Oljehuer

Så ble det funnet mye olje i Nordsjøen. Alle er happy. Vel ikke alle. Jeg trekker på skuldrene, og innser at det jeg fryktet ville skje faktisk skjedde. Hvordan kan jeg si det? Sånn rent bortsett fra at Lundin knuste konkurrentene ved å gjøre ting anderledes er det visse muligheter for at funnet vil spille liten rolle. I værste fall kan det bli en hemsko for Norge. Men man skal være forsiktig med å spå fremtiden så jeg vil ikke trekke noen bastante konklusjoner.

Vi nordmenn lever i en boble for tiden. Mens store deler av verden opplever krise, lever vi omtrent som før. Det skyldes edruelig forvaltning av den rikdommen oljen har gitt oss, og en nogenlunde fornuftig skattepolitkk. Denne boblen gir oss ikke de sterke insentiver til endring slik de som er midt i krisen har. Boblen er selvforsterkende: Jo bedre hjemme og jo værre ute, jo mer selvsikre blir vi.

Energi er en svært sentral ressurs i industrielle og moderne samfunn. Vi trenger energi for å leve, produsere og forflytte. Knapphet på energi skaper ustabilitet. Ustabilitet i energiforsyning er en risikofaktor et samfunn med ansvarlige myndigeter må håndtere. Forbruk av fossilt brennstoff kan med overveiende sannsynlighet sies å ha negativ innvirkning på miljøet.

Verdens største energikonsument, og etterhvert største netto energiimportør USA, er naturlig nok fokusert på stabilitet i energiforsyning. I bilens land er tilgang på energi til å kunne forflytte seg viktig. (Det er ikke tilfeldig at de bruker alle midler på å stabilisere Midt-Østen) Det er viktig for sysselsetting og produksjon. I en tid med økende arbeidsledighet bør det være fokus på sikker energiforsyning, fordi man er ekstra sårbar. Samtidig er transport og produksjon en driver i etterspørselen etter energi. Økning i arbeidsledigheten og fall i produksjon gir lavere etterspørsel etter energi. Både USA og EU jobber intenst med finansproblemer og økning i arbeidsledighet. Foreløpig veier Kina opp for fall i etterspørsel fra våre tradisjonelle kjøpere av vårt sorte gull, oljen. Men våre inntekter fra petroleum er mer sårbar enn på lang tid.

Det er noen ugjendrivelige fakta om petroleum som energikilde:

• Den er endelig. En gang det vil være så lite igjen at det ikke vil være lønnsomt å utvinne mer
• En god del av oljeressursene befinner seg i ustabile land. Risiko for uteblivende leveranser
• Det er vanskelig å differensiere seg i konkurranse med andre produkter basert på forbruk av fossilt brennstoff. Bilbransjen konvergerer av mange årsaker

Land som er store energikonsumenter og/eller bilprodusenter mm vil naturligvis se seg om etter bedre alternativer. Å fortsette å basere sysselsetting og stabilitet i samfunnet på en endelig og usikker leveranse av energi, er å ikke håndtere en risiko og et uungåelig problem. Før eller siden må energiforbruket ned eller over på alternativer. Det vil være vill gjetting å forsøke å forutsi hvordan og når endringene kommer. Men de vil komme.

Dette vil før eller senere stikke hull på boblen vi er inne i. Enten vil krisene ute i verden føre til lavere etterspørsel og dermed lavere pris. Eller så skjer det jeg tror som optimist: Man løser krisen med å innovere. En krise representerer alltid nye muligheter. Det tar litt tid før nye aktører trer frem i asken fra de som gikk under i krisen, men det skjer alltid. Gitt global tilgang på internett vil det dannes nettverk på tvers av landegrenser. Lokale arbeidsplasser kan skapes ved å delta i globale kunnskaps- og industrinettverk. Disse nettverkene vil trolig ha en evne til innovasjon og produksjon vi ikke har sett tidligere i historien. En naturlig utvikling er at disse nettverkene vil forsøke å effektivisere produsjon og eliminere risikoer ved etablerte strukturer, siden de er et svar på problemer skapt av nettopp disse strukturene.

