Datalagring og analyse

Hvor mye skjønner Storberget,om datainnsamling og analyse, når han sier vi trenger DLD for å avsløre terrorister?

Det er 2 muligheter:

• Han vet at for å finne ukjente potensielle gjerningsmenn må man analysere trafikkdata i store mengder og uavhengig av mistanke. I så fall sier han ikke dette til borgerne.
• Han har blitt fortalt halve sannheten og har akseptert en mangelfull argumentasjon som tilstrekkelig for å innføre DLD.

Begge deler er alvorlig. Å unndra, eller lyve om, sannheten i en slik sak er alvorlig. Alternativet er inkompetanse.

For å forklare hvorfor det er sånn, må jeg forklare litt om sammenhengen mellom informasjon og kunnskap. DLD krever at trafikkdata lagres. Dette er råmaterialet (bevisene som Storberget kaller det, på tross av at de færreste som er representert i datagrunnlaget faktisk har gjort noe kriminellt). Data er informasjon som må bearbeides og analyseres for å kunne gi kunnskap. Det er ikke slik at terrorister og hasjselgere spretter ut av trafikkdataene bare fordi de er lagret.

Det er det mulig å trekke kunnskap ut av trafikkdata. Kunnskap om våre kontaktnettverk, kommunikasjons- og bevegelsesmønstre. Jeg ser ikke noe galt i det så lenge det benyttes mot de som det er skjellig grunn til å mistenke for kriminell virksomhet. Derimot er det svært problematisk når en skal bruke informasjonen til å finne helt ukjente potensielle gjerningsmenn. Det vil si at Politiet må hente ut trafikkdata for et større utvalg personer. Det er innlysende at de aller fleste av disse vil være uskyldige. Prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist viskes ut. En må spørre seg hvor langt samfunnet er villig til å gå med å samle inn og analysere uskyldige borgeres personlige informasjon.

Skulle det svenske Politiet brukt trafikkdata til å avsløre mannen som sprengte seg selv i Stockholm måtte de ha analysert trafikkdata i store mengder. Selv da har jeg mine tvil om denne personen ville blitt identifisert, men det vil forhåpentligvis etterforskning vise. Dette er ikke snakk om store mengder sett fra et databehandlingståsted. Men det er alvorlig store mengder sett fra personvernssynsvinkel.

Jeg tror Storberget helst vil snakke om hovedregel for uthenting av trafikkdata som er 4 års strafferamme (5 år for lokasjonsdata). Samtidig begunner han innføring av DLD med kriminalitet hovedregelen umulig kan bidra å forhindre kriminalitet og terror. Uthenting av informasjon via domstolskontroll vil ikke ha noen effekt om man skal forsøke å finne helt ukjente gjerningsmenn. PST har allerede i dag mulighet for å hente ut trafikkdata i forebyggende øyemed, uten domstolskontroll. Med DLD vil de få tilgang til enda mer. Er allmenheten godt nok opplyst om disse tingene og er konsekvensene utredet?

Jeg tror Storbergets og Arbeiderpartiets desinformasjon (alternativt: kunnskapsløshet) fungerer veldig bra til å stoppe dette fra å nå ut til borgerne. Media har mye arbeid å gjøre her for å avsløre kunnskapsmangel og tilbakeholdelse av informasjon. De må stille kritiske spørsmål til politikerne som avslører om de da har satt seg godt nok inn i slike problemstillinger.

Jeg funderer på i hvor stor grad det i dag hentes ut store mengder trafikkdata for analyse allerede i dag. Dette er kopier av operatørenes logger, og er nok ikke underlagt dagens sletteplikt. Hvor lenge lagres disse. Finnes det noe regelverk? Såvidt meg bekjent sier heller ikke DLD noe om regelverk for kopier av data, noe som vil bety at PST vil etterhvert kunne besitte ganske store mengder historiske data uten noen plikt til hverken å opplyse den enkelte uskyldige borger (man kan jo alltid gjøre seg skydlig i noe i fremtiden, og da kan det finnes bevismateriale i historikken må vite). Det finnes eksempler på at Politiet har lagret for mye data for lenge. Jeg nekter å tro at det er enestående eksempel hvor det faktisk ble pålagt sletting av data det ikke var tilgang til å lagre.

PS! Informasjon er makt
Jeg tror ikke politikerne skjønner rekkevidden av DLD. At makt kan forflytte seg ut av Stortinget og Regjeringen bortforklares med paranoia og noen har forlest seg på 1984. Som en annen blogger har skrevet: Dette kan like gjerne slå tilbake på politikere og samfunnstopper. PST sjefen kan få den mest politiske stillingen i Norge. Trafikkdata og korrelering av data kan gi et balletak på mange sentrale personer om de ikke holder seg på den smale sti.

