Internett er kanskje den største oppfinnelsen mennesket har skapt. Det er en fri global kommunikasjonskanal (fri som i ytringsfrihet, free as in speach) som setter oss i stand til å kommunisere med en stor andel av jordas befolkning. Tim Berners-Lee grunnla WWW som er gjør det enkelt å navigere på internett.
Internett har blitt en integrert del av samfunnet, og utviklingen er ikke reverserbar. Informasjonsflyt båret av internett er grunnleggende for bortimot alt av offentlige og privat vare- og tjenesteproduksjon. Det er den viktigste drivkraften i innovasjon, verdiskaping og samhandling. Den digitale økonomien er langt større enn hva de fleste forestiller seg.
Dermed skulle man tro at elever på videregående skole lærte noe om dette. Men etter et søk på NDLA ser jeg det er mest nettvett (som i og for seg er bra), men lite om hva Internett er, hvordan det virker. (unntak fra regelen: Diskusjonsgrupper på nett, som ihvertfall tar opp et aktuellt tema, men uten å reflektere over menneske-internett)
Dagens oppvoksende generasjon tar Internett mer eller mindre for gitt, mens den eldre (og majoriteten av de som styrer landet) lurer fortsatt på hva som traff dem. Mange godt voksne synes nok Internett er mer skummelt enn nyttig. Våre største media har fått utfordret sine forretningmodeller, og skriver hyppig om alt som er farlig på nett. Jeg mener absolutt at folk skal opplyses om risiki, jeg kritiserer ikke media på for det. Det blir allikevel ubalansert i forhold til nytten nettet har som fri kommunikasjonskanal.
Internett har en viss motstandskraft mot sentral styring, men ikke bedre enn at om myndighetene vil ta kontrollen så kan de det. Vi vil da trolig få et parallellt mørkt nett med det ordinære internett. Det er fullt mulig å nytte internetts infrastruktur til å bygge et nett der myndighetene ikke får innsyn.
Internett er en slags forlengelse av ditt sinn, og det må reflekteres i vårt syn på nettet. Det gjør det mulig for deg å kommunisere med verden med relativt liten innsats. Det gjelder både privat og offentlig. Teknologien skiller ikke på hva som er privat og offentlig, men kan til en viss grad legge til rette for den ene eller andre. Følgen er at man må kunne ha en viss privat sfære på nett, akkurat som man har i det virkelige liv. Om ikke er verdien av Internett sterkt redusert.
Det de 2 avsnittene ovenfor sier er at Internett gjenspeiler menneskene som bruker det. Dersom myndighetene skal "ta kontrollen" over internett, medfører det kun en forflytning av menneskets mørkere sider på internett. Vi som mennesker forandrer oss ikke fordi om myndighetene forsøker å overvåke oss. Tvert om, vi tilpasser oss nye premisser og handler ut i fra det. Da vil Internett som fri kommunikasjonskanal være knekt, samt at de mørkere sidene blir enda mørkere. Jeg tror de mørkere sider av menneskeheten hardner jo mer man strammer skruen.
Burde ikke den oppvoksende generasjon, som skal arve et samfunn hvor Internett er dets blod og nervesystem lære noe om dette? Er skolen innrettet til å lære dem å lære? En konsekvens av en global digital økonomi vil være kontinuerlig læring.
Showing posts with label internett. Show all posts
Showing posts with label internett. Show all posts
Monday, April 23, 2012
Friday, November 18, 2011
Ansvarsforhold for software data nettverk og innhold
Denne posten handler om ansvar for sine handlinger på internett. Det virker som om det er uklart for mange hvordan man kan stilles til ansvar for ulike type handlinger relatert til internett. Jeg har mine tanker om dette som jeg vil dele her.
I hvilken grad kan man stille disse 3 rollene til ansvar for sine handlinger?
La meg slå en ting helt fast: Lager man, tilbyr, eller promoterer software eller innhold i den hensikt å begå kriminelle handlinger er man helt klart i et etisk/juridisk ansvarsforhold. I hvilken grad man er i et juridisk ansvarsforhold er komplisert siden statsborgerskap, oppholdssted og "åsted" for handling gjerne kan være 3 ulike steder.
