Elbilfordeler

Journalistene som jobber i rikspressen har landets beste kollektivtilbud, og skriver artikler om fordelene som gis til elbilene. Det virker som om flere av disse journalistene ikke har forsøkt å leve i utkantnorge med en familie. Her hvor jeg bor slutter lokalbussene å gå kl 17. Tom Staavi i VG mener elsykkel kan være svaret. For all del, jeg pendler med langdistansebuss, og sykler (pga manglende kollektivtilbud til og fra busstasjonen) året rundt. Men mitt transportbehov stopper ikke der. Det er fotballtreninger, fotballkamper (som spilles på baner det aldri går buss til), skitreninger, ungdommer som skal kjøres hit og dit til alle døgnets tider. Skal man delta på noe kulturelt der jeg bor, skjer det etter at bussene har sluttet å gå. Skal jeg bruke elsykkel til å dekke disse transportbehovene?

Norge er i en særstilling. Vi har nesten ren fornybar kraft, med potensiale til å produsere mye mer. Vi har god økonomi, som resultat av god forvaltning av oljeressursene og inntektene. At vi er i denne særstillingen gjør oss både i stand til og forpliktet til å vise at det er mulig å dekke transportbehovene uten forbruk av fossil energi.

De fleste elbiler som selges i dag kan ikke dekke alle transportbehovene, selv ikke en Tesla Model S, som endel journalister har fått hangup på. Derfor er det viktig produsentene kan få solgt biler som gir dem inntekter til å forbedre og utvikle nye modeller. Produksjonsvolumene er så små at uten avgiftsfritak og/eller støtteordninger vil ikke elbilene være konkurransedyktige, siden de også har noen ulemper i form av kort rekkevidde og lang ladetid (ikke Tesla).

At den ene produsenten som faktisk viser hva man kan få til, og at elbilen sannsynligvis kommer til å sette en ny standard for hva som er normale akselerasjonsegenskaper skal få så mye negativ kritikk fordi de demonnstrerer det de andre produsentene har hatt 100 år på få til er ubegripelig. Det ble faktisk laget elbiler for 100 år siden, deriblant av Ferdinand Porsche. Forbrenningsmotoren er i ferd med å møte sin begrensning. Elmotoren har såvidt fått vise hva den duger til som bilmotor. Elon Musk , Teslas CEO, sa etter lansering av D at Dual Drive systemet først og fremst ble laget for ekstreme egenskaper på snø. Ekstrem akselerasjon er kun en sideeffekt.

Tesla dual motor cars are also all-wheel drive. Main goal of dual motor was actually insane traction on snow. Insane speed was a side effect
— Elon Musk (@elonmusk) January 29, 2015

Burde vi ikke være ganske fornøyde med det? En bilprodusent i California tar altså bilteknologi for vinterføre mange hakk videre.

Elbilene i er en skjør posisjon. Når Tesla nå har vist hva elbilene kan presterere vil det være mange produsenter som nå skjønner at deres produkter kan bli utdaterte på kort tid. Samtidig produseres elbiler kun i små volumer og har høyere enhetskostnader. Uten fordelsordninger kan utviklingen stoppe opp, og vi blir taperne, både fordi vi ikke klarer å redusere klimautslippene og bilene vi kommer til å kjøpe kunne hatt et helt annet sikkerhets, økonomi og komfortnivå. Elbilen kan faktisk bidra til å redusere kostnadsnivået for transport i Norge. I et høykostland som ofte ikke kan konkurrere på grunn av lønss- og prisnåvet må dette være en gave?
 
Det er typisk norsk å ikke se lengre enn nesa rekker.

So this is how Liberty dies

I dag vil jeg låne Trine Skei Grandes utsagn fra debatten om Datalagringsdirektivet, i et retrospektivt blikk på terrorangrepet mot USA for 10 år siden.

Mye har skjedd i kjølvannet av dette terrorangrepet: kriger, ny lovgivning, et voldsomt oppbluss for sikkerhetsbransjen. Samtidig har Internett forandret våre kommunikasjonsmuligheter. Menneskeheten kan nå kommunisere globalt, i sanntid. Store deler av menneskeheten har nå muligheten til å konsumere og produsere informasjon, uavhengig av tradisjonelle media. Generellt kan vi si at innholdsproduksjon og konsum er demokratisert. Styring av informasjon er mer desentralisert enn noensinne, og dette er i tråd med nettets opphavsmenn/kvinner intensjon.