Ingenting av dette er kontroversiellt, nytt eller utenkelig. Men jeg savner at det settes i sammenheng med vår petroleumsfinansierte velferd og fremtid. Dersom mitt optimistiske scenario slår til, vil Norges rolle som energileverandør reduseres raskt. Prisen på olje og gass vil falle lenge før ressursene er tomme. Det vil ikke være lønnsomt å utvinne olje fra Nordsjøen. Petroleumsselskapene kan kjempe ved å effektivisere, men de kan ikke vinne den kampen på sikt.

Norges rolle som energieksportør og energiteknologisk leverandør kan raskt bli irrelevant om vi ikke reinvesterer inntektene i nye energikilder. Det må skje i samarbeid med de store konsumentene. Vi har god marin kompetanse, så vi burde være godt rustet til å bidra til innovasjon. Men teknologene blir nå headhuntet av oljeselskapene, og utilgjengelig for innovasjon av nye energikilder. Fremtidens energikilder forsømmes i jakten på marin CO2 lagring og utvinning av mer olje.

Det er svært få organisasjoner som fornyer seg ved å drepe egen virksomhet. De fleste vil forsvare de inntektskilder de har, selv om det til syvende og sist vil føre til deres undergang når det kommer bedre alternativer. Slik ser det ut til å være med de fleste oljeselskaper. Det som er værre er deres sterke politiske påvirkningskraft. De risikerer å dra velferdsstaten, som de har bidratt sterkt til i Norge, med i dragsuget. Men hva gjør vel det for oljehuer som oss. Så lenge det er tilgang på dop, ehh olje, bekymrer ikke det oss eller hva?

Oppdatering:
Energiforsyningsdebatt utenfor boblen
IEA Warns of ballooning world fossile fuel subsides
Are environmental regulations the real constraint on US energy output?
Cold Fusion rears its head as E-cat
E-Cat test styrker varmeproduksjon - NyTeknik
E-Cat test validates Cold Fusion despites Challenges
Slik kan AS Norge tjene mer på tjene mer på energi
Tester mirakelmaskin
NASA Working on LENR
Andrea Rossi answers critics
Slutten på billig energi?
The last Sip

PS! Jeg har ingen forutsetning for å si noe om E-cat virker, men kritikken mot den har stilnet, og tester viser så langt positive resultater.

Kunnskapsbyer - byggeklosser for fremtiden

Det er med med oppgitthet jeg følger debatten, og vedtak om planer om nytt veisystem i Elverum der jeg bor. Det er ikke noe nytt fenomen, men et nytt bunnivå for politiske beslutningsprosesser er nå nådd i mine øyne. Noen politikere ser ut til å være mest opptatt av å vinne symbolske kamper, enn fremtidsrettede løsninger for kunnskapssamfunnet vi lever i. Den virkelige taperen i dette maktspillet er borgerne som utsettes for slik kunnskaps- og visjonsløs politikk.

Byplanlegging i 1950 og 2011
I 1950 og tiårene etterpå var bilen i sentrum for byplanlegging. Byene ble tredd på hovedveinettet som en snor. I 2011 er kunnskap sentralt for utvikling av samfunnet. Kunnskap har blitt et fortrinn og salgsvare. Industrien vår derimot sliter. På grunn av det høye lønnsnivået i Norge, har vi ikke noe annet valg enn å være blant de mest effektive landene om vi vil konkurrere i det globale markedet.


Store deler av den tradisjonelle industrien er solgt eller flyttet til andre land på grunn kostnadsnivået på manuell arbeidskraft. Skal vi beholde og utvikle industri og produksjon må vi bruke kunnskap og være smartere enn konkurrentene. Elverum og regionen er ikke anderledes enn andre steder: industrien forsvinner og økonomien skranter. Kunnskapssamfunnet må gjennomsyre alt vi driver med. Så hvordan oppstår kunnskap?