Det må etabeleres en forståelse av sammenhengen, eller rettere sagt, forskjellene mellom software og innhold for å forstå problemstillingene bedre. Software er kode, en slags oppskrift på å behandle data. Når koden ikke kjører er den mer å betrakte som et litterært verk, altså en statisk tekst. I det koden lastes, som f.eks. når du laster denne nettsiden, instansieres koden den innholder i din nettleser. Koden kjører altså på din maskin. Siden, med koden, er lastet fra en tilbyder av blog-tjenester. Blog-tilbyderen har levert en kopi av innhold og kode, jeg har bestemt skal være med, samt det som ligger i blog-templaten, som noen andre har laget og atter andre ting blog-tilbyderen legger på. Software er svært ofte et aggregat av kode skrevet av ulike personer, distribuert i det uendelige som kopier.
Kopier av digitalt innhold kan ikke sies å være eid av noen på samme måte som fysiske objekter. Derimot så kan det være vedheftet bruks- distribusjons- og lisensregler. Kommersiell programvare gir kun kjøper lov til å bruke en kopi, mens Open Source Software har regler for distribusjonsregler. Begge varianter har ofte disclaimers og forbud mot skadelig/ulovlig anvendelse fordi opphavsmannen ikke ønsker at software skal forårsake materiell-, helse- eller økonomisk skade. Her er det imidlertidig svært mange varianter og meninger, og dette innlegget er interessant: Software liability.
Software som kode gjør ingenting, og det er først når den instansieres (kjøres) og benyttes sammen med innhold den gir mening for en bruker. Brukerens handlinger er det sentrale fordi det er disse som "kobler" software med innhold. Det er disse handlingene som må anses som legitime eller illegitime. Noen ganger er dette også uklart, som i f.eks. den arabiske våren hvor myndighetene i de aktuelle statene anså handlingene som illegitime, mens vesten sto på sidelinjen og applauderte.
Nå kan vi se på sammenhengen mellom de ulike rollene, software og innhold
Når det gjelder en innholdstilbyders ansvar, må det stilles spørsmål ved i hvilken hensikt og i hvilken grad tilbyder er ansvarlig for innholdet. En blog-tilbyder kan ikke være ansvarlig for alt de ulike bloggerne skriver. Tilbys eller promoteres ulovlig innhold er det noe annet. En tredje variant er der en kriminell 3dje-part bryter seg inn og plasserer ulovlig innhold på en nettside. Vi ville f.eks. ikke stilt en nettavis ansvarlig om noen erstattet innholdet deres med noe ulovlig. En lagringstilbyder (Dropbox) trenger ikke engang besitte programvare som kan benyttes på alt innhold som er lagret på deres utstyr, og dermed ute av stand til å vite hva slags innhold det dreier seg om. Innholdet kan også være kryptert slik at det vil være umulig for en tilbyder å vite hva som er lagret.
Fordi myndighetene ikke ser ut til å se problemet med å tiltvinge seg private data fra borgerne, som f.eks. gjennom Datalagringsdirektivet, vil programmerere svare med å utvikle ny teknologi som lar folk beholde privatlivet også på nett. Jeg, og mange andre, ser på dette som et forsvar av Internett slik det er ment å fungere, og menneskerettigheter som gjelder i våre fysiske liv. Jeg kan ikke se at retten til et privatliv skal opphøre om vi kommuniserer digitalt.
Noen tar til orde for å begrense slik programvare og stille utviklerne ansvarlig for de som eventuellt bruker teknologien til kriminelle handlinger. Dette skivebom, og vitner om dårlig forståelse av hvem som gjør hva. Det blir omtrent som å si at soldaten er ansvarlig for handlingene til borgerne han forsvarer. Helt bak mål altså.
I hvilken grad kan man stille disse 3 rollene til ansvar for sine handlinger?
- Bruker
- Utvikler
- Dataprovider
- Nettverkstilbyder
La meg slå en ting helt fast: Lager man, tilbyr, eller promoterer software eller innhold i den hensikt å begå kriminelle handlinger er man helt klart i et etisk/juridisk ansvarsforhold. I hvilken grad man er i et juridisk ansvarsforhold er komplisert siden statsborgerskap, oppholdssted og "åsted" for handling gjerne kan være 3 ulike steder.
