter benyttes mot dem i folkeopprør. Istedet for å gå i seg selv, legges skylden på ny teknologi som om den hadde forårsaket problemene. De tradisjonelle innholdsbransjene er også skremt av den nye teknologien. Istedet for å endre sine strategier og forretningsmodeller, skal man straffe de som ønsker å konsumere digitalt innhold. Innholdsbransjen roper på kontroll og overvåking fra myndighetenes side slik at de utdaterte forretningsmodellene skal kunne holdes kunstig i live.
I det de største aktørene i informasjonsteknologibransjene (elektronikk, media) får diktere innovasjon er bransjens interne maktbalanse ødelagt. Siden den gang avishusene ble definert som den 4. statsmakt har det skjedd mye. Elektronikk- og telekombransjen er nå definitivt endel av den totale maktbalansen i et demokrati. Derfor er det svært viktig at makten til hver enkelt aktør begrenses, og ikke har for tette koblinger til myndigheter. Det norske Datatilsynet kjemper godt, men i den store sammenhengen er det ikke mye de klarer å utrette.
I sum medfører alle disse tiltakene at våre muligheter til å forandre (forbedre) ting begrensens. Mens markedsøkonomi forutsetter dynamikk, stivner alt et misforstått forsøk på å stabilisere. Jeg tror EU lider spesiellt under dette nå, og en virkelig forbedring vil ikke komme før man letter på kontroll og harmoniseringstiltak. For at markedsøkonomien skal fungere må aktører som ikke følger utviklingen få dø ut. Skal økonomien i den vestlige verden få et oppsving må nye folk inn i posisjoner der det klorer seg fast redde menn i dag.
Hvor ble liberalismen av i den vestlige verden? Den ser ut til å drukne i kapitalistiske hensyn og tiltak fra nervøse politikere og myndigheter. Fordi media pisker opp stemningen med tabloidoppslag om skumle folk, slipper politikerne unna med sin innskrenkende politikk. Til dundrende applaus.
Oppdatering:
Les også denne svært gode kronikken i Dagens Næringsliv: Dette må vi ikke lære av 9/11
A Call to Courage: Reclaiming Our Liberties Ten Years After 9/11
Showing posts with label terror. Show all posts
Showing posts with label terror. Show all posts
Sunday, September 11, 2011
Tuesday, April 26, 2011
EUs forskuterte forsvar av DLD
Drøytt 200 dager på overtid fikk vi evaleringen av Datalagringsdirektivet. Direktivet ble presset igjennom på Stortinget like i forkant av at evalueringen endelig ble lagt fram. Hvorfor det ikke var mulig å avvente informasjon om erfaringer med DLD, både positive og negative er en pussighet uten sidestykke. Vi var ikke engang smarte nok til å gjøre som Sverige, og utsette avgjørelsen om innføring.
Demokrati: en styreform hvor flertallet har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser også blir tatt hensyn til. - http://www.caplex.no
I et fungerende demokrati skal prinsipper om beskyttelse av et mindretalls interesser avgjøre. Det er forståelig at noen (flertallet) mener at vi skal ta ibruk midler som kan bidra til bekjempelse av alvorlig kriminalitet og terror. Men man kan ikke ensidig vurdere dette når titaket åpenbart er i konflikt med en større gruppes legale interesser, og som til og med er i konflikt med Menneskerettighetskonvensjonen. Helt uavhengig av hvorvidt trafikkdata er nyttig, skal man objektivt vurdere om det er nødvendig på bekostning av mindretallets interesser. Uansett så tror jeg at mindretallet blir til flertall etterhvert som kunnskapen om DLD øker. I nettavisenes spørreundersøkelser, som ikke er representative i folket, ligger nei-andel stort sett på 75-90%. Jeg antar at aktive nettbrukere er bedre informert på dette området enn de som kun leser aviser på papir. Dette fordi de både har bedre kunnskaper om moderne teknologi og tilgang på alternativ informasjon til endel medier som har sviktet i debatten.
