Helsepolitiske cargocults

Når partiene skal debattere helsepolitikk begår det stort sett den samme kardinalsynden i problemløsning: de lanserer endringer (NB! jeg omgår bevisst ordet løsning) formet ut ifra sin favorittideologi. Det viktigste for dem å markere hvor suveren deres ideologi er, ikke løse praktiske problemer.

Når mange av politikerne aldri har hatt noen annen jobb enn å være politiker, kan jeg skjønne hvordan en slik klokkertro på ideologiske funderte "løsninger" blir lansert. Det er det har å holde seg til i mangel av praktisk innsikt.

For å løse problemer vil rammene danne løsningsrommet, og rammer kan gi inspirasjon for kreativitet i problemløsningen.

Politikerne rammer problemene inn i sin ideologiske ramme. Slik snur de problemet på hodet. Ikke-problemer blir problemer, og reelle problemer oversett. Men slik holder de på, og lite skjer utenom når media klarer å pinpointe konkrete problemer. Helsevesenet i et systemperspektiv derimot skjer det lite med og man får begrensede og isolerte forbedringer, som gjerne flytter problemet til annet sted.

Av en eller annen grunn har jeg et bilde av små kjæledyr i bur som løper på løpehjulet sitt, når jeg tenker på norske helsepolitikere.

NB! Kanskje ikke alle vet hva en cargocult er:
The name derives from the apparent belief that various ritualistic acts will lead to a bestowing of material wealth ("cargo").

Kontroll på feil sted

Min sønn har diabetes. Etter å ha gjennomført en helg med fotballturnering har jeg tenkt på Helsedirektoratets nye retningslinjer for forskrivning av blodsukkerstrimler. Blodsukker, forskyvninger i måltider (kamper før vanlig frokosttid) osv krever ekstra målinger. Jeg legger til grunn at diabetikere skal ha muligheten (de har enda flere grunner faktisk) til å delta i fysisk aktivitet som alle andre. Jeg er takknemlig for at vi fortsatt kan måle når det er behov. Neste gang vi får ny resept vil det kunne bli restriksjoner.

Kontroll av antall blodsukkerstrimler bidrar ikke til bedre blodsukker. Tvert i mot så reduserer man muligheten til øke trygghet, læring om endring i insulinbehov og samtidig øker sannsynligheten for senskader.

Oppfølgingssamtalen med legen burde ha fokus på mestring av sykdommen og hva som bør endres på. Fokus på å finne ut hvor mange ganger man måler gjennomsnittlig, og ta høyde for ditt og datt som sommerferie, julefeiring, bursdager og turneringer blir en avsporing og tar fokus vekk fra det viktigste på agendaen.

Diabetes er en sykdom som krever kontinuerlig tilpasning fordi kroppen er i konstant endring. Dette varierer fra person til person, men ungdommer kan nok ha det ekstra vanskelig. Å være ungdom kan være frustrerende nok fra før, selv om vi voksne kan synes det ofte dreier seg om bagateller. Å være ungdom med diabetes, hvor blodsukkeret svinger omtrent som været på vestlandet på grunn av store forandringer i kroppen, er ikke bare bare. Det er helsevesenets oppgave å sørge for at barn og ungdom med diabetes kan mestre dette, og samtidig legge listen på et realistisk nivå. Å forlange det samme av disse som en på 40 år vil bare skape en situasjon hvor ungdommer er dømt til å føle at de mislykkes.

Dersom man vil redusere forbruket av blodsukkerstrimler må diabetikere få bedre kunnskap og mestring over sin sykdom. Har man svært ustabilt blodsukker blir det mange målinger. Helseministeren har nedprioritert diabetes og kunnskapen på sykehusene varierer. Dermed blir det også stor variasjon i hvordan nyoppdagede diabetikere taes imot og oppfølging av de som har hatt sykdommen en stund.

De mest kritiske innsatsfaktorene her er ettersom jeg kan skjønne er kunnskap om diabetes hos ungdom og ungdomsspykologi.

For de voksne har begrenset forbuk av blodsukkerstrimler andre konsekvenser. Skal man kjøre bil må man måle før man setter seg bak rattet. Lavt blodsukker og bilkjøring er en dårlig kombinasjon. Bilkjøring variere mye gjennom året, og i sommerferien legger mange ut på langtur. En resept med spesifisert antall strimler per dag kan ikke ta høyde for slike variasjoner.

Andre livssituasjoner som krever oftere kontroll kan være sykdom, idrett (som er sterkt å anbefale for alle for bra helse), anderledes mat (f. eks. ferietur)  osv.

