Tull med tall

I statistikken (2010) fra Post- og teletilsynet over anmodninger om fritak fra teleoperatørers taushetsplikt kommer det frem svært interessante tall.

I 2010 ble det anmodet om trafikkdata i 1619 tilfeller, hvorav 109 bli avslått. 316 av disse var anmodninger om trafikkdata fra basestasjoner (hvem var i et angitt område i et tidsrom) med gjennomsnittlig tid for uttrekk 4,2 timer.

I kriminalitetsstatistikken for 2006-2010 ser vi at det i 2010 totalt var 270000 (s. 4) saker. Det ble altså anmodet om trafikkdata i nesten 0.6% av sakene. Hvis vi forutsetter best case, altså at alle saker hvor det ble hentet ut ble oppklart (snitt 37,4%, s. 22) har trafikkdata bidratt til en oppklaringsprosent totalt på 1.6%. ( 1619/(270000×0.374) )

Jeg lurer veldig på hvordan Kripos har valgt ut sakene de brukte til å underbygge behovet for DLD i sin høringsuttalelse. De sier det er saker med alvorlig kriminalitet. Jeg betviler ikke at sakene var alvorlige. Kripos sier det ble hentet ut trafikkdata i 50% av disse sakene i 2008. Ser vi på statistikken for 2008 så var det i alt 264000 saker totalt. Det forteller oss at alvorlig kriminalitet i denne sammenheng utgjør 1.23% ( (1619*2)/264000) ) av sakene*. Jonas Dalheim forteller oss at i 80% av disse sakene hadde trafikkdata avgjørende betydning.

Det vil jeg kalle spekulativ bruk av tall, men så heter det seg også at det finnes 3 typer løgner: løgn, forbannet løgn og statistikk.

Jeg er fullstendig klar over at her er det mange saker som betegnes som lite alvorlig. Men det er illevarslende at kun 37,4% av sakene blir oppklart, og det må man gjøre noe med. Det er en alvorlig stor restanse av uløste saker, hvor trafikkdata ikke engang er aktuellt iflg Kripos egen statistikk (s. 19 Kripos høringsuttalelse). I tillegg leser vi jevnlig i avisene at Politiet har for liten kapasitet til å etterforske saker med kjent gjerningsmann.

Med DLD vil det bli lagret mer data enn tidligere, og antall anmodninger vil nok øke**. Jeg betviler imidlertidig sterkt at det vil løse ressursproblemene i det store bildet når man ser på tallene her. Det begynner å bli en god stund siden Jørgen Kosmo i Riksrevisjonen påpekte ressursmangel og dårlig samarbeid mellom distrikter. Det er her det ligger store muligheter for forbedring og effektivisering.

Man kan ikke løse problemene til Politiet med å fokusere på 0.6% av sakene. Her må noen ha glemt å gjøre leksen sin. Justisminister, hvordan står det til med mattekunnskapene?

* Jeg mangler statistikk om anmodninger om fritak fra taushetsplikt for 2008, men bruker tallene fra 2010
** men flere avslag pga strengere regler?

Oppdatering:
Leif Auke har laget et regneark som viser relasjon mellom oppklaring av saker med grov kriminalitet og bruk av trafikkdata.