Tuesday, June 1, 2010

Forskjellen på datalagringsdirektivet og sosiale medier

Jeg følger med på debatten om DatalagringsdirektivetTwitter. Endel debattanter argumenterer med at dersom man aksepterer vilkårene i sosiale media, kan man ikke samtidig si nei til direktivet.

En slik argumentasjon viser ikke man forstår forskjellen på frivillig registrering, i en kanal valgt av en selv, og lagring av trafikkdata. De fleste sosiale medier lar deg også slette kontoen dersom du ønsker det.

Når man bruker sosiale media, er det en frivillig sak. Jeg er en ganske ivrig bruker, men kjenner mange som synes jeg er litt gal. Poenget er at det må, og skal, være helt frivillig å bruke sosiale media, samt at man kan bruke det etter eget behov og ønske så lenge man ikke skader andre. I motsetning til lagring av trafikkdata som, teknisk sett, er nøytrale data kan sosial media brukes til å fremheve utvalgte sider og egenskaper ved deg selv. Det kan ha en verdi for den som velger å eksponere seg. Trafikkdata har ingen verdi for det enkelte individ.

I sosiale media har man et sterkt eierskap (diskutabelt ift Facebook, men da legger man kun ut det man ønsker på den tjenesten) til de data man eksponerer. Datalagringsdirektivet vil ikke engang gi individet innsyn i hva som er lagret, inntil det blir brukt mot deg. Det er horribelt spør du meg.

Aftenposten har i dag en artikkel om mangelfull sletting av falske ID er i Folkeregisteret. Det er  en god stund siden denne saken første gang verserte i media og det foreligger rettskraftige dommer for sletting. Allikevel er det ikke utført, og Folkeregisteret er ukjent med problemet! I tillegg så er ID-tyveri et kjent problem (dukker helt sikkert opp i media i sommerferien). Falske og stjålne IDer er gull verdt for kriminelle som vil skjule seg, særlig med direktivet implementert. I tilfellet stjålne IDer vil de kunne mistenkliggjøre uskyldige, og det med ganske harde bevis. Uskyldige som tilfeldigvis ikke har noe alibi på gitte tidspunkter vil til og med kunne bli uskyldig dømt. Jeg er redd trafikkdata, som tilsynelatende gir ganske presise opplysninger, vil veie rimelig tungt i slike saker.

Når man eliminerer eierskap til personopplysninger, snus bevisbyrden fra politiet over på individet. Politiet og rettsvesenet er overmakt overfor den enkelte. Derfor bør de ikke automatisk ha tilgang til alle opplysninger om oss. Jeg tror oppriktig at etterforskning av kriminalsaker vil gi riktigere utfall dersom etterforskerne forholder seg til den mistenkte og dennes omgangskrets som mennesker. Det er mange flere forhold rundt en persons gjerninger enn trafikkdataene som blir lagret.

PS! Marc Zuckerberg, CEO i Facebook er mer lydhør enn Storberget som ikke hadde ambisjoner om et seminar om alle problemstillingene rundt DLD .

No comments:

Post a Comment