Elbilfordeler

Journalistene som jobber i rikspressen har landets beste kollektivtilbud, og skriver artikler om fordelene som gis til elbilene. Det virker som om flere av disse journalistene ikke har forsøkt å leve i utkantnorge med en familie. Her hvor jeg bor slutter lokalbussene å gå kl 17. Tom Staavi i VG mener elsykkel kan være svaret. For all del, jeg pendler med langdistansebuss, og sykler (pga manglende kollektivtilbud til og fra busstasjonen) året rundt. Men mitt transportbehov stopper ikke der. Det er fotballtreninger, fotballkamper (som spilles på baner det aldri går buss til), skitreninger, ungdommer som skal kjøres hit og dit til alle døgnets tider. Skal man delta på noe kulturelt der jeg bor, skjer det etter at bussene har sluttet å gå. Skal jeg bruke elsykkel til å dekke disse transportbehovene?

Norge er i en særstilling. Vi har nesten ren fornybar kraft, med potensiale til å produsere mye mer. Vi har god økonomi, som resultat av god forvaltning av oljeressursene og inntektene. At vi er i denne særstillingen gjør oss både i stand til og forpliktet til å vise at det er mulig å dekke transportbehovene uten forbruk av fossil energi.

De fleste elbiler som selges i dag kan ikke dekke alle transportbehovene, selv ikke en Tesla Model S, som endel journalister har fått hangup på. Derfor er det viktig produsentene kan få solgt biler som gir dem inntekter til å forbedre og utvikle nye modeller. Produksjonsvolumene er så små at uten avgiftsfritak og/eller støtteordninger vil ikke elbilene være konkurransedyktige, siden de også har noen ulemper i form av kort rekkevidde og lang ladetid (ikke Tesla).

At den ene produsenten som faktisk viser hva man kan få til, og at elbilen sannsynligvis kommer til å sette en ny standard for hva som er normale akselerasjonsegenskaper skal få så mye negativ kritikk fordi de demonnstrerer det de andre produsentene har hatt 100 år på få til er ubegripelig. Det ble faktisk laget elbiler for 100 år siden, deriblant av Ferdinand Porsche. Forbrenningsmotoren er i ferd med å møte sin begrensning. Elmotoren har såvidt fått vise hva den duger til som bilmotor. Elon Musk , Teslas CEO, sa etter lansering av D at Dual Drive systemet først og fremst ble laget for ekstreme egenskaper på snø. Ekstrem akselerasjon er kun en sideeffekt.

Tesla dual motor cars are also all-wheel drive. Main goal of dual motor was actually insane traction on snow. Insane speed was a side effect
— Elon Musk (@elonmusk) January 29, 2015

Burde vi ikke være ganske fornøyde med det? En bilprodusent i California tar altså bilteknologi for vinterføre mange hakk videre.

Elbilene i er en skjør posisjon. Når Tesla nå har vist hva elbilene kan presterere vil det være mange produsenter som nå skjønner at deres produkter kan bli utdaterte på kort tid. Samtidig produseres elbiler kun i små volumer og har høyere enhetskostnader. Uten fordelsordninger kan utviklingen stoppe opp, og vi blir taperne, både fordi vi ikke klarer å redusere klimautslippene og bilene vi kommer til å kjøpe kunne hatt et helt annet sikkerhets, økonomi og komfortnivå. Elbilen kan faktisk bidra til å redusere kostnadsnivået for transport i Norge. I et høykostland som ofte ikke kan konkurrere på grunn av lønss- og prisnåvet må dette være en gave?
 
Det er typisk norsk å ikke se lengre enn nesa rekker.

En betent sak

Inntil betennelsen er leget vil vedtaket utvikle seg til en verkebyll for regionen.
Listen over betente tema i saken begynner å bli lang, og den vokser raskt. Helseforetaket og Helseminister Høie har i et imponerende raskt tempe klart å eskalere en konflikt som tidligere direktør Eidsvik hadde klart å dempe med en grundig og åpen prosess.

