Terror, statistikk og realisme

Jeg er ikke statistiker, men vet faget kan gi god beslutningstøtte. Jeg unngår bevisst å kalle det beslutningsgrunnlag fordi: Det finnes som kjent 3 typer løgner: løgn, fordømt løgn og statistikk.  For identifisering av problemer, aktuelle tiltak, beregning av omfang og nødvendighet av tiltak kan allikevel statistiske metoder være uvurderlig. I arbeidet mot terror og kriminalitet bør statistikk brukes aktivt for

• å sannsynliggjøre at ulike destruktive hendelser kan skje
• basert på sannsynlighet for at ulike hendelser vil inntreffe, 
• Identifisere målrettede tiltak
• finne riktig nivå og omfang av tiltak
• Kvantifisere sannsynlighet for at tiltaket løser eller bidrar til å løse problemet

Når staten skal iverksette tiltak for samfunnssikkerhet er det essensielt at disse rettes mot reelle trusler samt forutsi muligheten for måloppnåelse gjennom tiltaket. Noe annet vil være misbruk av felles ressurser, uheldige inngrep i det normale samfunnet og øke sannsynligheten for at man ikke når målet. Det ultimate målet må være opprettholdelse av normaltilstand og positiv utvikling. Vi må opptre rasjonellt og målrettet i arbeidet mot destruktiv atferd i samfunnet. Noen viktige nøkler er statistikk, statistiske metoder og kunnskap.

Tiltak som innvirker negativt i seg selv overflødiggjør ihvertfall terrorvirksomhet fordi vi i effekt står for den selv. I frykt for hva som kan skje, begår vi urettmessigheter mot vår egen frihet. Dette rimer også med Al-Qaidas nye strategi om å få Vesten/USA til å endre oppførsel gjennom mange små angrep. Dersom den uttalte trusselen i seg selv er nok til at de oppnår sitt mål, er det optimalt for terroristene. Som Anders Romarheim i Institutt for Forsvarsstudier sier:

Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematisk bruk av vold og ødeleggelse – eller trusler om dette – mot ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke atferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen.

Hvor mange terrorangrep har blitt avverget av trafikkdata og sikkerhetskontroll på flyplasser? Står tiltakene i stil med trusselen, eventuelle konsekvenser og mulighetene for at de kan hindre hendelser eller begrense skader? Kan man oppnå like stor, eller enda bedre sikkerhet, med uforutsigbare stikkprøver, kunnskap og statistikk? Jeg begriper ikke at vestlige land, som gjerne skryter av hvor mye kunnskap vi besitter, kan innføre så allmenne tiltak brute force, uten å finne ut om de virker og de negative konsekvensene.

Det finnes ikke statistisk grunnlag for å si at allmenne sikkerhetstiltak har effekt selv etter ganske mange år med anti-terror lover og tiltak. Etter å ha hørt på noen podcaster som Saltklypa.no og The James Allen Show om flyplass scanning, og forsøkt å google etter statistikk som viser grunnlaget for lover og tiltak, samt beviselig effekt begynte jeg å tenke på denne blogposten.

Når alle behandles som kriminelle og terrorister av staten gjennom masselagring av personlige opplysinger og sikkerhetskontroller er det lett å gjemme seg i mengden. Når trafikkdata allment sikres som bevis vil det ihvertfall være det første kriminelle og terrorister forsikrer seg mot skal avsløre dem. Det er vanskeligere å gjemme seg i mengden når det foretas forskjellige stikkprøver. Statistikere kan beregne hvor mange stikkprøver en må foreta for å kunne ha minst like god samfunssikkerhet som allmenn bevissikring av trafikkdata og nitidig sjekk av alle flypasassjerer. Skjellig grunn til mistanke er basert på kunnskap og kvalifisert gjetning for å sjekke spesifikke personer og be om utvidet lagring av trafikkdata for disse. Jeg er såpass "gammeldags" at jeg fortsatt har stor tro på sikkerhets- og politifaglig håndverk istedet for brute force type arbeidsmetoder som i tillegg har en rekke uheldige sideeffekter.

Når Justisministeren åpent sier at bevis skal sikres for alle borgere, så må du være ganske blåst som terrorist eller kriminell om du går i den fella. Å stille alle opp i rekke for sikkerhetskontroll på flyplasser rammer bare alle som ikke har destruktive mål med flyturen. Du vil ikke finne menn med langt skjegg og bombe under armen der.

Forutsigbare sjekker er mye lettere å omgå enn uanmeldte og ulike former for stikkprøver. Dessuten koster målrettede tiltak mindre, og har mindre innvirkning på det normale samfunnet. Hvis borgerne kan unngå negative konsekvenser for dem selv, vil de velge bort atferd oppfattes som negativt/tungvindt men som faktisk kan være ønskelig for samfunnet. Allmenne tiltak vil medføre generelle endringer i borgernes oppførsel, særlig om de har negative konsekvenser for den enkelte. De samme tankene ligger ofte bak avgiftspolitikk. Vil en ikke innrømme at Datalagringsdirektivet har negative konsekevnser sier man også at avgiftspolitikk heller ikke innvirker på f.eks. forbruksmønsteret.

Statsministeren vår Jens Stoltenberg kjenner godt til statistiskikk og metoder, det er faktisk faget hans. Det er åå tide han begynner å anvende sine kunnskaper og deler dem med sine kollegaer i Regjeringen. I utforming av lover og i offentlig forvaltning må vi bruke kunnskap og metoder, og ihvertfall ikke la oss styre av frykt og en massesuggesjon rundt terror og kriminalitet. Bildet av manglende respekt for uavhengig og faglig fundert beslutningsgrunnlag forværres av hvordan forskning blir påvirket av forvaltningen, slik vi kan lese i nyhetene nå.

PS! The James Allen show er sånn passe forstyrrende for en skandinav som ser forskjell på sosialdemokrati og kommunisme; en del amerikanske "ekstremister" der. Det er dog noe å tenke over at nettopp kommunistiske og totalitære stater benytter brute force metoder for å kontrollere sine borgere.

Oppdatering 27.10.2010:
Meget bra artikkel om temaet: TSA's Failure Based on Myth of Perfect Security