ROS- og Konsekvensanalyser i beslutningsgrunnlag

Det foreligger forslag på vidt forskjellige områder som vil innvirke på vår samfunnssikkerhet. Et fellestrekk i beslutningsgrunnlaget for flere av dem er manglende ROS-analyse og konsekvensutredninger. På en side gjør man endringer uten å sjekke hva det har å si for samfunnsikkerhet, på en annen side droppes analyser og utredringer som kan si  om endringer vil ha ønsket effekt. Risiko må analyseres fordi de representer noe som kan gå galt. For å skjønne hva som kan gå galt, og sjansen for at det skjer er vesentlig for å kunne ta ansvar, beslutte og gjennomføre tiltak.

I forbindelse med forslaget om innføring av EUs Datalagringsdirektiv ser det heller ikke ut til å være utført slikt arbeid for forberede et beslutningsgrunnlag. Det finnes noe, men ganske motstridene, fakta om hvorvidt direktivet er et bra verktøy for Politiet. I EU er det tendensen at man ser at direktivet ikke har mye for seg. Trafikkdata brukes som etterforskningsverktøy, men det er først og fremst den målrettede lagringen som gir resultater. Bevissikring som om internett er et gedigent åsted har ikke det, noe Storberget skrev i Dagbladet. EUs evaluering av Datalagringsdirektivet er forsinket men når den foreligger kan det være viktig kunnskap å benytte i beslutningen om innføring. Det er viktig å merke seg det Regjeringen selv skriver om evalueringen:

en pågående evalueringen vil ha til hensikt å vurdere om de proporsjonalitetsvurderingene som ble gjort ved vedtakelsen av direktivet i 2005 fortsatt er gjeldende. Evalueringen vil vurdere om direktivet er proporsjonalt i forhold til hensynene for kriminalitetsbekjempelse, kostnadene for markedet, samt virkningen på grunnleggende rettigheter, særlig retten til privatliv og personvern. Malmström indikerte også at en konsekvensanalyse for mulige endringer kan starte når evalueringsrapporten er ferdigstilt. 

At Storberget ikke vil avvente denne evalueringen før en beslutning taes  er ikke annet enn oppsiktsvekkende. Det blir ikke bedre av at forespørsel i innsyn i prosessen konsekvent avslåes av Justisdepartement.

Det er også på det rene at datalekkasjer er en sikkerhetsrisiko både for individer og samfunn. I Rettsstaten i et digitalt samfunn trekker jeg frem noen slike problemstillinger. Slike analyser må inn i DSBs arbeid, og Datatilsynet har allerede en god del kunnskap om dette. Problemet er at Datatilsynet blir ansett av flere som hysteriske. Det er verdt å minne om at en av de første aksjonene motstandsgruppen til Max Manus gjennomførte var nettopp sprengning av registere som var et viktig verktøy for okkupasjonsmakten. Sensitive data krever godt gjennomtenkte løsninger for innsamling, lagring, omfang og sletting.

Helseforetakene, og spesiellt Helse Nordmøre og Romsdal hvor jeg har fulgt med på endringer i akutttilbudet faller inn i det samme mønsteret. De ønsker å legge ned akuttmottak i Kristiansund og sentralisere i Molde, uten ROS analyse og konsekvensutredning. Heldigvis ble forslaget enstemming stoppet av styret i Helse-Midt. Men helseforetaket er pålagt å utføre slike analyser, det er ikke valgfritt. Å hoppe bukk over innhenting av nødvendig beslutningsgrunnlag er direkte uansvarlig og burde havne på helseministerens bord.

Hvor kommer denne motstanden mot å skaffe grunnleggende beslutningsgrunnlag fra? Det virker som om det er en trend at man vet svaret på forhånd, og en ikke ønsker informasjon som kan komme i veien. Slik som enkelte aktører nå turer frem står man i fare for å svekke samfunnssikkerheten istedet for å styrke den. Informasjon og kunnskap om konsekvenser mangler, men det er veldig mange som sier at endringene som er iferd med å skje er utvikling i gal retning.

Et vesentlig trekk med disse tingene er manglende forståelse for problemstillingene hos media. De blir ansett som for komplekse. Har vi fått et mediebransje som bare vil surfe saker som er enkle å beskrive på 1 linje over forsiden? Som Anders Brenna, leder i StoppDLD nettopp sa: Journalistene sover. Den kritiske journalistikken og viktig samfunnsdebatt flyttes mer og mer vekk fra tradisjonelle media og over i bloggsfæren. Jeg har ikke noe sterke meninger for og imot en slik utvikling, men akkurat nå utelukker dette en stor andel av befolkningen fra debatten. Det er for mange som knapt nok har lært seg å surfe på nett. Å delta i debatt er et godt stykke frem for de fleste.