Bakgrunnen til at det var et så sterkt behov for å god prosess finner man i fortiden med vedtak fra 2001 om å bygge nytt sykehus i Molde. Planene for det nye sykehuset i Molde vokste og ble etterhvert så omfattende at funksjoner måte overføres fra Kristiansund for å kunne forsvare økonomien og "faglig tyngde". NRK har laget en artikkel som har tidslinje med linker til aktuelle artikler.

Fast forward til høsten 2014
I korte trekk lukket prosessen seg når styreleder Styve og direktør Andersen gikk av. Det nye styret og administrasjonen satte raskt igang med lukkede (styre)møter, som omtales som kun møter eller styremøter alt ettersom det er snakk om eiers instrukser eller om det er samkjøring av innstillinger.

Oppdatert 08.01.2015
Se tidslinjen for hva som skjedde utover høsten 2014 på tk.no.

Det nye styret og administrasjon startet også en omfattende utveksling av eposter og SMSer som man ennå ikke kjenner omfanget av, hvor formålet var å få samkjørt innstillingene til styrene, noe som er det motsatte av hensikten med loven om helseforetak.

Begge de avgåtte direktørene ble utsatt for svertekampanjer fra Moldemiljøet, og Eidsvik begrunnet sin avgang med innblanding i hennes arbeid fra sin eier. Dette også i strid med loven om helseforetak.
Det er underlig at når det oppstår turbulens i en så betent og viktig sak at en ikke forsikrer seg om at når sentrale personer avsettes eller går så ersattes de med nøytrale i saken. Daniel Haga kan ikke, selv om han bedyrer sin nøytralitet i lokaliseringsspørsmålet, anses som nøytral etter at han stod bak Strategi 2020 som innebar nedbygging av sykehuset i Kristiansund. Hvis Høies mål var å lande prosessen på en måte som ga tillit var ikke Haga riktig person. Haga kom inn som direktør etter helseforetakts tillitsvalgte sendte brev om mistillit. Måten dette ble håndtert på av Høie var oppsiktsvekkende, siden det tydeligvis hastet voldsomt med å få avsatt Andersen. Hvordan Haga ble aktuell har Høie gitt flere ulike forklaringer på, og burde ettergåes av Kontroll og Konstitusjonskomiteen. Moldemiljøet kan knyttes til flere avganger hvor nye personer kom inn som erstatning alle innstilte på Hjelset. Er det tilfeldig eller ble det skapt anledninger hvor man kunne sette inn de riktige personene?

Det er interessant å sammenligne de ulike forklaringene på hvordan Haga kom inn som erstatning for Andersen
Fra Dagbladet
«Når den forrige styrelederen i Helse Midt-Norge trakk seg, konstituerte styret nestlederen som styreleder, og det er min jobb å velge nytt styre for Helse Midt-Norge. Det jeg gjorde var å velge han som da var nestleder til styreleder, og supplerte styret. Så ble jeg orientert om at Daniel Haga kunne være interessert i å gå inn i rollen som konstituert direktør, og det synes jeg hørtes ut som en god løsning, for det er en rolle som han har vært i før og som han har bred erfaring for, men det er styret sitt eget valg og det er de som har ansvar for det.»

Svar fra Høie til Kontroll- og Konstituasjonskomiteen
«Jeg ser at enkelte gir utrykk for at dette ble gjort i en strategi for å "bane vei" for konstituert direktør Daniel Haga. Dette er selvsagt fullstendig feil. For det første er det styret i Helse Midt-Norge som konstituerer direktør i foretaket. For det andre var jeg på det tidspunktet klar over at Daniel Haga var sykemeldt. Jeg ville derfor ikke kunne forutse at resultatet av at Andersen trakk seg fra stillingen ville være at Haga ble konstituert».

