Politikk og ligninger

Ligninger brukes for uttrykke forhold mellom ukjente variable. Problemløsning med komplekse problemstillinger, kan forenklet sagt, uttrykkes som ligninger med flere ukjente eller simultane ligningsett.

Det jeg vil illustere med å bruke matematiske ligninger opp mot politikk er: dersom man vil løse et problem, må alle relevante ukjente for problemstillingen med. Dersom man mangler en variabel, vil man finne et svar. Problemet er at svaret er formelt sett riktig, men det er ikke svar på problemet. Og ligninger er balanserte, noe politikk også bør være. Det er lett å la seg forelske i et svar, særlig om det kan gi fjær i hatten. Problemene oppstår når man skal prøve ut svaret i praksis, da det vil komme for en dag at man manglet variable i problemdefinisjonen.

I systemutvikling er det et kjent fenomen at jo tidligere en feil innføres i utviklingsløpet, jo høyere kostnad innebærer det å rette feilen. Dette løses delvis ved at man utvikler iterativt (her finnes det analog i ligningsløsning, se Wikipediaartikkel). Da deler man opp utviklingen, og leverer løsningen i delleveranser. I tillegg har smidige utviklingsmetoder fått rotfeste, spesiellt der hvor kravene, forutsetningene og mulighetene (og derav løsningsrommet) endrer seg hyppig. I smidige utviklingsmetoder er det kritisk for suksess at man etablerer en læringssøyfe, slik at man kan justere kursen. Når dette fungerer, gir det tidlig returverdi på investeringer, og man reduserer risiko for at man leverer feil løsning.

I politikken burde man også innse at man ikke kan sitte inne med fasitsvar på komplekse problemstillinger. En må lære underveis, og ikke ta større steg enn at man kan justere kursen underveis.

Som jeg var inne var inne på, er det vesentlig at man inkluderer alle variable i en ligning/ligningssett. Når man skal spesifisere en løsning på et politisk problem, innebærer det å samle inn fakta og meninger om problemet og definisjonen av det. Altså hvordan man ser problemet, og hvordan ulike forhold påvirker hverandre. Dette foregår gjerne som høringsrunder, men i endel saker vil man også få innspill gjennom media. Nytt er at menigmann og fagfolk også kan uttrykke seg gjennom sosiale media, uavhengig av offisielle kanaler. Sosiale media gir en mye mer levende diskusjon, og det er større sjanse for at man finner de siste variablene som må med i ligningen dersom beslutningstagere lytter.

I saker som innføring av Datalagringsdirektivet mangler det ikke på hverken faglig tunge høringsuttalelser eller innspill via sosiale media. Da er det besynderlig at beslutningstagere velger å utelate alle slike innspill fra sin problemdefinisjon. Det kan virke som om svaret er gitt på forhånd, og man er ikke interessert i noe som forstyrrer dette synet. Jeg mistenker at motivasjonen er politiske gevinster opp mot EU/USA eller at man har forelsket seg i et svar som virker så enkelt og vakkert at det må være den ultimate løsning.

Oppdatering: Jeg mener at ligninger her er ypperlig bilde på hvordan balansere tiltak mot kriminaliet med hensyn på proporsjonalitetsprinsippet.

Jeg har også fulgt utvikling av debatten rundt lokalsykehusene i det siste. Måten Helsenorge styres sentralt har noen fellesstrekk med behandlingen av Datalagringsdirketivet. Man skriver ut løsninger som om Norge var homogent geografisk og demografisk, sett fra Østlandet. Igjen så tror jeg dette er et sett av ligninger hvor ukjente utelates. Jeg synes Helsedirektøren er modig som setter dagsorden når det gjelder økonomi. Jeg synes også dette innlegget om hvordan logikken sentralt bygges opp, og backes av riksavisene er veldig bra.