Forbruk av blodsukkerstrips er en indikasjon på hvor godt diabetikeren mestrer sin sykdom. Variasjon i forbruk er generelt bra. Det viser at diabetikeren tilpasser seg ulike situasjoner for å ha god kontroll. Å kontrollere forbruket i blir derfor helt feil fordi det er ikke der nøkkelen til bra blodsukker og økonomi på lang sikt ligger.

Hvis Helsedirektoratet og Helse- og Omsorgsdepartementet vil få kontroll med kostnadene for diabetikere, begynn med satsning på diabeteskunnskap. Å innføre kontroll på forbruksmateriellet vil bare gjøre ting værre enn de allerede er.

Rapport fra en far på Justin Bieber konsert

Har man tenåringsdøtre så har man tenåringsdøtre, og da er det Justin Bieber som gjelder. Vi fikk ikke tak i billetter til konsertene i Oslo, så vi bestemte oss for å ta turen til København. Planen var å ta en familieweekend, men etter endel om og men ble det til at jeg (pappaen) dro med kun en av jentene som hadde med en venninne.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde satt meg altfor godt inn i Biebers karriere på forhånd, og hva slags artist han er. En smule forutintatt var jeg nok kanskje, i retning av at dette er bare noe jeg må gjennom som en plikt, og forventet ikke å få så mye ut av det personlig. Jeg er vel heller ikke akkurat i kjernemålgruppen til den unge mannen...

Vel avgårde dro vi med tog og DFDS til Købehavn. Å ha med unge jenter på danskebåten en fredag oppdaget jeg at kunne by på utfordringer. Lugaren vår lå i samme gang som en nøe rølpete gjeng som hadde åpent hus mellom 3 lugarer. Vi fikk noen slengbemerkninger når vi passerte, men det ble heldigvis med det. Litt bråkete utover kvelden inntil en fra mannskapet forklarte kontant at festen var over.

I København merket jeg stemningsskifte blant du ungene frøknene som skulle på konsert. Spenningen steg nok jevnt utover dagen, mens vi brukte dagen på Strøget. Litt småslitne satte vi avgårde til Parken med tog. Jeg ville kjøpe mat, men å stoppe Bieber-fans så nærme målet for noe så trivielllt som mat, er som å stoppe et godstog i fart. Før jeg visste ordet av det stod vi i køen. I ca 2 timer. Når vi endelig var inne, ventet vi 2 timer til før oppvarmingsartisten viste seg. I mellomtiden hylte et kor med 40000 jenter hver gang en tekniker viste seg på scenen. Var det Justin? Noen ganger hylte de bare sånn helt uten videre. Spenningen måtte få utløsning. En eller annen dansk ung mann var oppvarmingsartist, og det var hverken dårlig eller bra. Han gjennomførte for å si det sånn.

Her vil jeg skyte inn litt skryt til de danske arrangørene. Mens den norske arrangøren nektet folk å ta med eget vann, og skulle ha en liten formue for vann inne i Telenor Arena, delte danskene ut så mye vann som det var praktisk mulig. Et billig tiltak som hevet arrangementet flere hakk. Et dehydrert publikum er ikke bra hverken for stemningen eller helsen.

Deretter var det 2 timer med venting før Biebern entret scenen. Ikke vet jeg hva man fyren brukte tiden på, men tenkte vel at de begynner vel ikke uten ham, så vi fikk bare vente. Showet startet forrykende med multimedia og fyrverkeri, og når DJen kommanderte Jump Jump Jump, var vi ikke vanskelige å be. Det var godt å røre på seg og dette var unnskyldningen vi trengte. De første låtene var han ikke helt på hugget synes jeg. Men fra det øyeblikket han spurte "do you mind if I get a little more comfortable?" og tok av seg skjorten (ingen protest fra publlikum selvfølgelig) var både han og publikum rimelig godt i gang. Jeg skjønte etterhvert hvorfor fyren har suksess hos unge jenter.

Jeg må komme med en liten innrømmelse: Etterhvert så viste Biebern seg om en ordentlig artist med en god porsjon integritet. Han sparket til journalistene (jeg ser hvorfor de "slakter" ham, men han bryr seg ikke). Jeg tror rett og slett at disse journalistene ikke skjønner greia. Som en far som fikk oppleve hvor stort dette var for unge jenter fikk jeg ett annet inntrykk. Selv i en hyperkommersiell setting har han et greitt og nogenlunde ekte budskap som treffer målgruppen. Ikke et vondt ord mer fra min side om Bieber, selv om han ikke er "helt min type". Han fikk stjerne i boka fra en som liker live musikk for å synge, spille kassegitar og trommer live. Denne fyren kommer vi til å se mer til. Believe me! Han var også veldig takknemlig for fansen som har trodd på ham på tross av alle negative skriverier. Han interagerer med sitt publikum, og jeg tror forholdet vil vare en god stund. Kanskje er han en som de unge vil fortelle sine barnebarn om en gang i tiden.