Oppdatert
Til Sunnmørsposten sier Høie dette
«jeg ville ikke gjort jobben som leder om jeg ikke grep inn og styrte den».

Høres tilforlaterlig ut, men gjør Høie jobben sin når en direktør avskjediges på så kort varsel, uten å gjennomføre møte med de tillitsvalgte slik de ønsket (ihvertfall er det ikke kjent at et slikt møte har funnet sted) og medvirker til/ansetter en direktør med en kontroversiell bakgrunn i en pågående betent sak? Høie satt faktisk som leder av helse- og omsorgskomiteen (20.10.2009 - 30.09.2013) på det tidspunktet hvor kontroversen  om Strategi 2020 pågikk og skulle dermed være blandt de politikerne som har best oversikt over hva som skjedde den gangen. Høie var såpass engasjert at han gikk i fakkeltog for nytt sykehus i Molde i 2011.

Her bør Høie forklare hva som egentlig skjedde, siden Haga øvde sterkt press på Eidsvik og tidligere har jobbet for å få bygget nytt sykehus i Molde på bekostning av Kristiansund.

Oppdraget og mandatet helseforetaket fikk av tidligere helseminister Strøm Eriksen var å utrede lokalisering av et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Å finne en tomt som kunne forsvares faglig og som ville bli akseptert i hele regionen er en veldig vanskelig sak. For at valget skulle bli respektert måtte prosessen være åpen og konklusjonene etterprøvbare. Dette så bra ut inntill den 4.12.2014 da direktør og leder av arbeidet med lokalisering brått gikk av. I ettertid kan en se at det allerede da hadde ulmet i over en måned.
Vedtaket vektlegger at Hjelset gir kortest reisetid for ansatte i Molde, og har en nærhet til sykehuset i Ålesund. Nærhet til den befolkningen sykehuset skal betjene er dermed ikke vektlagt. Det ble også bakt inn i vedtaket, noe som ikke er utredet, at det skulle være funksjonsdeling med Ålesund. Hva dette har å si for et likeverdig helsetilbud, risiko- og sårbaret er ikke utredet. Konsekvenser for beredskapen for olje- og sjøfolk bli ikke nevnt i møtene og vedtakene. Vedtaket er dermed ikke svar på det oppdrag som ble gitt og ligger utenfor mandatet. Problemene som har oppstått i prosessen med valg av tomt er selvpåført av helseforetaket og helseministeren. Kristiansund og Nordmøre kan ikke lastes for en havarert prosess.

På toppen av dette resulterer nedlegging av sykehuset Kristiansund en ytterligere skjevhet i statlige arbeidsplasser mellom Kristiansund og Molde. Når viktige momenter nedprioriteres og holdes utenfor vedtaket, og det da blir sagt at tomtevalgene er likeverdige sier det seg selv at det reageres skarpt fra den tapende delen av regionen. Dette vil få konsekvenser for Nordmøre og befolkningen der.

Sykehustalen benyttet Høie til å komme med nye feilaktige utsagn om sakens forløp. Sykehustalen ble holdt dagen etter at Kontroll- og Konstitusjonskomiteen sendte ham nye spørsmål fordi svarene han avga ikke ga nok avklaring. Da er det oppsiktsvekkende at han velger å si at saken har vært utredet i 10 år når utredningen har pågått i 2,5 år. Hvorfor han nå velger å ikke være pinlig korrekt med Kontroll- og konstitusjonskomiteen hengende over nakken, når han uttaler seg om denne saken er til å forundres over.

Det som har pågått i 10 år er raidet på Kristiansund sykehus hvor funksjoner og stillinger flyttes til Molde uten utredninger. I vedtakene som ble gjort i 17. - 19 desember ble denne skjevheten i tilbud og stillinger attpåtil brukt som argument for at det nye sykehuset måtte ligge nær Molde. Sykehuset referes også til som Molde nye sykehus, og ikke som mandatet helseforetaket fikk som var å utrede nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal. I 2010 ble kaoset stoppet av daværende helseminister og en ryddig prosess tok over, inntill høsten 2014 hvor man på kort tid har klart å rive ned tilliten og legitimeten til prosessen.