Når vi endelig kan lese evalueringen, sier den at DLD helt klart er en utfordring med hensyn på personvernet og retten til et privatliv. Videre så påpekes det at regler for tilgang til og bruk av data praktiseres vidt forskjellig. I Polen ble det hentet ut data 1 million (1048318) ganger i 2009, noe som umulig kan være tilknyttet etterforskning av alvorlig kriminalitet og bekjempelse av terror. Når informasjon først er tilgjengelig, er terskelen ikke så høy for å bruke den.
Det som slår meg meg er presset fra EU for at medlems- og EØS-land skal innføre DLD er sterkt, mens de som (mis)bruker data og ikke kan gjøre rede for hvordan data er brukt slipper unna uten en skramme. Sverige trues med bøter etter at de besluttet å utsette implementering 1 år. Når kommisjonen ser problemet med nettopp misbruk av data, burde de ikke irettesette landene som bruker tvangslagrede data til annet enn det opprinnelige formålet: bekjempe terror og alvorlig kriminalitet? Ensidig straff mot de som ikke har innført er i seg selv et varsel om manglende kritisk sans og balansert holdning til DLD.
Det kan være flere grunner til at trafikkdata ikke blir brukt slik det var tenkt:
Evalueringen belyser overhodet ikke hvordan situasjonen ville vært uten tvangslagring. Det nevnes at 67% av alle forespørsler er for data yngre enn 3 mnd, og de ville da med stor sannsynlighet vært lagret i telekomoperatørenes systemer uansett. I Norge blir data stort sett slettet når de er 4-6 mnd gamle med dagens praksis, og vil neppe endre seg iflg telekombransjen selv. I kategorien 3-6 mnd gamle data er det 19% andel av de data som hentes ut. Hvis vi antar at halvparten ikke ville vært slettet innen Politiet ba om data, ville de altså få data i 76,5% av tilfellene. Jeg vil si det er en meget god prognose målt opp mot andre typer spor Politiet må finne og analysere. Å forlange bortimot 100% er ikke innenfor virkelighetens rammer. Få andre bransjer kan ikke forvente at ting er tilrettelagt fra andre i samme grad. Det er på tide Justisdepartementet og Politiet stikker fingeren i jorda.
Jeg vil tørre å påstå at min blogpost Tull med Tall, som tar utgangspunkt i et regneark som viser relasjonen, og proporsjoner, for uthenting av trafikkdata i ulike typer kriminalsaker og kriminalitetsstatistikk er et bedre grunnlag til å gjøre vurderinger på enn EUs evaluering, selv om Norge ikke har innført Direktivet. I det minste er det en god fremstilling av situasjonen uten at DLD er innført.
Men når konklusjonen i evalueringen var forskuttert, var fallhøyden for stor til å lande på en annen konklusjon. Den 3.12.2010 sa Cecilie Malmström på en pressekonferanse at Data Retention is here to stay. Kommisjonen hadde konkludert på forhånd, og siden man ikke kunne underbygge den med fakta blir evalueringen kun halvhjertet forsøk på å få det til å se ut som kartet stemmer med terrenget.
Utfordringer i forbindelse med terror- og kriminalitetsbekjempelse i Spania og Norge er nok vidt forskjellige. I og med at Spania har levd med terror i flere tiår (konflikten med Baskerne) og har vært utsatt for terror organisert av Al-Qaida er det klart lettere å argumentere for implementering der enn i Norge. Selv om vi lever i en stadig mer globalisert hverdag har fortsatt hvert land sin egen grunnlov. Kriminalitetsetteforskning og terrorbekjempelse er delvis internasjonale problemer. Men det blir allikevel feil å tvangslagre privat informasjon i alle land uavhengig av nødvendighet og interesser i det enkelte land. Jeg er ser behovet for å regulere f.eks. hvordan data utveksles mellom nasjoner, men ikke at behov hos noen skal ha så store konsekvenser for alle andre. For meg bryter det prinsipper mot sammenblanding av ulike interne anliggender. (Når alle skal formes over samme lest, blir det stor friksjon, siden ingen land består av samme "materiale". Selv innen EU/EØS er det vidt forskjellige kulturer, utfordringer osv).