Siden 9/11-2001 synes verden å ha blitt mer "nervøs". Det går kortere tid mellom økonomiske kriser. EU er nærmest i en kronisk krise-tilstand. Jeg vet ikke om det er en noen sterk korrelasjon, men det slår meg at terroristene kan ha oppnådd mer enn de håpet på. De ønsket å destabilisere den vestlige verden, og den er mer ustabil enn på lang tid. Vi kan ihvertfall slå fast at terrorangrepene har medført nye lover og tiltak som preges av nervøsitet. Istedet for å møte hat og krigsærkleringer med mot, forstand og toleranse skrues kontrollskruene til mot hele folket i den vestlige verden. Som om økt kontroll har løst problemer noen gang....

Demokratisering av innholdsproduksjon og konsum forandrer endel betingelser, og det styrker demokratiet. Allikevel virker demokratiske ledere skremt, når nye kommunikasjonsmuligheter benyttes mot dem i folkeopprør. Istedet for å gå i seg selv, legges skylden på ny teknologi som om den hadde forårsaket problemene. De tradisjonelle innholdsbransjene er også skremt av den nye teknologien. Istedet for å endre sine strategier og forretningsmodeller, skal man straffe de som ønsker å konsumere digitalt innhold. Innholdsbransjen roper på kontroll og overvåking fra myndighetenes side slik at de utdaterte forretningsmodellene skal kunne holdes kunstig i live. 

I det de største aktørene i informasjonsteknologibransjene (elektronikk, media) får diktere innovasjon er bransjens interne maktbalanse ødelagt. Siden den gang avishusene ble definert som den 4. statsmakt har det skjedd mye. Elektronikk- og telekombransjen er nå definitivt endel av den totale maktbalansen i et demokrati. Derfor er det svært viktig at makten til hver enkelt aktør begrenses, og ikke har for tette koblinger til myndigheter. Det norske Datatilsynet kjemper godt, men i den store sammenhengen er det ikke mye de klarer å utrette.

I sum medfører alle disse tiltakene at våre muligheter til å forandre (forbedre) ting begrensens. Mens markedsøkonomi forutsetter dynamikk, stivner alt et misforstått forsøk på å stabilisere. Jeg tror EU lider spesiellt under dette nå, og en virkelig forbedring vil ikke komme før man letter på kontroll og harmoniseringstiltak. For at markedsøkonomien skal fungere må aktører som ikke følger utviklingen få dø ut. Skal økonomien i den vestlige verden få et oppsving må nye folk inn i posisjoner der det klorer seg fast redde menn i dag.

Hvor ble liberalismen av i den vestlige verden? Den ser ut til å drukne i kapitalistiske hensyn og tiltak fra nervøse politikere og myndigheter. Fordi media pisker opp stemningen med tabloidoppslag om skumle folk, slipper politikerne unna med sin innskrenkende politikk. Til dundrende applaus.

Oppdatering:
Les også denne  svært gode kronikken i Dagens Næringsliv: Dette må vi ikke lære av 9/11
A Call to Courage: Reclaiming Our Liberties Ten Years After 9/11

Embedsverkstyrt bytutvikling

Følgende lesereinnlegg,i forkertet utgave hadde jeg på trykk i Østlendingen 31.01.2011:

Veidebatten i Elverum har blitt en skyttergravskrig, med stigmatiserende uttalelser spesielt fra de som ønsker sentrumsalternativet med Bjørn Jarle Rødberg-Larsen i spissen. Resultatet er en maktkamp der løsningene og langsiktige mål kommer i bakgrunnen.

Jeg tror bakgrunnen for at prosessen har kommet så skjevt ut er det snevre hovedmålet i sluttrapporten fra Statens Vegvesen:

Kostnadseffektivt og trafikksikkert veg- og gatesystem som bedrer avviklingen
av den daglige trafikken til/fra sentrum og legger til rette for god byutvikling i
Elverum.

Denne problemdefinisjonen ser bort fra sentrumsplanens mål om å åpne sentrum mot Glomma, infrastrukturen rundt Elverum og forventet trafikkutvikling som følge av transport og turisme. Svaret på de utelatte sidene av problemet løses neppe ved å lede ytterligere trafikkøkning gjennom Grindalsmoen og over til sentrum.

