I statistikken (2010) fra Post- og teletilsynet over anmodninger om fritak fra teleoperatørers taushetsplikt kommer det frem svært interessante tall.
I 2010 ble det anmodet om trafikkdata i 1619 tilfeller, hvorav 109 bli avslått. 316 av disse var anmodninger om trafikkdata fra basestasjoner (hvem var i et angitt område i et tidsrom) med gjennomsnittlig tid for uttrekk 4,2 timer.
I kriminalitetsstatistikken for 2006-2010 ser vi at det i 2010 totalt var 270000 (s. 4) saker. Det ble altså anmodet om trafikkdata i nesten 0.6% av sakene. Hvis vi forutsetter best case, altså at alle saker hvor det ble hentet ut ble oppklart (snitt 37,4%, s. 22) har trafikkdata bidratt til en oppklaringsprosent totalt på 1.6%. ( 1619/(270000×0.374) )
Jeg lurer veldig på hvordan Kripos har valgt ut sakene de brukte til å underbygge behovet for DLD i sin høringsuttalelse. De sier det er saker med alvorlig kriminalitet. Jeg betviler ikke at sakene var alvorlige. Kripos sier det ble hentet ut trafikkdata i 50% av disse sakene i 2008. Ser vi på statistikken for 2008 så var det i alt 264000 saker totalt. Det forteller oss at alvorlig kriminalitet i denne sammenheng utgjør 1.23% ( (1619*2)/264000) ) av sakene*. Jonas Dalheim forteller oss at i 80% av disse sakene hadde trafikkdata avgjørende betydning.
Det vil jeg kalle spekulativ bruk av tall, men så heter det seg også at det finnes 3 typer løgner: løgn, forbannet løgn og statistikk.
Jeg er fullstendig klar over at her er det mange saker som betegnes som lite alvorlig. Men det er illevarslende at kun 37,4% av sakene blir oppklart, og det må man gjøre noe med. Det er en alvorlig stor restanse av uløste saker, hvor trafikkdata ikke engang er aktuellt iflg Kripos egen statistikk (s. 19 Kripos høringsuttalelse). I tillegg leser vi jevnlig i avisene at Politiet har for liten kapasitet til å etterforske saker med kjent gjerningsmann.
Med DLD vil det bli lagret mer data enn tidligere, og antall anmodninger vil nok øke**. Jeg betviler imidlertidig sterkt at det vil løse ressursproblemene i det store bildet når man ser på tallene her. Det begynner å bli en god stund siden Jørgen Kosmo i Riksrevisjonen påpekte ressursmangel og dårlig samarbeid mellom distrikter. Det er her det ligger store muligheter for forbedring og effektivisering.
Man kan ikke løse problemene til Politiet med å fokusere på 0.6% av sakene. Her må noen ha glemt å gjøre leksen sin. Justisminister, hvordan står det til med mattekunnskapene?
* Jeg mangler statistikk om anmodninger om fritak fra taushetsplikt for 2008, men bruker tallene fra 2010
** men flere avslag pga strengere regler?
Oppdatering:
Leif Auke har laget et regneark som viser relasjon mellom oppklaring av saker med grov kriminalitet og bruk av trafikkdata.
Dette var skuffende greier Blakstad. Du snakker om å vri å vrenge for å komme fram til noe som skal passe argumentasjonen.
ReplyDeleteDu viser selv til regnearket som Auke har laget. Hva forteller det? Jo, at av 270000 anmeldte saker så kunne 70000 saker klassifiseres som alvorlig kriminalitet. Jeg svarte han på Nye Meninger om dette. Av de 70000 sakene er bl.a 15000 tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted, 9000 tyverier fra bil (ikke brukstyveri av kjøretøy) og 10000 legemsfornærmelser. For det siste er vel som oftest gjerningsmann kjent eller kan pågripes ved hjelp av vitneutsagn. For de to første tilfeller er det vel heller ikke naturlig å tenke seg at trafikkdata kommer til anvendelse i etterforskningen i noe stort antall av sakene.
Poenget mitt er altså at trafikkdata kun vil være aktuelt i kanskje bare 10% av de totalt anmeldte sakene. Det fantes ingen statistikk på hvor viktig trafikkdata var for oppklaringen av kriminlaitet. Den burde selvsagt Regjeringen ha lagt fram ifm høringen. Derfor gjorde Kripos sin egen undersøkelse.
De fant fram 1450 saker fra 2008 med positiv påtaleavgjørelse. Saker som var med i undersøkelsen gjaldt kun de groveste narkotikasakene, seksuelle overgrep (voldtekt), drap og grove ran.
I halvparten av disse sakene hadde man tatt i bruk trafikkdata i etterforskningen og i 82% av disse sakene hadde trafikkdata hatt betydning for at saken ble løst (i 61% av sakene hadde trafikkdata hatt stor betydning). Samtidig vet vi at i 2010 så hadde Post- og teletilsynet frigitt trafikkdata i 1619 tilfeller (tallene de siste årene skal ikke ha endret seg nevneverdig). Jeg antar derfor at Kripos sin undersøkelse fra 2008 ikke omhandlet mere enn ca halvparten av alle saker hvor trafikkdata ble benyttet.
At man fortsatt bruker tid og krefter på å prøve å så tvil om datalagring er viktig for å kunne avdekke og bekjempe alvorlig kriminalitet fremstår for meg som helt merkelig.
Jeg sier ikke at det ikke er viktig - for et lite utvalg av saker vel og merke. Da er det riktig å spørre om et så alvorlig inngrep i folks privatliv er forholdsmessig ift problemet som det er ment og løse, samt stille teknologisk begrunnede spørsmål om det virkelig kan være avgjørende for bekjempelse av kriminalitet i stor skala.
ReplyDeleteSå lenge vi benytter teknologien DLD var rettet mot, vil det finnes trafikkdata uavhengig av direktivet. DLD kan derimot ikke gjøre noe med den teknologiske utviklingen, som allerede er løpt fra direktivet. Dead on arrival her i landet. Trafikkdatas (DLD-kontekst) betydning som bevis vil ha synkende verdi, og Politiet må kunne tilpasse seg virkeligheten.
DLD er rotfestet i en veldig tidlig utgave av vårt digitale samfunn, av komiteer uten teknisk innsikt.
Det vil være mye mer konstruktivt å se på hvordan Politiet kan sikre seg relevante data ved konkret mistanke. Det vil kreve samarbeid fra Politiets side. Slik det er nå, vil teknologisk bevisste mennesker begynne bevisst å skjule seg på nettet. Sånn bør vi ikke ha det.
Jeg begriper ikke at man orker å bruke energi på å argumentere for noe som trolig ikke vil være avgjørende for bekjempelse av kriminalitet i stor skala, mens 63% av sakene aldri blir oppklart. Denne overfokuseringen, selv om jeg anerkjenner at det dreier som alvorlig kriminalitet, er den største faren for at kriminalitet utgjør en trussel mot vårt samfunn. DLD kan spiller ingen rolle i det store bildet.