Det må etabeleres en forståelse av sammenhengen, eller rettere sagt, forskjellene mellom software og innhold for å forstå problemstillingene bedre. Software er kode, en slags oppskrift på å behandle data. Når koden ikke kjører er den mer å betrakte som et litterært verk, altså en statisk tekst. I det koden lastes, som f.eks. når du laster denne nettsiden, instansieres koden den innholder i din nettleser. Koden kjører altså på din maskin. Siden, med koden, er lastet fra en tilbyder av blog-tjenester. Blog-tilbyderen har levert en kopi av innhold og kode, jeg har bestemt skal være med, samt det som ligger i blog-templaten, som noen andre har laget og atter andre ting blog-tilbyderen legger på. Software er svært ofte et aggregat av kode skrevet av ulike personer, distribuert i det uendelige som kopier.
Kopier av digitalt innhold kan ikke sies å være eid av noen på samme måte som fysiske objekter. Derimot så kan det være vedheftet bruks- distribusjons- og lisensregler. Kommersiell programvare gir kun kjøper lov til å bruke en kopi, mens Open Source Software har regler for distribusjonsregler. Begge varianter har ofte disclaimers og forbud mot skadelig/ulovlig anvendelse fordi opphavsmannen ikke ønsker at software skal forårsake materiell-, helse- eller økonomisk skade. Her er det imidlertidig svært mange varianter og meninger, og dette innlegget er interessant: Software liability.
Software som kode gjør ingenting, og det er først når den instansieres (kjøres) og benyttes sammen med innhold den gir mening for en bruker. Brukerens handlinger er det sentrale fordi det er disse som "kobler" software med innhold. Det er disse handlingene som må anses som legitime eller illegitime. Noen ganger er dette også uklart, som i f.eks. den arabiske våren hvor myndighetene i de aktuelle statene anså handlingene som illegitime, mens vesten sto på sidelinjen og applauderte.
Nå kan vi se på sammenhengen mellom de ulike rollene, software og innhold
Det er brukerens handlinger som kan være illegitime. Brorparten av software som finnes er ikke laget for å utføre kriminelle handlinger, men som annen teknologi kan den brukes til det. Unntaket er programvare som er spesiellt laget for å stjele, ødelegge, skape falsk eller slette (andres) innhold. Botnet-software er et eksempel på dette, men denne softwaren består gjerne av komponenter skapt for helt legitime formål, men som en kriminell har laget for å kunne utføre kriminelle handlinger. Man kan derfor ikke stille alle utviklere til ansvar her, kun den som har kriminelle hensikter.
Når det gjelder en innholdstilbyders ansvar, må det stilles spørsmål ved i hvilken hensikt og i hvilken grad tilbyder er ansvarlig for innholdet. En blog-tilbyder kan ikke være ansvarlig for alt de ulike bloggerne skriver. Tilbys eller promoteres ulovlig innhold er det noe annet. En tredje variant er der en kriminell 3dje-part bryter seg inn og plasserer ulovlig innhold på en nettside. Vi ville f.eks. ikke stilt en nettavis ansvarlig om noen erstattet innholdet deres med noe ulovlig. En lagringstilbyder (Dropbox) trenger ikke engang besitte programvare som kan benyttes på alt innhold som er lagret på deres utstyr, og dermed ute av stand til å vite hva slags innhold det dreier seg om. Innholdet kan også være kryptert slik at det vil være umulig for en tilbyder å vite hva som er lagret.
Fordi myndighetene ikke ser ut til å se problemet med å tiltvinge seg private data fra borgerne, som f.eks. gjennom Datalagringsdirektivet, vil programmerere svare med å utvikle ny teknologi som lar folk beholde privatlivet også på nett. Jeg, og mange andre, ser på dette som et forsvar av Internett slik det er ment å fungere, og menneskerettigheter som gjelder i våre fysiske liv. Jeg kan ikke se at retten til et privatliv skal opphøre om vi kommuniserer digitalt.
Noen tar til orde for å begrense slik programvare og stille utviklerne ansvarlig for de som eventuellt bruker teknologien til kriminelle handlinger. Dette skivebom, og vitner om dårlig forståelse av hvem som gjør hva. Det blir omtrent som å si at soldaten er ansvarlig for handlingene til borgerne han forsvarer. Helt bak mål altså.
