Varslere og samfunnsbyggere

Vis større kart
Nordmøre er et øy- og fjordsamfunn hvor det bor et stolt og stillferdig folk. Bruker ikke store ord. De liker ikke krangling med naboene. De vil være i fred. Klare seg selv. Verne om hverandre. De er vant til det. På Nordlandet står det et stormvarsel. Det følger de med på. Det blåser ofte kraftig på Nordmøre, og de blir avskåret fra hverandre og omverdenen. Da venter de til stormen stilner, og livet går videre som før.

Nordmøre er bundet sammen av ferger, bruer og tuneller. Når det blåser som værst settes infrastruktur ut av spill, noen ganger er det ikke engang trygt å ferdes på bruene. Da er helikoptere og fly også satt på bakken. Det bor ca 60000 innbyggere fordelt på 11 kommuner, og det er en region i vekst.

Nå står disse 11 kommunene i fare for å miste sitt lokalsykehus eller sitte igjen med et svekket sykehus uten akuttfunksjon. For Kristiansund som har størst befolkningstetthet vil det medføre mellom 2 til 5 broer, undersjøisk tunell for å komme seg på sykehus. Blir akutt- og fødefunksjon flyttet til Molde må en også passere et fjell på veien til sykehuset.

Dette blir for mye selv for Nordmøringer, og de reagererer.

Varslere
De skal man høre på, ikke sant. De har en historie å fortelle, som ofte kan løse en fastlåst konflikt.

Ved flere anledninger,og i full offentlighet, har styrerepresentanter i Helse Nordmøre og Romsdal sagt hva de har ment. På styrermøtet hvor det ble vedtatt funksjonsflytting fraskrev 3 styremedlemmer seg ansvaret for vedtaket. Leger, ansatte og befolkning har aksjonert, styremedlemmer vil ha ny ledelse, Tilslutt kom legene med en slags resignasjon. De sier at det blir tungt å drive videre når en stadig må kjempe mot egne ledere. Det blir veldig tungt å rekruttere når egen ledelse ikke har tro på sykehuset. En negativ ledelse vil ha selvforsterkende effekt. Det er forresten noe rart med bildet av legene. De står og smiler, mens de forteller at de tror arbeidsplassene sin og sine kollegaer skal legges ned. Dette skjer bare drøye 14 dager etter at de var med og organiserte og deltok i en stor demonstrasjon for å beholde akutt- og fødefunksjon i Kristiansund. Det er bare 1 av legene som uttaler seg til avisen. Historien bak bildet og denne omvendelsen skulle vært interessant å høre.

Allikevel blir ikke disse varslerne hørt. Ikke av styret, ikke av Helse Midt, og ikke sentralt.

På Facebook er det 3 grupper dedikert til ulike løsningsalternativer: Nytt felles sykehus (2700 medlemmer), beholde lokalsykehuset som det er (over 8000 medlemmer) og påbygning slik at det kan overta for Molde sykehus (7-800 medlemmer) som er nedslitt og allerede har kapasitetsproblemer.
Eldre, som er de største brukerne av sykehuset, er i liten grad representert på Facebook. Eldre er en pasientgruppe som vil ha stor nytte av nærhet, siden de trenger sine pårørende i større grad enn yngre pasienter. Jeg tør påstå at disse interessegruppene, og aksjonistene også er varslere. De prøver fortvilt å fortelle en historie. For de som er interessert, kan det være interessant lesning å se på leserinnleggene på linkene til de ulike nyhetene. Under nyheten om styremedlemmer som ønsker ny ledelse står det en svært så interessant diskusjon om administrerende direktørs empati for de ansatte. Er dette representativt for ledelsen, så skjønner man hvor fortvilelsen og engasjementet kommer fra.

Den usikkerheten de ansatte og pasientene nå lever med tærer på energi og motivasjon. Avgjørelsen om funksjonsflytting til Molde er satt på vent, og dette må de leve med inntil videre. Hvordan ivaretar helseforetaket de ansatte som må leve med denne usikkerheten hver dag. Det er kjent psykologi at usikkerhet går kraftig ut over produktivitet, motivasjon og glede over arbeidet en skal utføre. Dette går til syvende og sist ut over pasientene.

Samfunnsbyggere
Nordmørsordførerne har tatt initiativ for å bygge felles sykehus for regionen ved ved Krifast (trafikknutepunktet i regionen).