Jeg tror ingen er tjent med at dette vedtaket blir stående. Mistilliten mellom Nordmære og Romsdal vil bli stående med en påminnelse i betong på Hjelset. Verkebyller som ikke blir leget er svært ødeleggende for kroppen, og verkebyllen som har oppstått om det felles sykehuset på Nordmøre og Romsdal vil også være det.

Når terrenget må stemme med kartet

I prosessen for å plassere sykehus i Nordmøre og Romsdal har noen kommet på ville veier.

Etter at utredningene har pågått i 2,5 år skiftes sentrale posisjoner raskt ut i tur og orden, og skyter inn nye momenter om krav til funksjonsdeling og at avstanden mellom de 2 gjenværende sykehusene ikke kan være for stor. Ergo er ikke disse forholdene utredet, og vedtaket ligger utenfor mandatet styret fikk for å finne lokasjon for nytt sykehus. De som bor lengst nordi fylket må nå helt til sørenden, eller til St. Olavs for å få de helsetjenestene de har krav på. Likeverdig?

Etter at personer i sentrale posisjoner som administrerende direktør og styreleder i Helse Midt ble mye av møtevirksomheten flyttet til hemmelige møter som ble forklart ikke var styremøter. Når det viser seg at Helse Midt ga instrukser til styret i Helse Møre og Romsdal ble de omtalt som styremøter av ledelsen og styret. For Riksrevisjonen må det være interessant å ettergå hva som er gjort i hvilke møter og hva slags status disse møtene hadde. De var ihvertfall lukket for offentligheten.

Funksjonsdeling er godt utprøvd i Hedmark, og det er ikke å anbefale for pasientene ihvertfall, så hvorfor skal man planlegge med dette fra starten av? Når dette i tillegg planlegges innført uten konsekvensanalyse for beredskap og samfunssikkerhet fordi det bare plusses på etter at utredningene er ferdig har vi en farse av en prosess.

Det er ikke evnen til å skjære gjennom som er mangelvare i denne saken. Det er evnen til å ta et valg basert på geografiske og demogrfiske fakta. Møre og Romsdal er et fylke med mye fjell, fjorder og øyer. Når man krangler om sykehusplassering i et fylke som Hedmark med veier som allerede langt overgår veiene særlig på Nordmøre sier det seg selv at det må bli het debatt når helseforetaket ikke tar hensyn til de som får minst 180 minutter til sykehus.
Jeg vil anbefale å lese hva styremedlemm Tore Kristiansen sier om dette, noe som ble vedlagt styreprotokollen fra vedtaket i Helse Midt
http://www.tk.no/__Vedtak_utenfor mandatet

Det som skjedde de siste ukene før avgjørelsen falt må kunne sies å ha innvirkning på utfallet. Når sentrale personer byttes ut, og disse endrer vilkårene for valg av lokasjon etter at utredningene er ferdig svarer ikke på oppdraget helseforetaket fikk av sin eier. Men de spiller ingen rolle lenger siden eieren også er skiftet, og helseministeren vil velsigne denne prosessen selv om den ikke svarer på oppdraget: Lokalisering av felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Istedet har man vedtatt et sykehus som har nærhet til sykehuset i Ålesund begrunnet med økonomi og funksjonsdeling, og ikke hva befolkningen har behov for. 

Muligheter med elbiler

Norge har høyest tetthet av elbiler i verden. Det gir oss noen unike muligheter til prøve ut ting ingen andre kan. Elbilene har en (tilsynelatende) ulempe ved at de må lades, og de fleste modeller har ganske kort rekkevidde. Lading tar tid, og 20 minutter er et ofte minimum for å få litt rekkevidde, avhengig av effekt på laderen og type bil.