Saturday, October 1, 2011
Oljehuer
Så ble det funnet mye olje i Nordsjøen. Alle er happy. Vel ikke alle. Jeg trekker på skuldrene, og innser at det jeg fryktet ville skje faktisk skjedde. Hvordan kan jeg si det? Sånn rent bortsett fra at Lundin knuste konkurrentene ved å gjøre ting anderledes er det visse muligheter for at funnet vil spille liten rolle. I værste fall kan det bli en hemsko for Norge. Men man skal være forsiktig med å spå fremtiden så jeg vil ikke trekke noen bastante konklusjoner.
Vi nordmenn lever i en boble for tiden. Mens store deler av verden opplever krise, lever vi omtrent som før. Det skyldes edruelig forvaltning av den rikdommen oljen har gitt oss, og en nogenlunde fornuftig skattepolitkk. Denne boblen gir oss ikke de sterke insentiver til endring slik de som er midt i krisen har. Boblen er selvforsterkende: Jo bedre hjemme og jo værre ute, jo mer selvsikre blir vi.
Energi er en svært sentral ressurs i industrielle og moderne samfunn. Vi trenger energi for å leve, produsere og forflytte. Knapphet på energi skaper ustabilitet. Ustabilitet i energiforsyning er en risikofaktor et samfunn med ansvarlige myndigeter må håndtere. Forbruk av fossilt brennstoff kan med overveiende sannsynlighet sies å ha negativ innvirkning på miljøet.
Verdens største energikonsument, og etterhvert største netto energiimportør USA, er naturlig nok fokusert på stabilitet i energiforsyning. I bilens land er tilgang på energi til å kunne forflytte seg viktig. (Det er ikke tilfeldig at de bruker alle midler på å stabilisere Midt-Østen) Det er viktig for sysselsetting og produksjon. I en tid med økende arbeidsledighet bør det være fokus på sikker energiforsyning, fordi man er ekstra sårbar. Samtidig er transport og produksjon en driver i etterspørselen etter energi. Økning i arbeidsledigheten og fall i produksjon gir lavere etterspørsel etter energi. Både USA og EU jobber intenst med finansproblemer og økning i arbeidsledighet. Foreløpig veier Kina opp for fall i etterspørsel fra våre tradisjonelle kjøpere av vårt sorte gull, oljen. Men våre inntekter fra petroleum er mer sårbar enn på lang tid.
Det er noen ugjendrivelige fakta om petroleum som energikilde:
Dette vil før eller senere stikke hull på boblen vi er inne i. Enten vil krisene ute i verden føre til lavere etterspørsel og dermed lavere pris. Eller så skjer det jeg tror som optimist: Man løser krisen med å innovere. En krise representerer alltid nye muligheter. Det tar litt tid før nye aktører trer frem i asken fra de som gikk under i krisen, men det skjer alltid. Gitt global tilgang på internett vil det dannes nettverk på tvers av landegrenser. Lokale arbeidsplasser kan skapes ved å delta i globale kunnskaps- og industrinettverk. Disse nettverkene vil trolig ha en evne til innovasjon og produksjon vi ikke har sett tidligere i historien. En naturlig utvikling er at disse nettverkene vil forsøke å effektivisere produsjon og eliminere risikoer ved etablerte strukturer, siden de er et svar på problemer skapt av nettopp disse strukturene.
Ingenting av dette er kontroversiellt, nytt eller utenkelig. Men jeg savner at det settes i sammenheng med vår petroleumsfinansierte velferd og fremtid. Dersom mitt optimistiske scenario slår til, vil Norges rolle som energileverandør reduseres raskt. Prisen på olje og gass vil falle lenge før ressursene er tomme. Det vil ikke være lønnsomt å utvinne olje fra Nordsjøen. Petroleumsselskapene kan kjempe ved å effektivisere, men de kan ikke vinne den kampen på sikt.
Norges rolle som energieksportør og energiteknologisk leverandør kan raskt bli irrelevant om vi ikke reinvesterer inntektene i nye energikilder. Det må skje i samarbeid med de store konsumentene. Vi har god marin kompetanse, så vi burde være godt rustet til å bidra til innovasjon. Men teknologene blir nå headhuntet av oljeselskapene, og utilgjengelig for innovasjon av nye energikilder. Fremtidens energikilder forsømmes i jakten på marin CO2 lagring og utvinning av mer olje.