Til journalistene: Hadde jeg skulle underholdt 45000 mennesker som 19-åring hadde jeg også kjørt et velregissert opplegg. Ikke forvent det samme av Bieber i 2013 som en godt innkjørt band når det gjelder impulsivitet.

Når konserten var over merket vi hvor slitne vi var. På vei ut snappet jeg opp et kjapt sammendrag fra en annen norsk far: neste gang vi skal på konsert skal vi ikke bruke hele dagen på shopping først! Bedre kan det ikke sies. Når så mange mennesker skal ut av en arena og samme vei, tar ting tid. Da lengter man veldig til hotellsengen.

Turen med DFDS søndag var en helt annen enn på fredagen. Både passasjerer og båten var mye mer behagelig. De er stor forskjell på Crown Seaways og Pearl Seaways (de 2 båtene som DFDS kjører Oslo - København), hvor sistnevnte har mye bedre logistikk i buffetrestauranten og mer plass til å oppholde seg på.

Oljeboring i Arktis vs innovasjon

Skal man vurdere om det er fornuftig å utvikle teknologi for boring i Arktiske strøk må man se utenfor og bortenfor oljetåka.

Hva har størst risiko økonomisk og miljømessig? Hva er sikker informasjon om fremtidens energikilder:

• Olje- og gassressursene er endelig
• Vi må erstatte oljen som energikilde på sikt
• Fossilt brensel har negativ innvirkning på lokalmiljø og klima.

Hva er den mest usikre informasjonen?

• Hvilke energikilder vil være de viktigste om  50 år?
• Usikre investeringer i forskning (men er de forgjeves?) ¹
• Vil vi klare å utnytte olje- og gassressursene i Arktis?
• Hva vil det koste?
• Klarer vi å håndtere utslipp og ulykker i Arktis? Dette krever ytterligere investering i teknologi.
• Hva om klimaforskerne tar feil og isen vokser igjen
• Hva om klimaforskerne har rett og klimaet blir enda værre?

Satt opp mot hverandre, hva er det beste business caset? Hva er det mest lønnsomme for menneskene? Vil Norge være klar for neste generasjon energikilder eller vil vi sitter igjen med svarteper? Vannkraften blir ikke borte, så vi vil være selvforsynte. Derimot vil vi ikke ha brukt ressursene våre til å

• Løse problemer vi som storforbrukere og produsenter av energi bidrar
• Skape nye inntekter som kan erstatte, helt eller delvis, olje- og gassinntektene.

Vil det være mer riktig å satse gevinsten fra vinnerloddet vårt i det som er fremtiden eller noe som garantert vil ha en endelig slutt? Vil vi satse pengene på noe som har økonomisk risiko med mulighet for miljømessig og økonomisk gevinst, eller noe som har både miljø- og økonomisk risiko og endelig potensial for gevinst?

¹ Det var høy usikkerhet om oljeforekomstene i Nordsjøen da det ble besluttet å bygge ut de første oljefeltene.

Ut på tur

Jeg snappet opp et spørsmål på Twitter om tjenester som har GPS spor for løyper. Med en litt treningsfanatisme i ryggmargen og nerdeinteresser var veien kort til å gjøre litt research.
 
Tjenester

• GPSies.com - treningsløyper i skog og mark med mer. Denne tjenesten har mobil-apps for Android og iOS og bra med GPS-spor i en del områder i Norge. Den vil nok også være hendig for å utforske sitt nærområde og ukjente steder man vil ta turer i. Tjenesten har filter for ulike typer løyper.
• ut.no - Den Norske Turistforenings tjeneste for turer. Har artikler og kalender.
• Google Street View Trekking - Googles Street View satsning på stier og løyper.
• Google Maps (med Google MyTracks). Ikke noen sosial funksjon, men lett å dele tracks via linker og embedding i nettsider.
• Endomondo Sosial funksjon for å dele treningsresultater og følge egen progresjon
• Run Keeper Sosial funksjon for å dele treningsresultater og følge egen progresjon

De ovenforstående tjenestene har forsåvidt endel overlappende egenskaper, men også unike kvaliteter. Prøv ut hva som passer best for deg. Dette er ingen uttømmende liste, så føy gjerne på i kommentarfeltet om du vet om flere.

