Overvåkning nå og da

Kåre Willoch har uttalt seg om overvåkningen som er utført av tidligere norske politifolk på oppdrag fra amerikansk etteretning. I nevnte artikkel uttaler han

For å finne de skyldige, må vi lete i vide kretser, men de som blir overvåket uten grunn, skal ikke påføres noen skade

Jeg tror man må tolke utsagnet ut ifra de erfaringer han har med Norsk etteretning, som på 70- og 80 tallet overvåket den politikse venstreside. Utsagnet kan taes til inntekt for at overvåkning av et stort antall personer er helt greitt bare det kan begrunnes i å finne skyldige. Følger man logikken i dette åpnes slusene for en overvåkning av det borgerne en aldri tidligere har sett maken til.

Sett i lys av de muligheter vi har i dag til å effektivt registrere store mengder personlige opplysninger, er uttalelsen lite reflektert. Myndighetene kan i dag ved en lovendring skru på massiv overvåkning. Dette var ikke mulig å gjøre i tilsvarende skala tidligere. Datalagringsdirektivet er en slik endring. Slike vidtgående overvåkningstiltak viser liten forståelse for borgernes rettigheter til å ha kontroll med egen informasjon. Det at vi har moderne og effektive kommunikasjonsmidler, som tilfeldigvis gjør det mulig å overvåke, er ingen grunn for myndighetene til å ta seg til rette. Moderne kommunikasjonsmidler endrer på kommunikasjonsmønstre, men sfæren er like privat som tidligere.

Willoch ser det kanskje ikke selv, men han argumenter veldig likt med makter han kjempet mot på 70- og 80-tallet. Sovjet m.fl. hadde svært god kontroll med befolkningen gjennom registere og overvåkning. Dissidenter levde farlig, og harde straffer i Sibir ventet for de som opponerte i f.eks. Sovjetunionen. I Kina ser vi at dette fortsatt er inntakt. I Norge overvåket man for 30 år sidenui et fåtall som sympatiserte med disse maktene. Dette var en del av spillet i den kalde krigen. Når han sier at alle (tolkning: vide kretser) må påregne overvåkning er det ganske så lik kommuniststatenes argumentasjon for nøyaktig det samme. Vi vet hvordan det kan utvikle seg. En beslutning nå kan få alvorlige konsekvenser på lang sikt. Forskjellen på nå og da er at massiv overvåkning i dag er langt mer effektiv, og datainnsamling gjøres allerede av private foretak. Det er bare å sikre omfang tilgang.

Politiet har en viktig oppgave med å håndtere avvik. Jobben de gjør er grunnleggende viktig for samfunnet. Men det er fortsatt avvik. Samfunnet kan ikke orienteres rundt avviksbehandling. Da vil alle, lovlydige som kriminelle, bli underlagt endel tiltak som ikke fremmer en positiv utvikling. Kriminelle vil få begrenset sin frihet og kontroll med egen informasjon. Lovlydige skal ikke miste denne retten under normale omstendigheter. De truslene som benyttes som argumentasjon, er utfordringer de fleste vestlige stater jobber med og kan neppe beskrives som en unntakstilstand.

Forvaltning av samfunnet med muligheter og utfordringer vi står overfor krever forståelse av hvordan teknologien påvirker oss på mange plan. Å gripe tak i lettvinte muligheter for å bekjempe problemer uten å vurdere de langsiktige konsekvensene er uansvarlig.
 
Vi overlevde den kalde krigen uten overvåkning av befolkningen. Da burde vi klare å overleve noen islamske terrorister også. Willoch er selv inne på momenter som kan redusere motivene terroristene kan ha for å skade oss. Det høres ut som mye bedre tiltak på lang sikt synes jeg.

Til slutt vil jeg nevne en pussig selvmotsigende uttalelse på slutten:

Willoch er ikke i tvil om at det er en voksende risiko for at det innenfor Norges grenser kan finnes personer eller vokse fram nettverk som ønsker å tjene andre samfunns interesser.

Hvem er det han sikter til her? Amerikansk etteretning? Islamister? Er det greitt at noen danner nettverk, men ikke andre? Dette er en farlig vei å bevege seg inn på, selv om noen land er allierte bør de uansett respektere norsk lov og menneskerettigheter generellt. Så får vi heller jobbe med unntakene.