Kunnskap dannes ved at folk møtes, utveksler og setter sammen informasjon.

Eller for å bruke et sitat av Bob Marshall (flowchainsensei) som har formulert resultatet av vel anvendt kunnskap gjennom sosiale prosesser:
"Human achievement is entirely a networking phenomenon. It is by putting brains together that human society [advances]."

Det er ikke noe nytt ved dette. Det har bare blitt enda viktigere på grunn av kompleksiteten i samfunnet vi lever i.

Kunnskapssamfunnet
På veien til kunnskapssamfunnet har vi tatt i bruk kompleks teknologi, som vi til daglig tar for gitt. Få eller ingen kjenner lengre til hvordan alle ting vi omgir oss med virker og samspiller. For å kunne fremstille nye produkter og tjenester kreves samarbeid. Denne utviklingen har trolig pågått siden menneskene skilte seg fra andre arter, og er vårt store fortrinn. Pussig nok er det lite fokus på dette, men foredraget When ideas have sex forklarer dette på en morsom og pedagogisk måte.

Selv om vi kan dele kunnskap svært effektivt, og mye innovasjon skjer på grunn av og med bruk av nettet, må mennesker fortsatt møtes for å skape verdier. Det kever arenaer hvor dette kan skje, og stiller krav til de som planlegger byenes utvikling.


Det må gjenspeiles i utvikling av byene, store og små. På 50-tallet ble verdier skapt av små verksteder og fabrikker i, eller nær, sentrum av byene. I dag flyttes dette til perifierien. Det var praktisk fordi folk var mindre mobile enn nå som vi kan forflytte oss effektivt til der hvor tjenestetilbudene er.
Sentrum kan ikke lengre domineres av transport og produksjon i det moderne samfunnet. Boligstrukturen må bindes sammen med tjenestilbud og arbeidsplasser, men skal ikke okkupere premium kjerne for byens innbyggere.

Dersom vi setter kunnskap i sentrum kan deler av eksisterende industri og virksomheter få et løft. Kunnskap er allerede en viktig bærebjelke for moderne samfunn. Fremover vil kunnskapsrike miljøer skille seg ut fra resten, og her har byplanleggere en viktig rolle. Byene må fasilitere læring, fostring og deling av kunnskap, ellers eroderes byens grunnlag for eksistens etterhvert som tradisjonell industri forsvinner. 

Politisk og byråkratisk pragmatisme
Desverre er ikke alle politikere og byråkrater som planlegger infrastruktur og byer inneforstått med endringene (konsekvensene av) som har skjedd de siste 60 årene. Vi har gått fra å være et industrisamfunn, hvor enkelte byer og tettsteder eksisterer kun på grunnlag av tradisjonell industri. Gjerne bestemt ut ifra tilgang på billig kraft eller knutepunkt i infrastruktur som ga dem logistisk fortrinn.

Politikere som ikke har såpass kontakt med nåtiden og mangler visjoner for fremtiden kan koste byene og innbyggerne dyrt. Skal Norge fortsette å være et konkurransedyktig samfunn fremover må industritankegangen ut i perifirien og kunnskap inn i sentrum. Dessuten har vi endel byråkrater som kjører politikerne knallhardt på sine avgrensede domener. Politikerne har ikke dybdekompetanse og har ikke en sjanse mot overmakten som de egentlig skal styre. Da er det samfunnet som helhet som taper, selv om man oppnår avgrensede mål innenfor respektive sektorer.

Nå er ikke dette mer visjonært enn at det er ganske klart uttrykt på Regjeringens nettsider (1). Trondheim (2) og NTNU (3) har tatt tak i dette for lenge siden. Tidligere gikk hovedferdselsåren tvers gjennom byen. Trafikken gikk sakte og medførte forurensing og støy. Det gikk ut over trivselen og livskvaliteten til innbyggerne. I dokumentene jeg linker til legges det vekt på at bykjernen skal legge rette for deling- og kunnskapsfostring, trivsel og en del andre faktorer. Andre byer i Norge burde lære av Trondheim.