Det er svært få organisasjoner som fornyer seg ved å drepe egen virksomhet. De fleste vil forsvare de inntektskilder de har, selv om det til syvende og sist vil føre til deres undergang når det kommer bedre alternativer. Slik ser det ut til å være med de fleste oljeselskaper. Det som er værre er deres sterke politiske påvirkningskraft. De risikerer å dra velferdsstaten, som de har bidratt sterkt til i Norge, med i dragsuget. Men hva gjør vel det for oljehuer som oss. Så lenge det er tilgang på dop, ehh olje, bekymrer ikke det oss eller hva?
Oppdatering:
Energiforsyningsdebatt utenfor boblen
IEA Warns of ballooning world fossile fuel subsides
Are environmental regulations the real constraint on US energy output?
Cold Fusion rears its head as E-cat
E-Cat test styrker varmeproduksjon - NyTeknik
E-Cat test validates Cold Fusion despites Challenges
Slik kan AS Norge tjene mer på tjene mer på energi
Tester mirakelmaskin
NASA Working on LENR
Andrea Rossi answers critics
Slutten på billig energi?
The last Sip
PS! Jeg har ingen forutsetning for å si noe om E-cat virker, men kritikken mot den har stilnet, og tester viser så langt positive resultater.
Vi nordmenn lever i en boble for tiden. Mens store deler av verden opplever krise, lever vi omtrent som før. Det skyldes edruelig forvaltning av den rikdommen oljen har gitt oss, og en nogenlunde fornuftig skattepolitkk. Denne boblen gir oss ikke de sterke insentiver til endring slik de som er midt i krisen har. Boblen er selvforsterkende: Jo bedre hjemme og jo værre ute, jo mer selvsikre blir vi.
Energi er en svært sentral ressurs i industrielle og moderne samfunn. Vi trenger energi for å leve, produsere og forflytte. Knapphet på energi skaper ustabilitet. Ustabilitet i energiforsyning er en risikofaktor et samfunn med ansvarlige myndigeter må håndtere. Forbruk av fossilt brennstoff kan med overveiende sannsynlighet sies å ha negativ innvirkning på miljøet.
Verdens største energikonsument, og etterhvert største netto energiimportør USA, er naturlig nok fokusert på stabilitet i energiforsyning. I bilens land er tilgang på energi til å kunne forflytte seg viktig. (Det er ikke tilfeldig at de bruker alle midler på å stabilisere Midt-Østen) Det er viktig for sysselsetting og produksjon. I en tid med økende arbeidsledighet bør det være fokus på sikker energiforsyning, fordi man er ekstra sårbar. Samtidig er transport og produksjon en driver i etterspørselen etter energi. Økning i arbeidsledigheten og fall i produksjon gir lavere etterspørsel etter energi. Både USA og EU jobber intenst med finansproblemer og økning i arbeidsledighet. Foreløpig veier Kina opp for fall i etterspørsel fra våre tradisjonelle kjøpere av vårt sorte gull, oljen. Men våre inntekter fra petroleum er mer sårbar enn på lang tid.
Det er noen ugjendrivelige fakta om petroleum som energikilde:
- Den er endelig. En gang det vil være så lite igjen at det ikke vil være lønnsomt å utvinne mer
- En god del av oljeressursene befinner seg i ustabile land. Risiko for uteblivende leveranser
- Det er vanskelig å differensiere seg i konkurranse med andre produkter basert på forbruk av fossilt brennstoff. Bilbransjen konvergerer av mange årsaker
Dette vil før eller senere stikke hull på boblen vi er inne i. Enten vil krisene ute i verden føre til lavere etterspørsel og dermed lavere pris. Eller så skjer det jeg tror som optimist: Man løser krisen med å innovere. En krise representerer alltid nye muligheter. Det tar litt tid før nye aktører trer frem i asken fra de som gikk under i krisen, men det skjer alltid. Gitt global tilgang på internett vil det dannes nettverk på tvers av landegrenser. Lokale arbeidsplasser kan skapes ved å delta i globale kunnskaps- og industrinettverk. Disse nettverkene vil trolig ha en evne til innovasjon og produksjon vi ikke har sett tidligere i historien. En naturlig utvikling er at disse nettverkene vil forsøke å effektivisere produsjon og eliminere risikoer ved etablerte strukturer, siden de er et svar på problemer skapt av nettopp disse strukturene.