Vis større kart
Dette er kanskje det mest konstruktive som har skjedd i denne sykehusdebatten, og ledelsen burde absolutt ha en dialog med disse ordførerne. For en ganske stor andel av befolkningen er dette allerede et kompromiss på grunn av bruene og en undersjøisk tunell. Noen av de som allerede har lang vei til sykehus vil med dette strekke seg ganske langt for å kunne realisere dette alternativet. Veiene på Nordmøre har mye fin utsikt, men å kjøre fort på dem er ikke anbefalt. Vinterstid kan det gå riktig sakte.

Det er verdt å merke seg at flere av kommunene som regnes med til Nordmøre, og som også er med i Akuttsykehus-initiativet har tidligere blitt med som om de sokner til Molde sykehus ved tidligere analyser og utredredninger. Det pågår nå en ny utredning, på oppdrag fra Helseministeren. I mandatet står det presisert hvordan medlemmer av utredningskomiteen skal fordeles. Det ville vært smart av Helseministeren å følge arbeidet med denne utredningen nøye, og hvordan den forholder seg til planlegging av fødselsomsorgen i regionen. Hva sier Direktoratet for Sikkerhet og beredskap om infrastruktur for tilførselstrafikk til et stort sykehus?. Er de med i utredningsarbeidet som nå pågår. Det pågår også planarbeid for ny stamvei, og som vil effektivisere transport til både Nordmøre og Sunnmøre. Dette arbeidet bør det vel også taes hensyn til i utredningen?

Sykehussaken er veldig betent, og enhver tvil om kvaliteten på arbeidet som gjøres vil skape ny grobunn for ytterligere uenighet. Det ligger veldig mange løsningsmuligheter her, og ressurser som er villig til å bidra til en løsning. Slipp dem til.

Oppdatering 06.05.2010:
Bjørn Engum høster kritikk for å ha uttalt at han ikke har empati for de ansatte ved Kristiansd sykehus. De ansatte om og hvor de skal jobbe om et halvt år etter vedtaket om flytting av akutt- og fødeavdeling til Molde.

Oppdatering 14.05.2010:
Empati under press - Sykepleien.no 2010 - 98

Oppdatering 22.05.2010
Offentlig ansatte og lojalitet Torbjørn A. Bore

Teknologi i helsevesenet

Teknologi som innføres må øke verdien på tjenestene. Dersom teknologien ikke er generellt anvendbar tyder det på at det enten er umoden eller kun kan brukes på små pasientgrupper.
I debatten rundt endringer i sykehusstrukturen argumenteres det blant annet med at man må bygge opp store fagmiljøer fordi teknologien krever det.

I Stortingets spørretime 21.04.2010 (ca 51 minutter fra start) brukte Statsminister Jens Stoltenberg dette som et av argumentene for endringer. Jeg lurer på om han har satt seg inn i hvordan teknologi kan og bør påvirke tjenesteytende organisasjoner, og verdien av tjenestene de leverer?

Det vil alltid være utvikling av teknologi. Ny teknologi, er umoden, og må alltid prøves ut av spesialister, men det er viktig at den videreutvikles slik at den blir mer allment tilgjengelig. Teknologi som kan brukes av mange er mer verdt en den som bare kan brukes av spesialister.
Ny og umoden teknologi vil aldri anvendes på store pasientgrupper. Det vil være mye videreutvikling i den første utrullingen av en gitt teknologi, og i 2. og 3. utrulling kan flere ta den i bruk. Det er også viktig å få med seg at noen ganger viser det seg at en teknologi faktisk var et blindspor.

Hvis en begynner å omorganisere en tjeneste basert på status quo i teknologiutviklingen mister man i prinsippet kontrollen. Slike omorganiseringsprosesser skaper veldig mye støy, har liten verdi (kanskje til og med negativ verdi), og har negativ innvirkning på arbeidsmoral. Det vi ser skjer med sykehusstrukturen nå, skaper misnøye med og mistenksomhet mot våre ledere.