Trafikkdata kan nok sies å kunne ha bidratt til oppklaring av mange saker i ettertid, men realiteten er at våre kommunikasjonsmønstre endres raskt. Om 10 år vil man neppe kunne se tilbake og si det samme. Det vil nok stort sett være den eldre og lovlydige delen av befolkning som bruker kommunikasjonsmidler DLD omfatter. De yngre, og en god del eldre, endrer kommunikasjonsmønstere as we speak og kriminelle med incentiv for å endre vaner gjør det garantert. Ofte er alternativene gratis, sikrere og mer brukervennlige, og det burde være ganske innlysende for de fleste at det vil skje store forandringer.
Demokrati: en styreform hvor flertallet har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser også blir tatt hensyn til. - http://www.caplex.no
I et fungerende demokrati skal prinsipper om beskyttelse av et mindretalls interesser avgjøre. Det er forståelig at noen (flertallet) mener at vi skal ta ibruk midler som kan bidra til bekjempelse av alvorlig kriminalitet og terror. Men man kan ikke ensidig vurdere dette når titaket åpenbart er i konflikt med en større gruppes legale interesser, og som til og med er i konflikt med Menneskerettighetskonvensjonen. Helt uavhengig av hvorvidt trafikkdata er nyttig, skal man objektivt vurdere om det er nødvendig på bekostning av mindretallets interesser. Uansett så tror jeg at mindretallet blir til flertall etterhvert som kunnskapen om DLD øker. I nettavisenes spørreundersøkelser, som ikke er representative i folket, ligger nei-andel stort sett på 75-90%. Jeg antar at aktive nettbrukere er bedre informert på dette området enn de som kun leser aviser på papir. Dette fordi de både har bedre kunnskaper om moderne teknologi og tilgang på alternativ informasjon til endel medier som har sviktet i debatten.
Når vi endelig kan lese evalueringen, sier den at DLD helt klart er en utfordring med hensyn på personvernet og retten til et privatliv. Videre så påpekes det at regler for tilgang til og bruk av data praktiseres vidt forskjellig. I Polen ble det hentet ut data 1 million (1048318) ganger i 2009, noe som umulig kan være tilknyttet etterforskning av alvorlig kriminalitet og bekjempelse av terror. Når informasjon først er tilgjengelig, er terskelen ikke så høy for å bruke den.
Det som slår meg meg er presset fra EU for at medlems- og EØS-land skal innføre DLD er sterkt, mens de som (mis)bruker data og ikke kan gjøre rede for hvordan data er brukt slipper unna uten en skramme. Sverige trues med bøter etter at de besluttet å utsette implementering 1 år. Når kommisjonen ser problemet med nettopp misbruk av data, burde de ikke irettesette landene som bruker tvangslagrede data til annet enn det opprinnelige formålet: bekjempe terror og alvorlig kriminalitet? Ensidig straff mot de som ikke har innført er i seg selv et varsel om manglende kritisk sans og balansert holdning til DLD.
Det kan være flere grunner til at trafikkdata ikke blir brukt slik det var tenkt:
- Terrorvirksomhet i de fleste land er liten, så behovet for å trafikkdata for bekjempelse av det er ikke-eksisterende. Dessuten skjuler terrorister en god del spor allerede selv når truslene ikke er reelle.
- Grunnlov og etterlevelse av den er ikke god nok for å beskytte borgerne mot overgrep. Hvor sterkt står rettsstaten i disse landene? DLD er i seg selv en svekkelse av rettsstaten, fordi man vender om prinsippet om at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen, bruker aktivt argumentasjon om at man lettere kan bevise sin uskyld. Det er ikke slik en rettsstat fungerer.
- Man simpelthen griper tak i det som er tilgjengelig for å etterforske all kriminalitet. Hvorfor skal man ikke bruke data som kan få kriminelle dømt, når data faktisk er lagret? Det vil kreve god selvbeherskelse på myndighetsnivå for å la være.
- Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
- Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.”
Evalueringen belyser overhodet ikke hvordan situasjonen ville vært uten tvangslagring. Det nevnes at 67% av alle forespørsler er for data yngre enn 3 mnd, og de ville da med stor sannsynlighet vært lagret i telekomoperatørenes systemer uansett. I Norge blir data stort sett slettet når de er 4-6 mnd gamle med dagens praksis, og vil neppe endre seg iflg telekombransjen selv. I kategorien 3-6 mnd gamle data er det 19% andel av de data som hentes ut. Hvis vi antar at halvparten ikke ville vært slettet innen Politiet ba om data, ville de altså få data i 76,5% av tilfellene. Jeg vil si det er en meget god prognose målt opp mot andre typer spor Politiet må finne og analysere. Å forlange bortimot 100% er ikke innenfor virkelighetens rammer. Få andre bransjer kan ikke forvente at ting er tilrettelagt fra andre i samme grad. Det er på tide Justisdepartementet og Politiet stikker fingeren i jorda.
Jeg vil tørre å påstå at min blogpost Tull med Tall, som tar utgangspunkt i et regneark som viser relasjonen, og proporsjoner, for uthenting av trafikkdata i ulike typer kriminalsaker og kriminalitetsstatistikk er et bedre grunnlag til å gjøre vurderinger på enn EUs evaluering, selv om Norge ikke har innført Direktivet. I det minste er det en god fremstilling av situasjonen uten at DLD er innført.
Men når konklusjonen i evalueringen var forskuttert, var fallhøyden for stor til å lande på en annen konklusjon. Den 3.12.2010 sa Cecilie Malmström på en pressekonferanse at Data Retention is here to stay. Kommisjonen hadde konkludert på forhånd, og siden man ikke kunne underbygge den med fakta blir evalueringen kun halvhjertet forsøk på å få det til å se ut som kartet stemmer med terrenget.
Utfordringer i forbindelse med terror- og kriminalitetsbekjempelse i Spania og Norge er nok vidt forskjellige. I og med at Spania har levd med terror i flere tiår (konflikten med Baskerne) og har vært utsatt for terror organisert av Al-Qaida er det klart lettere å argumentere for implementering der enn i Norge. Selv om vi lever i en stadig mer globalisert hverdag har fortsatt hvert land sin egen grunnlov. Kriminalitetsetteforskning og terrorbekjempelse er delvis internasjonale problemer. Men det blir allikevel feil å tvangslagre privat informasjon i alle land uavhengig av nødvendighet og interesser i det enkelte land. Jeg er ser behovet for å regulere f.eks. hvordan data utveksles mellom nasjoner, men ikke at behov hos noen skal ha så store konsekvenser for alle andre. For meg bryter det prinsipper mot sammenblanding av ulike interne anliggender. (Når alle skal formes over samme lest, blir det stor friksjon, siden ingen land består av samme "materiale". Selv innen EU/EØS er det vidt forskjellige kulturer, utfordringer osv).
Trafikkdata kan nok sies å kunne ha bidratt til oppklaring av mange saker i ettertid, men realiteten er at våre kommunikasjonsmønstre endres raskt. Om 10 år vil man neppe kunne se tilbake og si det samme. Det vil nok stort sett være den eldre og lovlydige delen av befolkning som bruker kommunikasjonsmidler DLD omfatter. De yngre, og en god del eldre, endrer kommunikasjonsmønstere as we speak og kriminelle med incentiv for å endre vaner gjør det garantert. Ofte er alternativene gratis, sikrere og mer brukervennlige, og det burde være ganske innlysende for de fleste at det vil skje store forandringer.