Et kunnskapssamfunn har en mye bedre forutsetning for å skjønne hvordan ting virker, henger sammen og hvordan man forbedre ting. Analyse og læring må bli en uadskillelig del av kulturen. Dette vil styrke demokratiet, spesiellt lokalt fordi man har innsikt, kunnskap og bedre rustet til å ta balanserte beslutninger.

Jeg kan kjapt nevne noen aktuelle områder som læring og kunnskap kan bidra til økt verdiskaping, og som godt kan ha lokal forankring (ikke forskning):

• Bedre utnyttelse av ressurser, f.eks. naturbaserte
• Energisparing og produksjon
• Automatisering
• Design

Referanser:

1. Miljøverndepartementet: Handel, tilgjengelighet og bymiljø - Fakta og innspill til en sentrumspolitikk: Noen viktige utviklingstrekk
2. Kunnskapssamfunnet og byenes rolle som arena for nyskaping
3. Kunnskapsbyen Trondheim

De som vedtar å bygge 4-felts vei gjennom en bitteliten by, kan neppe kjenne til De Lillos-låta Stakkars Oslo (Spotify)...

Så bygger man parkeringshus
Og kaller det for Ibsen

Varslere og samfunnsbyggere

Vis større kart
Nordmøre er et øy- og fjordsamfunn hvor det bor et stolt og stillferdig folk. Bruker ikke store ord. De liker ikke krangling med naboene. De vil være i fred. Klare seg selv. Verne om hverandre. De er vant til det. På Nordlandet står det et stormvarsel. Det følger de med på. Det blåser ofte kraftig på Nordmøre, og de blir avskåret fra hverandre og omverdenen. Da venter de til stormen stilner, og livet går videre som før.

Nordmøre er bundet sammen av ferger, bruer og tuneller. Når det blåser som værst settes infrastruktur ut av spill, noen ganger er det ikke engang trygt å ferdes på bruene. Da er helikoptere og fly også satt på bakken. Det bor ca 60000 innbyggere fordelt på 11 kommuner, og det er en region i vekst.

Nå står disse 11 kommunene i fare for å miste sitt lokalsykehus eller sitte igjen med et svekket sykehus uten akuttfunksjon. For Kristiansund som har størst befolkningstetthet vil det medføre mellom 2 til 5 broer, undersjøisk tunell for å komme seg på sykehus. Blir akutt- og fødefunksjon flyttet til Molde må en også passere et fjell på veien til sykehuset.

Dette blir for mye selv for Nordmøringer, og de reagererer.

Varslere
De skal man høre på, ikke sant. De har en historie å fortelle, som ofte kan løse en fastlåst konflikt.

Ved flere anledninger,og i full offentlighet, har styrerepresentanter i Helse Nordmøre og Romsdal sagt hva de har ment. På styrermøtet hvor det ble vedtatt funksjonsflytting fraskrev 3 styremedlemmer seg ansvaret for vedtaket. Leger, ansatte og befolkning har aksjonert, styremedlemmer vil ha ny ledelse, Tilslutt kom legene med en slags resignasjon. De sier at det blir tungt å drive videre når en stadig må kjempe mot egne ledere. Det blir veldig tungt å rekruttere når egen ledelse ikke har tro på sykehuset. En negativ ledelse vil ha selvforsterkende effekt. Det er forresten noe rart med bildet av legene. De står og smiler, mens de forteller at de tror arbeidsplassene sin og sine kollegaer skal legges ned. Dette skjer bare drøye 14 dager etter at de var med og organiserte og deltok i en stor demonstrasjon for å beholde akutt- og fødefunksjon i Kristiansund. Det er bare 1 av legene som uttaler seg til avisen. Historien bak bildet og denne omvendelsen skulle vært interessant å høre.

Allikevel blir ikke disse varslerne hørt. Ikke av styret, ikke av Helse Midt, og ikke sentralt.