Alle tjenesteorienterte organisasjoner må organiseres etter de tjenestene som skal ytes, og så tar man i bruk og utvikler teknologi som passer formålet. Når det gjelder sykehusstrukturen så lurer jeg på hvordan det kan være så vesentlig forskjell på hvordan en stor del av befolkningen, helseforetak og poltikere ser på verdien av nærhet til tjenester som er tidskritiske? Skjønner ikke folket hvorfor endringene som gjøres er til det beste, er det er forklaringsproblem eller bygges det luftslott istedet for sykehusene for faktisk er fornøyde med?

Noen ganger kommer det teknologi som endrer måten vi jobber på til det bedre. Da er det helt riktig og forståelig at man omorganiserer, og det vil normalt ikke medføre høylytte protester fra ansatte og befolkningen.

Norge har generellt høy teknologikompetanse. Våre muligheter til å utvikle helseteknologi som er brukervennlig, som kan bidra til bedre helsetjenester over hele landet må vi gripe tak i. Dette er teknologi som vil være etterspurt globalt. Vi kan ikke forvente at andre utvikler teknologi slik at den passer oss, vi er tross alt ikke et spesiellt stort marked. Det at vi har høy teknologikompetanse, er et lite marked og vår geografi og demografi må vi snu til vår fordel. Det vil gi verdiskapning for innyggerne og landet.

Dersom man klarer å forenkle og modne avansert teknologi slik at den kan brukes på lokalsykehus har det en enorm verdi fordi det kan kobles sammen med personellets lokalkunnskap.

Jeg synes denne artikkelen i Computerworld Norge og Teknologirådet er gode startpunkt og initiativer.

Oppdatering 22.04.2010: Reportasje fra møte hvor Bjarne Jensen kritiserer helse Førdes valg av analysemetoder.

Rød løper til de fødende

For å sette det på spissen: Hva er den mest verdifulle tjenesten det norske helsevesen tilbyr? På fødeavdelinger pågår det verdiskapning, faktisk helt grunnleggende verdiskapning for Norge.
Jeg ønsker ikke å sette ulike pasientgrupper opp mot hverandre, men det gjør jo helseforetakene allerede så jeg har ikke spesiellt dårlig samvittighet for det. Noen må sette spørsmål ved beslutningsgrunnlaget for endringene som nå gjøres.

Slik sykehusstrukturen er nå, med helseforetak som styres av profesjonelle byråkrater, legges den type verdiskapning som skjer på sykehus liten eller ingen vekt. Det er tallene som bestemmer. Det styres etter rasjonelle og kynisk økonomiske prinsipper. I mitt hode er dette destruktiv samfunnnsutvikling. Det er kaldt klima i styrerommene. I beslutningene som gjøres virker det ikkke være noen relasjon til verdier og verdiskapning for samfunnet og den enkelte.

Hvis en ser på hva som er verdifullt for samfunnet, og spesiellt distrikts-Norge, er nærhet til grunnleggende helsetjenester veldig viktig. Og ja, jeg vet at det finnes de som har 10-talls mil til nærmeste sykehus. Men det kan da ikke fungere som argumentasjon for å redusere tilbudet til andre?

Nå er det kanskje vanskelig å tallfeste relasjonen mellom økning/nedgang i fødsler ift avstand til nærmeste fødeavdeling, men det gir ihvertfall et signal. En banal sammenligning, men for å illustrere: Vil det være fornuftig å flytte salgsavdeling og bare beholde bilverkstedet i distriktet? Er ikke det å skjære av greina en sitter på? Det er de som allerede har lang vei til sykehus som dette svir aller mest for, og nedleggelse av fødeavdelinger er et veldig negativt distriktspolitisk tiltak. De fødende burde blitt tatt imot på rød løper, som filmstjerner. Intet mindre.

Det virker så urettferdig og feil at det er nettopp fødeavdelinger det skal gå ut over når en skal spare penger. Hva med selvpåførte livsstilsykdommer? Skal en være kynisk er det vel folk som har påført seg selv sykdommer som burde vært prioritert lavest? Mener ikke at man virkelig skal sette disse pasientgruppene opp mot hverandre, men tenke over dette. I tillegg kan det vises til rapporter der det kommer frem at innsparing på slike flyttinger er beskjeden. Skal "småpenger" få bestemme i så viktige spørsmål?