Thursday, November 25, 2010
Terror, statistikk og realisme
Jeg er ikke statistiker, men vet faget kan gi god beslutningstøtte. Jeg unngår bevisst å kalle det beslutningsgrunnlag fordi: Det finnes som kjent 3 typer løgner: løgn, fordømt løgn og statistikk. For identifisering av problemer, aktuelle tiltak, beregning av omfang og nødvendighet av tiltak kan allikevel statistiske metoder være uvurderlig. I arbeidet mot terror og kriminalitet bør statistikk brukes aktivt for
Tiltak som innvirker negativt i seg selv overflødiggjør ihvertfall terrorvirksomhet fordi vi i effekt står for den selv. I frykt for hva som kan skje, begår vi urettmessigheter mot vår egen frihet. Dette rimer også med Al-Qaidas nye strategi om å få Vesten/USA til å endre oppførsel gjennom mange små angrep. Dersom den uttalte trusselen i seg selv er nok til at de oppnår sitt mål, er det optimalt for terroristene. Som Anders Romarheim i Institutt for Forsvarsstudier sier:
Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematisk bruk av vold og ødeleggelse – eller trusler om dette – mot ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen.
Hvor mange terrorangrep har blitt avverget av trafikkdata og sikkerhetskontroll på flyplasser? Står tiltakene i stil med trusselen, eventuelle konsekvenser og mulighetene for at de kan hindre hendelser eller begrense skader? Kan man oppnå like stor, eller enda bedre sikkerhet, med uforutsigbare stikkprøver, kunnskap og statistikk? Jeg begriper ikke at vestlige land, som gjerne skryter av hvor mye kunnskap vi besitter, kan innføre så allmenne tiltak brute force, uten å finne ut om de virker og de negative konsekvensene.
Det finnes ikke statistisk grunnlag for å si at allmenne sikkerhetstiltak har effekt selv etter ganske mange år med anti-terror lover og tiltak. Etter å ha hørt på noen podcaster som Saltklypa.no og The James Allen Show om flyplass scanning, og forsøkt å google etter statistikk som viser grunnlaget for lover og tiltak, samt beviselig effekt begynte jeg å tenke på denne blogposten.
Når alle behandles som kriminelle og terrorister av staten gjennom masselagring av personlige opplysinger og sikkerhetskontroller er det lett å gjemme seg i mengden. Når trafikkdata allment sikres som bevis vil det ihvertfall være det første kriminelle og terrorister forsikrer seg mot skal avsløre dem. Det er vanskeligere å gjemme seg i mengden når det foretas forskjellige stikkprøver. Statistikere kan beregne hvor mange stikkprøver en må foreta for å kunne ha minst like god samfunssikkerhet som allmenn bevissikring av trafikkdata og nitidig sjekk av alle flypasassjerer. Skjellig grunn til mistanke er basert på kunnskap og kvalifisert gjetning for å sjekke spesifikke personer og be om utvidet lagring av trafikkdata for disse. Jeg er såpass "gammeldags" at jeg fortsatt har stor tro på sikkerhets- og politifaglig håndverk istedet for brute force type arbeidsmetoder som i tillegg har en rekke uheldige sideeffekter.
Når Justisministeren åpent sier at bevis skal sikres for alle borgere, så må du være ganske blåst som terrorist eller kriminell om du går i den fella. Å stille alle opp i rekke for sikkerhetskontroll på flyplasser rammer bare alle som ikke har destruktive mål med flyturen. Du vil ikke finne menn med langt skjegg og bombe under armen der.
Forutsigbare sjekker er mye lettere å omgå enn uanmeldte og ulike former for stikkprøver. Dessuten koster målrettede tiltak mindre, og har mindre innvirkning på det normale samfunnet. Hvis borgerne kan unngå negative konsekvenser for dem selv, vil de velge bort atferd oppfattes som negativt/tungvindt men som faktisk kan være ønskelig for samfunnet. Allmenne tiltak vil medføre generelle endringer i borgernes oppførsel, særlig om de har negative konsekvenser for den enkelte. De samme tankene ligger ofte bak avgiftspolitikk. Vil en ikke innrømme at Datalagringsdirektivet har negative konsekevnser sier man også at avgiftspolitikk heller ikke innvirker på f.eks. forbruksmønsteret.