Ingenting av dette er kontroversiellt, nytt eller utenkelig. Men jeg savner at det settes i sammenheng med vår petroleumsfinansierte velferd og fremtid. Dersom mitt optimistiske scenario slår til, vil Norges rolle som energileverandør reduseres raskt. Prisen på olje og gass vil falle lenge før ressursene er tomme. Det vil ikke være lønnsomt å utvinne olje fra Nordsjøen. Petroleumsselskapene kan kjempe ved å effektivisere, men de kan ikke vinne den kampen på sikt.
Norges rolle som energieksportør og energiteknologisk leverandør kan raskt bli irrelevant om vi ikke reinvesterer inntektene i nye energikilder. Det må skje i samarbeid med de store konsumentene. Vi har god marin kompetanse, så vi burde være godt rustet til å bidra til innovasjon. Men teknologene blir nå headhuntet av oljeselskapene, og utilgjengelig for innovasjon av nye energikilder. Fremtidens energikilder forsømmes i jakten på marin CO2 lagring og utvinning av mer olje.
Det er svært få organisasjoner som fornyer seg ved å drepe egen virksomhet. De fleste vil forsvare de inntektskilder de har, selv om det til syvende og sist vil føre til deres undergang når det kommer bedre alternativer. Slik ser det ut til å være med de fleste oljeselskaper. Det som er værre er deres sterke politiske påvirkningskraft. De risikerer å dra velferdsstaten, som de har bidratt sterkt til i Norge, med i dragsuget. Men hva gjør vel det for oljehuer som oss. Så lenge det er tilgang på dop, ehh olje, bekymrer ikke det oss eller hva?
Oppdatering:
Energiforsyningsdebatt utenfor boblen
IEA Warns of ballooning world fossile fuel subsides
Are environmental regulations the real constraint on US energy output?
Cold Fusion rears its head as E-cat
E-Cat test styrker varmeproduksjon - NyTeknik
E-Cat test validates Cold Fusion despites Challenges
Slik kan AS Norge tjene mer på tjene mer på energi
Tester mirakelmaskin
NASA Working on LENR
Andrea Rossi answers critics
Slutten på billig energi?
The last Sip
PS! Jeg har ingen forutsetning for å si noe om E-cat virker, men kritikken mot den har stilnet, og tester viser så langt positive resultater.
Thursday, June 17, 2010
Personvern er en forutsetning for frihandel på internett
I diskusjonen om Datalagringsdirektivet står personvernsprinsipper sentralt. Endel påstander som har fremkommet fra tilhengerne er at direktivet må innføres for likestille medlemslandene og nærmest er en forutsetning for frihandel. Motstanderne, meg selv inkludert, tviler på at direktivet kan være en forutsetning for frihandel i praksis. Det må være en oppkonstruert sammenheng.
Jeg kan se, i den grad direktivet vil klare lagre data om kriminelle, at utveksling av trafikkdata over landegrensene kan ha potensiale for å identifisere kriminelle og føre bevis for kriminell virksomhet. Jeg tror den effekten er overdrevet av tilhengerne, og det er stort sett impulsive kriminelle handlinger, og kriminalitet med strafferamme på under 3 år som man hovedsakelig vil kunne finne igjen trafikkdata for. Det vil ikke være anledning, uten nasjonale utvidelser, å hente ut trafikkdata for mistenkte i saker med strafferamme på under 3 år.
Når man snakker om frihandel skulle man tro det var viktigere å ha omforent syn på personvern og informasjonssikkerhet. Siden mye av frihandelen også omfatter internetthandel, må definisoner for personvernsprinsipper være mest mulig universelle og gjelde i land som handler mye med hverandre. Handel på nettet kjenner ingen grenser, heller ikke innad i EU. Det kan også være et verktøy som forenkler situasjonen for utviklingsland om alle har felles syn på personvern. Teknologirådet har skrevet en bra artikkel om Personvern - Hva er det? som tar for seg de ulike innfallsvinkler og prinsipper som omfatter begrepet.