Hjemmelading og destinasjonslading løser imidlertidig brorparten av utfordringene. Det blir sjeldnere behov for å stoppe på grunn av at bilen må fylles. På lengre turer må man imidlertidig stoppe for å lade. Her er ligger det flere muligheter for å lage andre tilbud bensinstasjoner har. Siden det tar lengre tid å lade enn å fylle fossilt brennstoff, men uten at føreren blir opptatt med dette mens det pågår byr det på muligeter til å gjøre ting dersom det er et tilbud.

En fullading av en bil tar ihvertfall 1 time. I løpet av den tiden kan man spise et ordentlig og næringsrikt måltid. Dette er mye bedre enn pølser, burgere og annen såkalt veimat. Er det muligheter for fysisk aktivitet kan man få strekt ordentlig på kroppen. Lekeplasser, geocaching, badeplasser, sykkelbaner, klatreparker, skateanlegg, sykkel- og kanoutleie, you name it. For de som kjører bil i jobben er det en mulighet til å gjøre unna litt kontorarbeid om det er et lite kontorlandskap tilgjengelig. For kjøpesentere er det et så opplagt case at det burde ikke være nødvendig å nevne. Det er bare å prøve ut konsepter.

Ved å komme frem til konsepter som slår an kan man bygge nye virksomheter og arbeidsplasser.

Å dra på tur med elbil kan bli mer innholdsrikt og spennende enn med dagens biler. Bedre helse og flere opplevelser på en gang. I tillegg blir sjåføren mer uthvilt, som igjen kan være positivt for ulykkesstatistikken.

Eksosbiler

Noen som husker da røykeloven kom? Det var ramaskrik. Kafeer og restauranter kom til å gå konkurs. Hva skjedde? Jo de som ikke kunne gå på kafe og restaurant kunne nå begynne å gå ut. Røykingen har avtatt i befolkningen. Vi har fått bedre miljø i våre fellesrom, og bedre folkehelse. Folk sparer penger. Og staten får mindre inntekter per solgte sigarettpakke. (men her i landet har snusbruken tatt helt av, så tobakksfabrikantene og staten lider ingen nød).

Tenkt deg at røykeloven ikke ble innført. Vi ville fortsatt hatt dårlig luft på utestedene og i en rekke andre fellesrom. Vi ville hatt dårligere helse, og mange ville i praksis blitt utestengt fra fellesrom på grunn av luftveisplager.

I 2014 har endelig salget av elbiler tatt av. Nå er det ramaskrik på grunn av at elbileiere har økonomiske fordeler, og attpåtil får vi biler som er sprekere enn biler med forbrenningsmotor. Elmotorer tar mye mindre plass, så det blir mer plass til bagasje i bilen også. Elbilen gir renere luft i lokalmiljøet, og igjen får vi en bedring til det positive for mennesker med luftveisplager. Elbilen er en nødvending erstatning for eksosbiler som slipper ut partikkelforurensning og klimagasser. Dersom forskerne har rett vil det ikke gå særlig bra om vi fortsetter som nå. Med strategisk utplasserte ladere på steder hvor vi kan drive med fritidsaktiviteter, vil vi ikke lengre ha noen behov for ekstra stopp langs veien. Bilen lader mens vi gjør noe annet.

For hver eksosbil som erstattes med elbil vil etterspørselen etter drivstoff også gå ned. Oljeindustrien slipper ut store mengder klimagasser før drivstoffet overhodet kommer på tanken, så effektene er mye større enn utslippene fra den enkelte bil.

I går ble det lagt frem en rapport som viser at økonomisk vekst er mulig med grønnere hverdag og ny grønn teknologi, og vi har 15 år på redusere utslippene.

Dette er akkurat som røykeloven bare i en kjempestor skala. Elbiler er en av de teknologiene som vi trenger, samt mer fornybar kraft. Det er bare å gi gass!