Statsministeren vår Jens Stoltenberg kjenner godt til statistiskikk og metoder, det er faktisk faget hans. Det er åå tide han begynner å anvende sine kunnskaper og deler dem med sine kollegaer i Regjeringen. I utforming av lover og i offentlig forvaltning må vi bruke kunnskap og metoder, og ihvertfall ikke la oss styre av frykt og en massesuggesjon rundt terror og kriminalitet. Bildet av manglende respekt for uavhengig og faglig fundert beslutningsgrunnlag forværres av hvordan forskning blir påvirket av forvaltningen, slik vi kan lese i nyhetene nå.
PS! The James Allen show er sånn passe forstyrrende for en skandinav som ser forskjell på sosialdemokrati og kommunisme; en del amerikanske "ekstremister" der. Det er dog noe å tenke over at nettopp kommunistiske og totalitære stater benytter brute force metoder for å kontrollere sine borgere.
Oppdatering 27.10.2010:
Meget bra artikkel om temaet: TSA's Failure Based on Myth of Perfect Security
- å sannsynliggjøre at ulike destruktive hendelser kan skje
- basert på sannsynlighet for at ulike hendelser vil inntreffe,
- Identifisere målrettede tiltak
- finne riktig nivå og omfang av tiltak
- Kvantifisere sannsynlighet for at tiltaket løser eller bidrar til å løse problemet
Tiltak som innvirker negativt i seg selv overflødiggjør ihvertfall terrorvirksomhet fordi vi i effekt står for den selv. I frykt for hva som kan skje, begår vi urettmessigheter mot vår egen frihet. Dette rimer også med Al-Qaidas nye strategi om å få Vesten/USA til å endre oppførsel gjennom mange små angrep. Dersom den uttalte trusselen i seg selv er nok til at de oppnår sitt mål, er det optimalt for terroristene. Som Anders Romarheim i Institutt for Forsvarsstudier sier:
Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematisk bruk av vold og ødeleggelse – eller trusler om dette – mot ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen.
Hvor mange terrorangrep har blitt avverget av trafikkdata og sikkerhetskontroll på flyplasser? Står tiltakene i stil med trusselen, eventuelle konsekvenser og mulighetene for at de kan hindre hendelser eller begrense skader? Kan man oppnå like stor, eller enda bedre sikkerhet, med uforutsigbare stikkprøver, kunnskap og statistikk? Jeg begriper ikke at vestlige land, som gjerne skryter av hvor mye kunnskap vi besitter, kan innføre så allmenne tiltak brute force, uten å finne ut om de virker og de negative konsekvensene.
Det finnes ikke statistisk grunnlag for å si at allmenne sikkerhetstiltak har effekt selv etter ganske mange år med anti-terror lover og tiltak. Etter å ha hørt på noen podcaster som Saltklypa.no og The James Allen Show om flyplass scanning, og forsøkt å google etter statistikk som viser grunnlaget for lover og tiltak, samt beviselig effekt begynte jeg å tenke på denne blogposten.
Når alle behandles som kriminelle og terrorister av staten gjennom masselagring av personlige opplysinger og sikkerhetskontroller er det lett å gjemme seg i mengden. Når trafikkdata allment sikres som bevis vil det ihvertfall være det første kriminelle og terrorister forsikrer seg mot skal avsløre dem. Det er vanskeligere å gjemme seg i mengden når det foretas forskjellige stikkprøver. Statistikere kan beregne hvor mange stikkprøver en må foreta for å kunne ha minst like god samfunssikkerhet som allmenn bevissikring av trafikkdata og nitidig sjekk av alle flypasassjerer. Skjellig grunn til mistanke er basert på kunnskap og kvalifisert gjetning for å sjekke spesifikke personer og be om utvidet lagring av trafikkdata for disse. Jeg er såpass "gammeldags" at jeg fortsatt har stor tro på sikkerhets- og politifaglig håndverk istedet for brute force type arbeidsmetoder som i tillegg har en rekke uheldige sideeffekter.