Det forundrer meg at tilhengerne kobler behovet for Datalagringsdirektivet, som i beste fall tøyer begrepene i Den Europeeiske Menneskerettskonvensjonen, mot fri flyt av varer og tjenester (Tjenestedirektivet) når det er justissektoren som ivrer for det. Tilhengerne har snudd opp ned på argumentasjonen, og påstår at direktivet styrker personvernet (fordi man påser at data blir slettet, noe man godt kan gjøre uten direktivet), og er en forutsetning for frihandel (at direktivet er EØS relevant). Jeg tror tilhengerne misforstår personvern, fordi man blander det sammen med samfunnsikkerhet, det kommer bl.a. tydelig frem på Høyre politiker Arve Kambes blogg. Tiltak for samfunnsikkerhet står ofte i motsetning til personvern, og det er kanskje det som ern en del av essensen i debatten. Uansett så tror jeg ikke Datalagringsdirektivet stor i proporsjonalitet ift problemet man vil bekjempe og har så mange huller og svakheter at verdien for samfunnsikkerheten er ganske lav.
Det viser seg at direktivet er vedtatt med hjemmel i Art 95 (Restriction of Hazardous Substances Directive) som omhandler restriksjoner for farlige stoffer. Irland mener direktivet ikke er vedtatt med riktig hjemmel (side 4) Tyskland har kjent Datalagringsdirektivet grunnlovsstridig. I flg Wikipedia artikkelen om direktivet skal det legges frem en implementeringsevaluering av direktivet den 15.10.2010. Jeg har så langt ikke kommet over noen reelle næringsrelaterte argumenter for direktivet. Ettersom jeg kan skjønne vil en svekkelse av personvernet, svekke frihandel. Man finner det også igjen i EU:
Nylig var også IT-minister Rigmor Aasrud i Computerworld.no med kronikk om Ny digital agenda i EU, som skal være en del av løsningen på de problemer unionen sliter med. Det må være en fordel om man legger til rette for handel og tillit istedet for å påtvinge noen et direktiv som ihvertfall ikke bidrar til forbedring og i værste fall motarbeider.
Direktivet er omstridt, det er stilt spørsmål om relevans ift EØS avtalen, og min påstand er at faktisk kan undergrave tillit mellom privatpersoner og handelstjenester på netttet. Jeg ønsker Magnhild Meltveit Kleppas initiativ for å stoppe og tenke over hva personvern er, hva som behoves for etterforskning, og hva som absolutt ikke bør lagres for overvåkningsformål velkommen. Hvorvidt staten overhodet skal pålegge lagring, men heller kun pålegge sletteplikt er viktig. Ulike typer data og lagringstid er viktige elementer å vurdere om man innfører lagringsplikt. Jeg håper det kan være mulig å komme frem til mer målrettede og realistiske tiltak for å bekjempe terror og barneporno.
Fri flyt av varer og tjenester betyr også at personopplysinger kan flyttes mellom medlemsland. I praksis flyttes personopplysninger dit hvor tjenestetilbydere finner det hensiktsmessig å lokalisere sine IT-driftstjenester rent fysisk. På internett forholder man seg ofte ikke til nasjonale grenser eller EU for den del. Dette viser hvor viktig det er å styrke personvernet i en større sammenheng.
Om man søker på internett vil man kunne finne en rekke definisjoner på Privacy og Personvern. I forbindelse med innføring av Datalagringsdirektivet må man lempe på disse definisjonene, og når man til og med prøver å argumentere med at direktivet er til fordel for personvernet har man snudd det hele på hodet.
Individet skal ha kontroll over sine egne personopplysninger, det er endel av ens egen integritet.
Jeg kan se, i den grad direktivet vil klare lagre data om kriminelle, at utveksling av trafikkdata over landegrensene kan ha potensiale for å identifisere kriminelle og føre bevis for kriminell virksomhet. Jeg tror den effekten er overdrevet av tilhengerne, og det er stort sett impulsive kriminelle handlinger, og kriminalitet med strafferamme på under 3 år som man hovedsakelig vil kunne finne igjen trafikkdata for. Det vil ikke være anledning, uten nasjonale utvidelser, å hente ut trafikkdata for mistenkte i saker med strafferamme på under 3 år.