På Facebook er det 3 grupper dedikert til ulike løsningsalternativer: Nytt felles sykehus (2700 medlemmer), beholde lokalsykehuset som det er (over 8000 medlemmer) og påbygning slik at det kan overta for Molde sykehus (7-800 medlemmer) som er nedslitt og allerede har kapasitetsproblemer.
Eldre, som er de største brukerne av sykehuset, er i liten grad representert på Facebook. Eldre er en pasientgruppe som vil ha stor nytte av nærhet, siden de trenger sine pårørende i større grad enn yngre pasienter. Jeg tør påstå at disse interessegruppene, og aksjonistene også er varslere. De prøver fortvilt å fortelle en historie. For de som er interessert, kan det være interessant lesning å se på leserinnleggene på linkene til de ulike nyhetene. Under nyheten om styremedlemmer som ønsker ny ledelse står det en svært så interessant diskusjon om administrerende direktørs empati for de ansatte. Er dette representativt for ledelsen, så skjønner man hvor fortvilelsen og engasjementet kommer fra.

Den usikkerheten de ansatte og pasientene nå lever med tærer på energi og motivasjon. Avgjørelsen om funksjonsflytting til Molde er satt på vent, og dette må de leve med inntil videre. Hvordan ivaretar helseforetaket de ansatte som må leve med denne usikkerheten hver dag. Det er kjent psykologi at usikkerhet går kraftig ut over produktivitet, motivasjon og glede over arbeidet en skal utføre. Dette går til syvende og sist ut over pasientene.

Samfunnsbyggere
Nordmørsordførerne har tatt initiativ for å bygge felles sykehus for regionen ved ved Krifast (trafikknutepunktet i regionen).

Vis større kart
Dette er kanskje det mest konstruktive som har skjedd i denne sykehusdebatten, og ledelsen burde absolutt ha en dialog med disse ordførerne. For en ganske stor andel av befolkningen er dette allerede et kompromiss på grunn av bruene og en undersjøisk tunell. Noen av de som allerede har lang vei til sykehus vil med dette strekke seg ganske langt for å kunne realisere dette alternativet. Veiene på Nordmøre har mye fin utsikt, men å kjøre fort på dem er ikke anbefalt. Vinterstid kan det gå riktig sakte.

Det er verdt å merke seg at flere av kommunene som regnes med til Nordmøre, og som også er med i Akuttsykehus-initiativet har tidligere blitt med som om de sokner til Molde sykehus ved tidligere analyser og utredredninger. Det pågår nå en ny utredning, på oppdrag fra Helseministeren. I mandatet står det presisert hvordan medlemmer av utredningskomiteen skal fordeles. Det ville vært smart av Helseministeren å følge arbeidet med denne utredningen nøye, og hvordan den forholder seg til planlegging av fødselsomsorgen i regionen. Hva sier Direktoratet for Sikkerhet og beredskap om infrastruktur for tilførselstrafikk til et stort sykehus?. Er de med i utredningsarbeidet som nå pågår. Det pågår også planarbeid for ny stamvei, og som vil effektivisere transport til både Nordmøre og Sunnmøre. Dette arbeidet bør det vel også taes hensyn til i utredningen?

Sykehussaken er veldig betent, og enhver tvil om kvaliteten på arbeidet som gjøres vil skape ny grobunn for ytterligere uenighet. Det ligger veldig mange løsningsmuligheter her, og ressurser som er villig til å bidra til en løsning. Slipp dem til.

Oppdatering 06.05.2010:
Bjørn Engum høster kritikk for å ha uttalt at han ikke har empati for de ansatte ved Kristiansd sykehus. De ansatte om og hvor de skal jobbe om et halvt år etter vedtaket om flytting av akutt- og fødeavdeling til Molde.

Oppdatering 14.05.2010:
Empati under press - Sykepleien.no 2010 - 98

Oppdatering 22.05.2010
Offentlig ansatte og lojalitet Torbjørn A. Bore