Skal man løse en ligning, må alle relevante ukjent med. Ellers så blir det bare tøv. Jeg synes politikere og byråkrater skal lytte til de som faktisk kjenner problemstillingene på kroppen. De sitter på ganske mye informasjon om hvor skoen trykker. Det er IT-folk og jurister som har sterke meninger om Datalagringsdirektivet. Folk i distriktene kjenner best til lokale forhold, og skjønner de praktiske konsekvensene av foreslåtte endringer i sykehusstruktur. Deres innspill må være en del av ligningen som beskriver problemstillingen.

Man kan si mye om Japansk arbeidsliv, men de har løst en rekke problemer og kommet frem til løsninger og arbeidsmetoder resten av verden har hatt glede av. Jeg er ingen ekspert på Japan, men jeg har ihvertfall fått med meg at sjefen snakker sist, og minst av alle. De ansatte er høyt motiverte for å levere resultater. Jeg tror Europeiske byråkrater og politikere har noe å lære av japanere.

Oppdatering 17.06.2010:
Jeg har konkludert med at det jeg forsøker å beskrive her er Yin & Yang. Problemstillinger må bestå av komplementære begreper, ellers så blir diskusjonen rotete og målløs. Resultatet blir gjerne noe de som ikke var involvert i beslutningene ikke skjønner noe av, og det beslutningene bygger på feil forutsetninger. Relasjonen til Japansk filosofi er ikke tilfeldig, og jeg referte til Japansk lederstil i førsteutgaven av posten.

Les mer om problemstillinger knyttet til overvåkning og personvern hos Teknologirådet.no

Varslere og samfunnsbyggere

Vis større kart
Nordmøre er et øy- og fjordsamfunn hvor det bor et stolt og stillferdig folk. Bruker ikke store ord. De liker ikke krangling med naboene. De vil være i fred. Klare seg selv. Verne om hverandre. De er vant til det. På Nordlandet står det et stormvarsel. Det følger de med på. Det blåser ofte kraftig på Nordmøre, og de blir avskåret fra hverandre og omverdenen. Da venter de til stormen stilner, og livet går videre som før.

Nordmøre er bundet sammen av ferger, bruer og tuneller. Når det blåser som værst settes infrastruktur ut av spill, noen ganger er det ikke engang trygt å ferdes på bruene. Da er helikoptere og fly også satt på bakken. Det bor ca 60000 innbyggere fordelt på 11 kommuner, og det er en region i vekst.

Nå står disse 11 kommunene i fare for å miste sitt lokalsykehus eller sitte igjen med et svekket sykehus uten akuttfunksjon. For Kristiansund som har størst befolkningstetthet vil det medføre mellom 2 til 5 broer, undersjøisk tunell for å komme seg på sykehus. Blir akutt- og fødefunksjon flyttet til Molde må en også passere et fjell på veien til sykehuset.

Dette blir for mye selv for Nordmøringer, og de reagererer.

Varslere
De skal man høre på, ikke sant. De har en historie å fortelle, som ofte kan løse en fastlåst konflikt.

Ved flere anledninger,og i full offentlighet, har styrerepresentanter i Helse Nordmøre og Romsdal sagt hva de har ment. På styrermøtet hvor det ble vedtatt funksjonsflytting fraskrev 3 styremedlemmer seg ansvaret for vedtaket. Leger, ansatte og befolkning har aksjonert, styremedlemmer vil ha ny ledelse, Tilslutt kom legene med en slags resignasjon. De sier at det blir tungt å drive videre når en stadig må kjempe mot egne ledere. Det blir veldig tungt å rekruttere når egen ledelse ikke har tro på sykehuset. En negativ ledelse vil ha selvforsterkende effekt. Det er forresten noe rart med bildet av legene. De står og smiler, mens de forteller at de tror arbeidsplassene sin og sine kollegaer skal legges ned. Dette skjer bare drøye 14 dager etter at de var med og organiserte og deltok i en stor demonstrasjon for å beholde akutt- og fødefunksjon i Kristiansund. Det er bare 1 av legene som uttaler seg til avisen. Historien bak bildet og denne omvendelsen skulle vært interessant å høre.

Allikevel blir ikke disse varslerne hørt. Ikke av styret, ikke av Helse Midt, og ikke sentralt.