Med andre ord, elbilen må få en ordentlig sjanse til å etablere seg som alternativ. At elbilene viser seg å være bedre enn eksosbilene får vi ta som en bonus. Jeg anbefaler alle å dra til en bilbutikk som selger elbiler til å ta en prøvetur og kjenn på forskjellen.

Hvorfor har Tesla blitt symbolet på urettferdighet og trafikkproblemer?

Rundt Oslo og endel andre byer er det klare kapasitetsproblemer på veiene. Årsaken er for mange biler på veien. Jeg har pendlet med buss til Oslo i 14 år, og det har alle disse årene vært kø inn mot Oslo.

Etter at elbilsalget tok av har disse fått skylden for kø i kollektivfeltene, og særlig Tesla av en eller annen grunn. Dette ser ut til å generere en masse negativ omtale av avgiftsfordelene når man kjøper en Tesla, men ikke for elbiler generelt. Hvorfor den produsenten som ser ut til å kunne realisere de visjonene elbilpolitikken har i seg skal kritiseres er ubegripelig.

Det er virker som om forskere og samfunnsøkonomer ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Elbilene er fortsatt ikke helt konkurransedyktige på rekkevidde, og det mangler fortsatt rimelige modeller som har de praktiske egenskapene familier trenger. Tesla har en modell med praktiske egenskaper (og noen andre ekstreme kvaliteter som muligens bidrar til holdningen om dette har da staten ingenting med å bidra til at folk kjøper) som familier trenger for å kunne bruke den som eneste bil. Den er en ganske genuin kombinasjon av familiesportsbil med enkelte premiumkvaliteter. Den har 900 l bagasjeplass, noe få stasjonsvogner har.

Teslas plan er å klare å designe og produsere en folkeelbil med fornuftig pris og rekkevidde og lansere den i 2017. Skal de klare det må de finansiere utvikling, design og produksjon frem til inntektene for denne modellen står på egne bein. For å klare dette må de ha inntekter. Norge er med sin vellykkede elbilpolitikk et viktig marked for at de skal nå sine mål. i tillegg er vi et av de landene hvor elbiler kan kjøre på bortimot ren fornybar kraft. Altså blir CO2 avtrykket ved at elbiler selges i Norge lite og fungerer som drivhus for produsenter som vil satse på elbiler. Vi er et lite og oversiktlig marked hvor man kan prøve ut både teknologi og egenskaper. Det hjelper også at nordmenn er relativt nysjerrige på ny teknologi. Elbilforeningen har en ganske god artikkel på hvordan det norske elbilmarkedet er med å bidra til utvikling av bedre elbiler.

Tesla bygger også ut ladenettverk for inntektene fra salget av bilene. Det er det faktisk ingen andre av produsentene som gjør. I et lite land som Norge er det lett å bygge god dekning i, men som det fremgår av kartet på linken over bygges det ut i EU også. En Tesla Model S kan fint benyttes til ferietur på kontinentet til neste år. En kan således stille spørsmål ved om ikke staten burde stille krav til standardisering (eller at det stilles krav til modellgodkjenning til EU/nasjonale krav) på ladeteknologi og tilgang på ladenettverk som har en viss utbredelse og kvalitet for å blir fritatt for avgifter. Mange elbileiere sliter i dag med ladestasjoner som ikke virker, og det kan være at man ikke rekker fram til neste ladestasjon. Mangel på rekkevidde kombinert med dårlige lademuligheter reduserer verdien på bilen både for eieren og staten som har gitt fritak fra avgifter. Skal en elbil kunne erstatte en eksosbil fullt og helt er det avgjørende med god rekkevidde og pålitelig samt distribuert ladenettverk. De har også planer om å bygge en batterifabrikk som netto ikke skal bruke mer energi enn den produserer med egne sol- og vindkraftverk. Faktum er at Tesla er en foregangsprodusent som kan vekke resten av bilbransjen til å ta ansvar for sine utslipp og lage mer klimavennlige transportmidler. For å spre sin ladeteknologi som er mye raskere enn dagens alternativer har Tesla frigitt en rekke patenter.