Når man snakker om frihandel skulle man tro det var viktigere å ha omforent syn på personvern og informasjonssikkerhet. Siden mye av frihandelen også omfatter internetthandel, må definisoner for personvernsprinsipper være mest mulig universelle og gjelde i land som handler mye med hverandre. Handel på nettet kjenner ingen grenser, heller ikke innad i EU. Det kan også være et verktøy som forenkler situasjonen for utviklingsland om alle har felles syn på personvern. Teknologirådet har skrevet en bra artikkel om Personvern - Hva er det? som tar for seg de ulike innfallsvinkler og prinsipper som omfatter begrepet.
Det forundrer meg at tilhengerne kobler behovet for Datalagringsdirektivet, som i beste fall tøyer begrepene i Den Europeeiske Menneskerettskonvensjonen, mot fri flyt av varer og tjenester (Tjenestedirektivet) når det er justissektoren som ivrer for det. Tilhengerne har snudd opp ned på argumentasjonen, og påstår at direktivet styrker personvernet (fordi man påser at data blir slettet, noe man godt kan gjøre uten direktivet), og er en forutsetning for frihandel (at direktivet er EØS relevant). Jeg tror tilhengerne misforstår personvern, fordi man blander det sammen med samfunnsikkerhet, det kommer bl.a. tydelig frem på Høyre politiker Arve Kambes blogg. Tiltak for samfunnsikkerhet står ofte i motsetning til personvern, og det er kanskje det som ern en del av essensen i debatten. Uansett så tror jeg ikke Datalagringsdirektivet stor i proporsjonalitet ift problemet man vil bekjempe og har så mange huller og svakheter at verdien for samfunnsikkerheten er ganske lav.
Det viser seg at direktivet er vedtatt med hjemmel i Art 95 (Restriction of Hazardous Substances Directive) som omhandler restriksjoner for farlige stoffer. Irland mener direktivet ikke er vedtatt med riktig hjemmel (side 4) Tyskland har kjent Datalagringsdirektivet grunnlovsstridig. I flg Wikipedia artikkelen om direktivet skal det legges frem en implementeringsevaluering av direktivet den 15.10.2010. Jeg har så langt ikke kommet over noen reelle næringsrelaterte argumenter for direktivet. Ettersom jeg kan skjønne vil en svekkelse av personvernet, svekke frihandel. Man finner det også igjen i EU:
Nylig var også IT-minister Rigmor Aasrud i Computerworld.no med kronikk om Ny digital agenda i EU, som skal være en del av løsningen på de problemer unionen sliter med. Det må være en fordel om man legger til rette for handel og tillit istedet for å påtvinge noen et direktiv som ihvertfall ikke bidrar til forbedring og i værste fall motarbeider.
Direktivet er omstridt, det er stilt spørsmål om relevans ift EØS avtalen, og min påstand er at faktisk kan undergrave tillit mellom privatpersoner og handelstjenester på netttet. Jeg ønsker Magnhild Meltveit Kleppas initiativ for å stoppe og tenke over hva personvern er, hva som behoves for etterforskning, og hva som absolutt ikke bør lagres for overvåkningsformål velkommen. Hvorvidt staten overhodet skal pålegge lagring, men heller kun pålegge sletteplikt er viktig. Ulike typer data og lagringstid er viktige elementer å vurdere om man innfører lagringsplikt. Jeg håper det kan være mulig å komme frem til mer målrettede og realistiske tiltak for å bekjempe terror og barneporno.
Fri flyt av varer og tjenester betyr også at personopplysinger kan flyttes mellom medlemsland. I praksis flyttes personopplysninger dit hvor tjenestetilbydere finner det hensiktsmessig å lokalisere sine IT-driftstjenester rent fysisk. På internett forholder man seg ofte ikke til nasjonale grenser eller EU for den del. Dette viser hvor viktig det er å styrke personvernet i en større sammenheng.
Om man søker på internett vil man kunne finne en rekke definisjoner på Privacy og Personvern. I forbindelse med innføring av Datalagringsdirektivet må man lempe på disse definisjonene, og når man til og med prøver å argumentere med at direktivet er til fordel for personvernet har man snudd det hele på hodet.
Individet skal ha kontroll over sine egne personopplysninger, det er endel av ens egen integritet.
Subscribe to:
Posts (Atom)