En brysom politiker

Det er året 2013. Når ungene kommer i skolealder er det vanlig å utstyre ungene med GPS-mobil som forteller foreldre hvor ungene befinner seg. Mobilen er utstyrt med kroppsvarmedetektor og kjenner igjen eieren sin på programmerte impulser. Den varsler foreldrene om ungene legger fra seg mobilen. Foreldrene kan definere grenser for bevegelsesområdet ungene kan bevege seg i, og blir varslet om grensen overtredes. Foreldrene synes dette er et fortreffelig teknologisk fremskritt. De fleste ungene er mer eller mindre konforme og bryter ikke grensene. Grenser som er absolutte. Mobilen gir ikke slingringsmonn akkurat i dag, selv om det hadde vært kult med en sykkeltur til kiosken for å kjøpe en sjokolade.

Pappa Fritjof er stortingspolitiker for et regjeringsparti som er delt i synet på Israel - Gaza konflikten. I midtøsten er dette en konflikt som har vært på bristepunktet i årevis, balansert ved å gi Israel akkurat nok slakk til å holde Palestinerne på Gaza-stripen i sjakk. USA forsyner Israel med endel våpen, og holder sin klamme hånd over det lille landet med arabere på alle kanter. Det palestinske folket er helt utarmet etter mange års innestengt tilværelse på Gaza-stripen. Det er lite å leve av, og ingenting å ta seg til. Hatet til Israel ligger latent, men det er få som orker å gjøre noe særlig utfall. Det nytter ikke.

Fritjof har ønsket å gjøre noe med dette lenge, og en dag tar han kontakt med en palestinsk organisasjon som har en liten avdeling i Norge. Siden partiet hans også har gode kontakter på den Israelske siden av konflikten, klarer Fritjof å opprette samtaler mellom Israel og Palestinerne. Han klarer til og med å organisere hjelpesendinger til Palestina. Siden han er Stortingspolitiker er han unntatt lagring av trafikkdata hos teleoperatøren sin.  Partiet taper stortingsvalget denne høsten. Folket er oppgitt over liten fremgang i utvikling av tog-kapasiteten på Østlandet. På Vestlandet, i Trøndelag og Nord-Norge er folket lei seg for å ha mistet føde- og akuttavdelinger selv om de har protestert mot dette. Flertallet vil ha regjeringsskifte.

Fritjof er ikke lengre unntatt lagring av trafikkdata. Arbeidet hans med å organisere hjelpesendinger og samtaler mellom palestinere og Israel har god fremgang. Så smeller det. Israel blir angrepet med norske våpen. Det er kaos. Ingen skjønner hvordan dette kunne skje, aller minst Fritjof. CIA kontakter Norske myndigheter og ønsker trafikkdata for personer i sentrale posisjoner som har hatt konktakt med visse palestinere.

I årene som kommer er det ingen som tør ta i palestina med ildtang. Det er for risikabelt. Best å holde seg inne med USA, og være til bry.

Dett er ren fiksjon, for å illustrere hvordan Datalagringsdirektivet kan komme til å forme Norsk politikk. Jeg har med vilje grepet fatt i aktuelle problemstillinger, så det skal være lett å relatere seg til historien. Jeg har ikke sjekket om data kan utleveres til CIA, med det foreliggende forslag for implementering av Datalagringsdirektivet.