Bloggeren Martin Bekkelund har bidratt til program på NRK med samme tema, men det ser ikke ut til at NRK har lagt ut dette som nett-tv.

Internett på læringsplanen

Internett er kanskje den største oppfinnelsen mennesket har skapt. Det er en fri global kommunikasjonskanal (fri som i ytringsfrihet, free as in speach) som setter oss i stand til å kommunisere med en stor andel av jordas befolkning. Tim Berners-Lee grunnla WWW som er gjør det enkelt å navigere på internett.

Internett har blitt en integrert del av samfunnet, og utviklingen er ikke reverserbar. Informasjonsflyt båret av internett er grunnleggende for bortimot alt av offentlige og privat vare- og tjenesteproduksjon. Det er den viktigste drivkraften i innovasjon, verdiskaping og samhandling. Den digitale økonomien er langt større enn hva de fleste forestiller seg.

Dermed skulle man tro at elever på videregående skole lærte noe om dette. Men etter et søk på NDLA ser jeg det er mest nettvett (som i og for seg er bra), men lite om hva Internett er, hvordan det virker. (unntak fra regelen: Diskusjonsgrupper på nett, som ihvertfall tar opp et aktuellt tema, men uten å reflektere over menneske-internett)

Dagens oppvoksende generasjon tar Internett mer eller mindre for gitt, mens den eldre (og majoriteten av de som styrer landet) lurer fortsatt på hva som traff dem. Mange godt voksne synes nok Internett er mer skummelt enn nyttig. Våre største media har fått utfordret sine forretningmodeller, og skriver hyppig om alt som er farlig på nett. Jeg mener absolutt at folk skal opplyses om risiki, jeg kritiserer ikke media på for det. Det blir allikevel ubalansert i forhold til nytten nettet har som fri kommunikasjonskanal.

Internett har en viss motstandskraft mot sentral styring, men ikke bedre enn at om myndighetene vil ta kontrollen så kan de det. Vi vil da trolig få et parallellt mørkt nett med det ordinære internett. Det er fullt mulig å nytte internetts infrastruktur til å bygge et nett der myndighetene ikke får innsyn.

Internett er en slags forlengelse av ditt sinn, og det må reflekteres i vårt syn på nettet. Det gjør det mulig for deg å kommunisere med verden med relativt liten innsats. Det gjelder både privat og offentlig. Teknologien skiller ikke på hva som er privat og offentlig, men kan til en viss grad legge til rette for den ene eller andre. Følgen er at man må kunne ha en viss privat sfære på nett, akkurat som man har i det virkelige liv. Om ikke er verdien av Internett sterkt redusert.

Det de 2 avsnittene ovenfor sier er at Internett gjenspeiler menneskene som bruker det. Dersom myndighetene skal "ta kontrollen" over internett, medfører det kun en forflytning av menneskets mørkere sider på internett. Vi som mennesker forandrer oss ikke fordi om myndighetene forsøker å overvåke oss. Tvert om, vi tilpasser oss nye premisser og handler ut i fra det. Da vil Internett som fri kommunikasjonskanal være knekt, samt at de mørkere sidene blir enda mørkere. Jeg tror de mørkere sider av menneskeheten hardner jo mer man strammer skruen.

Burde ikke den oppvoksende generasjon, som skal arve et samfunn hvor Internett er dets blod og nervesystem lære noe om dette? Er skolen innrettet til å lære dem å lære? En konsekvens av en global digital økonomi vil være kontinuerlig læring.

Hvor går din grense for overvåking

På tide å støtte Digitaltpersonvern

Forutsetningen for vedtaket når Datalagringsdirektivet ble vedtatt innført i norsk rett var at innhold ikke skulle lagres. Mens problemene med innføring tårner seg opp vil PST flytte grensen for hva som skal lagres allerede nå.

Fordi direktivet er omstridt og setter personvernet i fare ble det bestemt at dataene skulle lagres sikkert, men det er i realiten ingenting som er sikkert. Det blir som om å bygge en litt større demning og øke fyllingsgraden med ukjent mengde, dvs man har ikke kontroll. PST overser dette og vil fylle på enda mer.


Hadde det vært snakk om en demning man kunne se, og farene var i henhold til naturlovene hadde dette blitt stanset for lenge siden. Så lenge lovgivere og myndigheter ikke har gode nok kunnskaper om hvordan Internett virker, og hva som øker eller minker sikkerhetsrisiki er det som å ha en løs kanon på dekk.