Det forunder meg forøvrig at viljen til å komme livstilssykdommer til livs er så liten. Det finnes faktisk folk som ikke har råd til skiutstyr til ungene sine. Som ikke er med på fotball fordi det er for dyrt. Hva koster dette i kroner og øre på lang sikt? Hva vil det koste å endre avgiftene på sunn mat, tur- og treningsutstyr? Jeg kjenner ingen som hadde blitt sur om disse tingene ble billigere. Jeg tror sofaen, Gullrekka på NRK og potetgullposen er det som driver kostnadene i helsevesenet oppover ;-)

Til de som kjemper for sitt loklasykehus og fødeavdelinger: Stå på. Dere kjemper en av de viktigste kamper i Norge i 2010, 70 år etter at vi kjempet mot tyskerne.

Reblog: Påskekrim, Arbeiderpartiet den dårlige hundeeieren

I påsken har jeg engasjert meg litt i Samhandlingsreform-debatten, og spesielt på Nordmøre og Romsdal, hvor det nylig ble vedtatt flytting av føde- og akuttavdeling fra Kristiansund til Molde. Flyttingen medfører 1 times transport for folk fra Kristiansund, og opptil 2,5 for folk i omegnen. Dette er ikke unikt for dette helseforetaket, men når endel er avhengig av ferge og veiene ikke er av de beste blir risikoen og utryggheten for at noe skal gå galt større. På Facebook-gruppen for de som kjemper mot vedtaket dukket denne historien opp i dag, og jeg synes den sier litt om hva Samhandlingsreformen medfører.

Engasjementet er stort, og Rita Grimsmo, en av gruppens medlemmer har skrevet denne historien i en post, og den er et kraftig leggspark til Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet, en dårlig hundeier?
Basert på en sann historie:

Helsedepartementet(hundeeier) har skaffet seg fire store bikkjer.( de regionale helseforetakene)
Bikkjene heter New,Public, Management og Efficiency
Eieren har aldri holdt hund før men bryr seg ikke om å studere hundehold.
En får heller se hvordan det går.
Hundeeieren setter frem ei skål med vann og mat nok til minst to hunder og går på jobb.
Tenker at bikkjene kan greie seg selv.

Eieren har ingen kontroll på bikkjene som får mindre å spise i dag fordi de fikk litt ekstra i går.
Bikkjene har fått valper som er minst like ukontrollerbare.( de lokale helseforetakene)
Disse blir sulteforet og oppdratt av sine dårlige foreldre, så nå har valpene begynt å sloss seg i mellom for å overleve.
Det begynner å bli skikkelig støyete og ingen klarer å samarbeide.
Bikkjene krever nye kostbare store hus med plass til alle,selv om det gamle fungerer bra. og tenker ikke på at de også må ha mat og omsorg for å overleve.
Hundepasseren(Arbeiderpartiet) tar ansvaret for bikkjene og mener helseforebyggende tiltak er løsningen.

Hundeeieren har vist seg å være utydelig, uengasjert, inkonsekvent og gir flere beskjeder på en gang.
Hundepasseren lover å rydde opp før bikkjene ødelegger hele huset.
Dette blir ikke fulgt opp, ting begynner å gå i stykker og hvalpene har begynt å ta livet av hverandre.
Da fins tre alternativer:

1. Send dem på dressur
2. Gi dem bort til noen som tar utfordringen
3. Unnlater jeg å si, for ikke å få dyrevernere på nakken.

Hundepasseren(Arbeiderpartiet) vil gå utefor læreboka si, og bruke metoder som ikke er utprøvd på denne rasen, uten å snakke med andre hunde-eiere som har erfaring.
Disse ville anbefalt å bytte metode før bikkjene raserte huset.
Hundepasseren har i tillegg begynt å føle seg litt dårlig og mistenker å ha blitt stukket i ryggen av sine egne.
Plutselig blir denne så elendig at ambulanse må tilkalles.
Søren, så lang tid det tar da!

På vei til akutten dør hundepasseren (Arbeiderpartiet.)
Det var dessverre alt for lang vei til sykehuset fordi bikkjene i sin uforstand hadde rasert sitt eget hus.
Dødsårsak:
Hundepasseren fulgte ikke sitt eget råd om helseforebyggende tiltak så det var valgflesket som til slutt tok livet av partiet.

Bryr du deg om ditt lokalsykehus bør du lese denne rapporten

PS! Arbeiderpartiet var ikke alene om å vedta reformen, men de hadde sterk innflytelse da den ble utarbeidet.