Når Justisministeren åpent sier at bevis skal sikres for alle borgere, så må du være ganske blåst som terrorist eller kriminell om du går i den fella. Å stille alle opp i rekke for sikkerhetskontroll på flyplasser rammer bare alle som ikke har destruktive mål med flyturen. Du vil ikke finne menn med langt skjegg og bombe under armen der.
Forutsigbare sjekker er mye lettere å omgå enn uanmeldte og ulike former for stikkprøver. Dessuten koster målrettede tiltak mindre, og har mindre innvirkning på det normale samfunnet. Hvis borgerne kan unngå negative konsekvenser for dem selv, vil de velge bort atferd oppfattes som negativt/tungvindt men som faktisk kan være ønskelig for samfunnet. Allmenne tiltak vil medføre generelle endringer i borgernes oppførsel, særlig om de har negative konsekvenser for den enkelte. De samme tankene ligger ofte bak avgiftspolitikk. Vil en ikke innrømme at Datalagringsdirektivet har negative konsekevnser sier man også at avgiftspolitikk heller ikke innvirker på f.eks. forbruksmønsteret.
Statsministeren vår Jens Stoltenberg kjenner godt til statistiskikk og metoder, det er faktisk faget hans. Det er åå tide han begynner å anvende sine kunnskaper og deler dem med sine kollegaer i Regjeringen. I utforming av lover og i offentlig forvaltning må vi bruke kunnskap og metoder, og ihvertfall ikke la oss styre av frykt og en massesuggesjon rundt terror og kriminalitet. Bildet av manglende respekt for uavhengig og faglig fundert beslutningsgrunnlag forværres av hvordan forskning blir påvirket av forvaltningen, slik vi kan lese i nyhetene nå.
PS! The James Allen show er sånn passe forstyrrende for en skandinav som ser forskjell på sosialdemokrati og kommunisme; en del amerikanske "ekstremister" der. Det er dog noe å tenke over at nettopp kommunistiske og totalitære stater benytter brute force metoder for å kontrollere sine borgere.
Oppdatering 27.10.2010:
Meget bra artikkel om temaet: TSA's Failure Based on Myth of Perfect Security
Thursday, August 12, 2010
Bøker om forsvar av personvernet og ringvirkninger av krigen mot terror
Til forsvar av personvernet
Bok i debattformat, redigert av Kristin Clemet og John Olav Egeland.
Her finner du kapitler om personvernets og rettsstatens historiske bakteppe; om det filosofiske og prinsipielle forsvaret for personvernet; dagsaktuelle eksempler på områder der personvernet utfordres - samt diskusjoner om hvordan personvernet kan og bør styrkes.
Terrorindustrien
Denne boken gir et skremmende innblikk i et kontrollsamfunn under utvikling. Den reiser et stort spørsmål for vårt demokrati: Er det virkelig dette vi ønsker?
Norge i kamp mot terrorisme
Bok som beskriver tiltak mot terror i Norge. Taktikk er endret fra passiv til preaktiv. Boken viser problemstillingen knyttet til disse tiltakene.
Sjekk også ut aksjonen mot Datalagringsdirektivets hjemmeside og Facebookside
Bok i debattformat, redigert av Kristin Clemet og John Olav Egeland.
Her finner du kapitler om personvernets og rettsstatens historiske bakteppe; om det filosofiske og prinsipielle forsvaret for personvernet; dagsaktuelle eksempler på områder der personvernet utfordres - samt diskusjoner om hvordan personvernet kan og bør styrkes.
Terrorindustrien
Denne boken gir et skremmende innblikk i et kontrollsamfunn under utvikling. Den reiser et stort spørsmål for vårt demokrati: Er det virkelig dette vi ønsker?
Norge i kamp mot terrorisme
Bok som beskriver tiltak mot terror i Norge. Taktikk er endret fra passiv til preaktiv. Boken viser problemstillingen knyttet til disse tiltakene.
Sjekk også ut aksjonen mot Datalagringsdirektivets hjemmeside og Facebookside
Subscribe to:
Posts (Atom)