Digitalt klasseskille

Datalagringsdirektivet medfører lagring av hvem du har snakket med og hvor du har vært i 1 år. Et ganske omfattende tiltak i en liberal rettstat.

På en annen side er det veldig lett å omgå, særlig om man har litt kunnskap og er villig til å endre litt på sine kommunikasjonsmønstre. Dette har ingenting med hvorvidt du er kriminell eller ikke, men er noe tverrgående i befolkningen som mange andre typer kompetanse med mer.

Poenget er at lagring om hvem vi har kontakt med og bevegelsesmønstre er veldig privat informasjon. Teknologien gjør det mulig å samle inn informasjonen på veldig effektivt vis. På god og vondt er teknologien agnostisk til hvem og hvordan informasjonen brukes. Datamaskiner bryr seg ikke om domstolstilgang, strenge regler og direktiver. Den gjør akkurat det den som har tilgang ber den om å gjøre.

Altså må vi ta styring over hvordan teknologien brukes. Den har veldig mange positive effekter, men også endel negative. Massiv overvåkning er helt klart en negativ anvendelse. Jeg erkjenner at overvåkning kan være nødvendig i gitte situasjoner, men jeg anser ikke at nasjonen er i en slik situasjon at alle må overvåkes.

Det spesielle her er at Arbeiderpartiet m.fl. vil i praksis innføre et klasseskille på hvem som kan unngå overvåkning og de som ikke gjør det. Kriminelle som går under radaren kan få mindre fokus på sin virksomhet fordi etterforskningsmetodene til Politiet innrettes mot elektroniske spor. En eventuell feiltolkning eller planting av elektroniske bevis på uskyldige vil dessuten ha alvorlige konsekvenser for den enkelte. Har du ikke riktig kompetanse, eller advokaten din ikke har det vil du kunne ligge dårlig an.

Informasjon gir makt. Det har den alltid gjort. Når staten ekspropierer vårt privatliv, får den så klart mer makt enn tidligere. Skillet går da hvem som klarer unngå at det lagres mye data om dem , og de som ikke gjør det. Det er her skillet for full demokratisk frihet vil gå. Her går grensen til rettsstaten. Blir du utsatt for ID-tyveri og ikke klarer å gjøre rede for deg, kan det bli ubehagelig.

Er det riktig at jeg som kjenner informasjonsteknologien skal ha større ytringsfrihet, personvern og rettssikkerhet enn de som ikke gjør det? Jeg synes det er grunnleggende feil, og det klasseskillet skal ihvertfall ikke økes av en regjering i en liberal rettsstat. Vil vi ha denne type skjevheter i samfunnet knyttet til kunnskap om teknologi?

Jeg blir derfor svært oppgitt over Bjørn Jarle Rødberg-Larsen, ivrig  forkjemper for DLD, som sier jeg inntar elitististens rolle som bedreviter til dette. Det er totalt skivebom og et usaklig forsøk på å underminere min argumentasjon. Jeg prøver å formidle min kunnskap om informasjonsteknologiens positive og negative anvendelsesområder. Hans eget yrke som internettmarkedsfører hører inn under bransje som ikke akkurat er kjent for å ivareta personvernet. Jeg har ikke grunnlag for å påstå at Rødberg Larsen er blant værstingene i bransjen, men helt generellt  benytter de faktisk overvåkningsteknikker for å spore oss når vi surfer på nettet. Problemet er så stort at forbrukermyndigheter vil innføre mottiltak. Har Rødberg Larsen er objektivt syn på personvern og overvåkning, eller kan han være farget av fortreffeligheten han ser i å samle inn informasjon om folk?

Jeg bruker f.eks. Firefox med HttpsEverywhere og Noscript plugins, og kan tildels styre når noen kan spore meg når jeg surfer. Flertallet av nettbrukere vet ikke om hverken problemet eller hvordan unngå det. Det er et stort problem for personvernet.

Det samme gjelder med Datalagringsdirektivet.

Forskjellen på datalagringsdirektivet og sosiale medier

Jeg følger med på debatten om Datalagringsdirektivet på Twitter. Endel debattanter argumenterer med at dersom man aksepterer vilkårene i sosiale media, kan man ikke samtidig si nei til direktivet.

En slik argumentasjon viser ikke man forstår forskjellen på frivillig registrering, i en kanal valgt av en selv, og lagring av trafikkdata. De fleste sosiale medier lar deg også slette kontoen dersom du ønsker det.

Når man bruker sosiale media, er det en frivillig sak. Jeg er en ganske ivrig bruker, men kjenner mange som synes jeg er litt gal. Poenget er at det må, og skal, være helt frivillig å bruke sosiale media, samt at man kan bruke det etter eget behov og ønske så lenge man ikke skader andre. I motsetning til lagring av trafikkdata som, teknisk sett, er nøytrale data kan sosial media brukes til å fremheve utvalgte sider og egenskaper ved deg selv. Det kan ha en verdi for den som velger å eksponere seg. Trafikkdata har ingen verdi for det enkelte individ.

I sosiale media har man et sterkt eierskap (diskutabelt ift Facebook, men da legger man kun ut det man ønsker på den tjenesten) til de data man eksponerer. Datalagringsdirektivet vil ikke engang gi individet innsyn i hva som er lagret, inntil det blir brukt mot deg. Det er horribelt spør du meg.

Aftenposten har i dag en artikkel om mangelfull sletting av falske ID er i Folkeregisteret. Det er  en god stund siden denne saken første gang verserte i media og det foreligger rettskraftige dommer for sletting. Allikevel er det ikke utført, og Folkeregisteret er ukjent med problemet! I tillegg så er ID-tyveri et kjent problem (dukker helt sikkert opp i media i sommerferien). Falske og stjålne IDer er gull verdt for kriminelle som vil skjule seg, særlig med direktivet implementert. I tilfellet stjålne IDer vil de kunne mistenkliggjøre uskyldige, og det med ganske harde bevis. Uskyldige som tilfeldigvis ikke har noe alibi på gitte tidspunkter vil til og med kunne bli uskyldig dømt. Jeg er redd trafikkdata, som tilsynelatende gir ganske presise opplysninger, vil veie rimelig tungt i slike saker.

Når man eliminerer eierskap til personopplysninger, snus bevisbyrden fra politiet over på individet. Politiet og rettsvesenet er overmakt overfor den enkelte. Derfor bør de ikke automatisk ha tilgang til alle opplysninger om oss. Jeg tror oppriktig at etterforskning av kriminalsaker vil gi riktigere utfall dersom etterforskerne forholder seg til den mistenkte og dennes omgangskrets som mennesker. Det er mange flere forhold rundt en persons gjerninger enn trafikkdataene som blir lagret.

PS! Marc Zuckerberg, CEO i Facebook er mer lydhør enn Storberget som ikke hadde ambisjoner om et seminar om alle problemstillingene rundt DLD .