Hvis man ikke skal premiere en elbilprodusent som faktisk kan realisere løsninger på lokal- og global forurensning så må jeg si vi har blitt vel nærsynte her på berget. Nissan, og muligens Kia har kommet litt på vei, mens de andre bilprodusentene ser ut til å være bundet opp i store utviklingsbudsjetter innen forbedring av forbrenningsmotorer og hybridbiler. Ingen av disse kommer noen gang til å slippe ut 0 CO2. Toyota satser på brenselceller, noe som har meget høy kompleksitet og krever mye energi. Om brenselcellebiler noen gang blir en realitet på massemarkedet er det en lang vei dit. Det skal mye til for å slå elektromotoren på effektivitet.

Problemet med for mange biler på veiene må løses ved at færre biler kjører på veien. Ingen overraskelser og kompliserte resonnementer her altså. Kapasiteten må økes, lokal tilførsel til de store kollektivlinjene må forbedres og det må være god parkeringsplass ved tog- og busstasjoner. Å kaste elbilene (hodeløst) ut av kollektivfeltene kan i værste fall skape flere problemer.

Enkelte av- og påkjøringsfeltene er de virkelige problene i de områdene hvor elbilene (Tesla) får skylden for problemer for kollektivtrafikken skaper unødvendige problemer.

Elbilen har en mye bredere anvendelse enn i de områdene hvor det er trafikkproblemer. Hvis problemene, hvor Tesla mer eller mindre blir utpekt som syndebukk, enkeltsteder skal setter stopper for en vellykket politikk er det gi tapt for manglende innsikt i hvilke problemer man forsøker og løse og virkemidler til disposisjon. Å sette elbilene opp mot kollektivtransporten generellt på grunn av enkelte lokale problemer vitner om at man ikke har satt seg grundig inn i problemene som har eksistert lenge på innfartsveiene til byene, og løsninger på klimaproblemene. Å konstruere en slik problemstilling bidrar til at man ikke får løst noen av de enkeltstående problemene.

Til slutt må jeg nevne den forsømte sykkelpolitikken i Norge. Er det noe som kan bidra til å redusere bilbruk og plass til biler og busser er det sykkelen. En enkelt bil krever plass på veien og minst 2 parkeringsplasser. Samtidig er sykkelen et ypperlig folkehelsetiltak.

Å peke ut Tesla som syndebukk for alle køproblemer er å behandle symptomer, og ikke problemer. jeg forventer at forskere, samsfunnsøkonomer og journalister klarer å løfte blikket litt istedet for å jage Tesla som om de var en okse med rød klut foran seg.

Hvis du som leser dette er en av dem som synes å slippe avgifter på en Tesla er urettferdig, kan du tenke på dette neste gang du ser en. Avgiftene elbileiere slipper å betale blir ikke rare greiene.

For ordens skyld så eier jeg ikke elbil, men det er ikke umulig det blir en i 2015.

Sykkelruter i Norefjell

På leting etter sykkelruter i Norefjell fant jeg GPS-filene til Norefjelltrippelen (N3). De har lagt ut spor for 4 sykkelruter i GPX-format. Jeg benytter stort sett Google Maps for å orientere meg, og forsøkte derfor å konvertere filene til et format Google Maps kan importere. For å konvertere fant jeg et tips om å bruke GPS Visualizer. Desverre funket ikke dette så bra, men GPS Visualizer lar deg opprette spor i Everytrail fra importerte GPX filer. Everytrail har apps både for iPhone og Android og sporene er dermed rimelig tilgjengelige for de fleste.

De fire sporene N3 har lagt ut, kan du finne finne i Everytrail.