Beredskapsplaner og ambulansetransport

(Omskrevet 06.05.2010)

Hvor er beredskapsplaner for ambulansetransport. I Norge har vi en infrastruktur som kan være sårbar. Spesiellt været kan gjøre veier utrygge, og føre til at helikoptere ikke kan fly, ambulansebåter må ligge til kai. Nylig hadde vi et eksempel på at en vulkan kan sette alle fly i Vest-Europa på bakken, delvis fordi det manglet planer for slike situasjoner. Hver dag er det hendelser krever innsats fra ambulanser, men som kan bli hindret av helt vanlige hendelser. En buss på tvers over veien, kombinert med dårlig vær kan fort bli veldig alvorlig. Derfor er det viktig med planlegging av beredskap, sykehus og infrastruktur som sammen utgjør et robust system.

Jeg har søkt litt etter beredskapsplaner, forskrifter analyser som sier noe om utfordringer for ambulansetransport og samfunssikkerhet men finner veldig lite. Jeg hadde forventet at et søk på Ambulanse hos Direktoratet for Sikkerhet og beredskap ville gi meg en del informasjon. Per 05.05.2010 har de en artikkel om brannvesenets utrykninger som kommer opp når jeg søker på Ambulanse

Midt oppe i diskusjonen om nedleggelse av lokalsykehus og flytting av akutt- og fødeavdelinger er dette et svært interessant tema. Det kan hende det finnes informasjon i departementenes of helseforetakenes dokumenter o.l. men befolkningen har krav på å vite hva slags beredskap som finnes, og planer for utvidelser som følge av endringer i sykehusstrukturen. Videre så må det finnes beredskapsplaner for hver eneste riksveg og annen infrastruktur som inngår i ambulansetransport. Dette er tross alt en vesentlig del av grunnlaget for protestene mot endringene i sykehusstrukturen. Vestlandet med sine fjorder, fjell, øyer, ferger og tuneller har vidt forskjellige utfordringer fra Oslo og de andre større byene. Med det område ahus skal dekke etter at Aker legges ned, vil rushtrafikk kunne avgjøre mellom liv og død. Er det sånn vi vil ha det? I Nord-Norge er det ekstreme avstander, og her vil det nesten være umulig å løse beredskap med distribusjon av stedfaste tjenester. Mobil beredskap må veie opp i den grad det er mulig.

Jeg lurer på hvordan det er mulig å utrede funksjonsflyttinger og nedleggelser på et så tynt grunnlag. I Helse Midts informasjonssider om beredskap er ikke ambulansetransport nevnt i særlig grad. Når jeg leser denne siden med eksempler på hva som inngår i planene (hvor er de konkrete planene?) er avfallshåndtering nevnt, men ikke ambulanser.

I 2005 var det tydeligvis et arbeide på gang, med 3 pilotkommuner. Forløperen til DSB laget et dokument om beredskap som finnes på nettet. Men konkrete planer, eller i det minste overordnede planer er det værre med.

Helseforetakenes ansvar for beredskapsplaner
I 2004 skrev Helsetilsynet til Helseforetakene om manglende beredskapsplaner og denne siden beskriver hvordan Helseforetakene skal utarbeide beredskapsplaner sammen med kommunene.
Sjekkliste for ROS analyse. Det er altså helseforetakenes ansvar å utarbeide beredskapsplaner i samarbeid med kommunene, ambulanser inkludert. Helse-Midt har ikke engang funnet ambulanser verdt å nevne under eksempler på hva som er med i beredskapsplanen. Her kan de også nevnes at helseforetakene er pålagt å utarbeide planer for fødselsomsorg i samarbeid med kommunene, noe som fremkommer bl.a. i dette svaret fra Helseministeren på et brev skrevet til Stortinget av en mor i Aure kommune. Slik planer må utarbeides/oppdateres dersom om sykehusstrukturen skal endres, og her har kommunene en mulighet til å påvirke funksjonsfordelinger. Hvis kommunene er helt uenig med foretaket vil trolig dette måtte eskaleres.

Medlemmene Nasjonalt råd for fødselsomsorg fratrådte sine sine verv i 2007, etter langvarig vanskelig dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og avga en sluttrapport som er interessant. Det nevnes lite om reiseavstander og ambulanseberedskap, men sier en god del om diskusjoner, vurderinger og manglende kvalitetsbegreper i den forbindelse. I St. mld 12, Et trygt fødetilbud pkt 6.8 står forslaget om det Helseministeren henviser til i svaret på brevet.

Spør du meg, så burde man ikke flyttet på en eneste sengepost før man vet hva man driver med. Dette kommer på toppen av manglende definisjon på hva man mener med kvalitet, som svært ofte brukes til å argumentere for sentralisering. Men ingen har husket på å tenke på hva hva kvalitet i sykehus er...

Oppdateringer:
Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforening har skrevet en veldig god høringsuttalelse til Strategi 2020 i Helse-Midt. Mange gode innspill om utvikling av tjenestetilbudet og beredskap
Situasjonsbilde fra Sykehusnorge - Pasienttilfredshet
Høyskolen i Bodøs beredskapsplan - Som et eksempel på plan
Hva er en ROS analyse - Bergen kommune