På Facebook er det 3 grupper dedikert til ulike løsningsalternativer: Nytt felles sykehus (2700 medlemmer), beholde lokalsykehuset som det er (over 8000 medlemmer) og påbygning slik at det kan overta for Molde sykehus (7-800 medlemmer) som er nedslitt og allerede har kapasitetsproblemer.
Eldre, som er de største brukerne av sykehuset, er i liten grad representert på Facebook. Eldre er en pasientgruppe som vil ha stor nytte av nærhet, siden de trenger sine pårørende i større grad enn yngre pasienter. Jeg tør påstå at disse interessegruppene, og aksjonistene også er varslere. De prøver fortvilt å fortelle en historie. For de som er interessert, kan det være interessant lesning å se på leserinnleggene på linkene til de ulike nyhetene. Under nyheten om styremedlemmer som ønsker ny ledelse står det en svært så interessant diskusjon om administrerende direktørs empati for de ansatte. Er dette representativt for ledelsen, så skjønner man hvor fortvilelsen og engasjementet kommer fra.

Den usikkerheten de ansatte og pasientene nå lever med tærer på energi og motivasjon. Avgjørelsen om funksjonsflytting til Molde er satt på vent, og dette må de leve med inntil videre. Hvordan ivaretar helseforetaket de ansatte som må leve med denne usikkerheten hver dag. Det er kjent psykologi at usikkerhet går kraftig ut over produktivitet, motivasjon og glede over arbeidet en skal utføre. Dette går til syvende og sist ut over pasientene.

Samfunnsbyggere
Nordmørsordførerne har tatt initiativ for å bygge felles sykehus for regionen ved ved Krifast (trafikknutepunktet i regionen).

Vis større kart
Dette er kanskje det mest konstruktive som har skjedd i denne sykehusdebatten, og ledelsen burde absolutt ha en dialog med disse ordførerne. For en ganske stor andel av befolkningen er dette allerede et kompromiss på grunn av bruene og en undersjøisk tunell. Noen av de som allerede har lang vei til sykehus vil med dette strekke seg ganske langt for å kunne realisere dette alternativet. Veiene på Nordmøre har mye fin utsikt, men å kjøre fort på dem er ikke anbefalt. Vinterstid kan det gå riktig sakte.

Det er verdt å merke seg at flere av kommunene som regnes med til Nordmøre, og som også er med i Akuttsykehus-initiativet har tidligere blitt med som om de sokner til Molde sykehus ved tidligere analyser og utredredninger. Det pågår nå en ny utredning, på oppdrag fra Helseministeren. I mandatet står det presisert hvordan medlemmer av utredningskomiteen skal fordeles. Det ville vært smart av Helseministeren å følge arbeidet med denne utredningen nøye, og hvordan den forholder seg til planlegging av fødselsomsorgen i regionen. Hva sier Direktoratet for Sikkerhet og beredskap om infrastruktur for tilførselstrafikk til et stort sykehus?. Er de med i utredningsarbeidet som nå pågår. Det pågår også planarbeid for ny stamvei, og som vil effektivisere transport til både Nordmøre og Sunnmøre. Dette arbeidet bør det vel også taes hensyn til i utredningen?

Sykehussaken er veldig betent, og enhver tvil om kvaliteten på arbeidet som gjøres vil skape ny grobunn for ytterligere uenighet. Det ligger veldig mange løsningsmuligheter her, og ressurser som er villig til å bidra til en løsning. Slipp dem til.

Oppdatering 06.05.2010:
Bjørn Engum høster kritikk for å ha uttalt at han ikke har empati for de ansatte ved Kristiansd sykehus. De ansatte om og hvor de skal jobbe om et halvt år etter vedtaket om flytting av akutt- og fødeavdeling til Molde.

Oppdatering 14.05.2010:
Empati under press - Sykepleien.no 2010 - 98

Oppdatering 22.05.2010
Offentlig ansatte og lojalitet Torbjørn A. Bore