Ved å presse på med tidsfrister og økonomiske rammer påvirkes beslutningsgrunnlaget. Det er noe feil med samspillet mellom Statens Vegvesen og demokratiske prosesser når de i såpass stor grad bestemmer byutviklingen. Det skal være politikerne som veier de ulike hensyn opp mot hverandre, men de må tørre å bruke den makten velgerne har gitt dem. Les om denne trenden i “Slik styrer byråkratene Norge” i DN.

Både sentrums- og ringveiløsninger har negative sider, men hva har størst positiv virkning på sikt? Skal Elverum vokse må man ta noen tøffe valg. Prosessen som nå pågår unngår utredning av traseer og konsekvenser for ringveiløsninger og er råkjør fra APs og spesielt Vegvesenets. De setter agendaen med tidsfrister og økonomiske rammer som reduserer politikerne til nikkedukker for byråkratiet. Det er merkelig at man kan konkludere med at ringvei er for dyrt før det er utredet, mens 6 andre alternativer kan legges inn i NTP basert på grove estimater.

De siste årene har Hedmark stor trafikkøkning, hvorav mye er tungtransport og turisme. Når trafikk med ulikt formål skal inn på samme vei trengs det mange kryss. Kryss gir lavere fart og gjennomstrømningskapasiteten blir lav. Oslo har en sentrumsstrategi for lokal- og gjennomgangstrafikk. Det er nå svært dyrt og komplisert å øke kapasiteten på dette veisystemet. I Drammen innså man at man var på feil spor og tenkte helt nytt. Det bør Elverum gjøre også, og ikke la byråkratiets rammer bestemme byutvikling i Elverum og næringsutvikling i regionen.

Skal man utvikle turistdestinasjoner, særlig med besøkende fra Europa, bør veisystemet ha god standard og effektivitet. Elverum må få blikket opp fra egen navle og samarbeide med omkringliggende kommuner.

Det er svært viktig å kunne lære av egne og andres feil slik at de ikke repetereres. Det er kostbart og har store konsekvenser når en på samfunnsplan ikke lærer. Uten læring går man baklengs inn i fremtiden. Elverum ser ut til å ville gjøre de samme feilene som andre har gjort før dem. Det vil hindre vekst og verdiskaping på lang sikt. For den som følger med i debatten om Nortura er nettopp infrastruktur endel av bildet. Industriaktører er ikke opptatt av hvor effektivt trafikken går gjennom sentrum, men tilrettelegging for effektiv logistikk. Samtidig er Elverum avhengig av å bygge opp alternative arbeidsplasser til tradisjonell industri. Kunnskapssamfunnet er her, men er avhengig av gode sosiale arenaer i sentrum. Vi har fått Terningen Arena, men det hjelper lite når resten av innbyggerne skal sitte i hver sin bil og kaste bort tiden i køer. Elverum er avhengig av sosiale arenaer for fremtidig verdiskaping, og de bør ligge i sentrum.

Den som har kjørt gjennom Europa vet at det rundt små og store byer er det ringveier som gjør det mulig å nå den bydelen du skal til på en effektiv måte. Langs ringveiene er det ofte industri og kontorer som blir bundet sammen med boligstrukturen av et effektivt veisystem. Politikere må evne å tenke verdiskaping i denne sammenhengen.

Elverum har svært dårlig luftkvalitet allerede pga vedfyring, bileksos og Hera vekst. Er det da riktig å legge opp til ytterligere trafikkvekst i sentrum? Onsdagens vedtak er forøvrig direkte i strid med overordnete målsettinger fra Regjeringen for byutvikling, helse og miljø. Er det forsvarlig og lovlig å bygge ut uten å utrede konsekvensene for luftkvaliteten? For den som vil vite mer, les på Miljøverndepartementets sider: Handel, tilgjengelighet og bymiljø

Jeg er glad i marka rundt Elverum og vil at flest mulig skal ha lett tilgang til den. For det første vil ringveien i seg selv gi lett adkomst med bil. Det er heller ikke noe i veien for å ha tur- og skiløypetraseer nærmest fra sentrum via kulverter ut i marka om man ønsker det. Der hvor veien eventuelt vil ødelegge eksisterende turterreng, vil en kunne lage nytt. Uansett løsning er det interesser mot enhver løsning for veier beslaglegger eksisterende areal. Vi er ikke der at man lager veier over bakkeplan ennå ihvertfall.

“Human achievement is entirely a networking phenomenon. It is by putting brains together that human society [advances].” - Bob Marshall